Lone Lunemann Jørgensen studerer retorikk ved Universitetet i Bergen, og er prosjektmedarbeider ved Caritas St. Paul infosenter for arbeidsinnvandrere i Bergen. I det 21. århundret kan det å drive informasjonsarbeid uten bruk av sosiale medier være en utfordring.
Lone administrerer den daglige driften av infosenteret, har ansvaret for de frivillige og er infosenterets ansikt utad. – På senteret driver jeg med praktisk informasjonsarbeid rettet mot de besøkende på senteret, som hovedsakelig er arbeidsinnvandrere fra EØS som trenger hjelp til å orientere seg i det norske samfunnet, forteller hun. Ellers består en stor del av Lones arbeidsdag av å samle inn og holde oppdatert all informasjon som senteret skal formidle. I tillegg til å ha ansvar for den overordnede oversikten har hun også ansvar for opplæring av frivillige.
Alle er ikke på facebook
Lone kan fortelle at kommunikasjonsdelen har vært utfordrende, men at de jobber med å markere seg bedre i Bergen. – Vi har en Facebookside, men det er ikke der vi har vår «kundegruppe». På Facebook har vi ca. 150 følgere, men dette er i hovedsak folk i nettverket, frivillige og andre med tilknytning til senteret. Vi er nødt til å legge til grunn at vår målgruppe ikke sitter på nett og googler seg frem til informasjon på norsk. Caritas som landsdekkende organisasjon er mer aktive på for eksempel Twitter, men vi regner det ikke som effektivt i vårt arbeid da det ikke passer til målgruppen.
Infosenteret blir dermed nødt til å ta i bruk mer tradisjonelle midler for å nå frem. De frivillige får på seg å spre brosjyrer og henge opp plakater. Nettverk med andre frivillige organisasjoner i Bergen blir viktige, da organisasjonene gjerne henvender til hverandre, og bidrar til å spre informasjon på vegne av andre organisasjoner. Også Robin Hood-huset, hvor infosenteret har lokale, har vært viktig for Caritas St. Paul infosenter. Mange får øynene opp for infosenterets arbeid når de oppsøker Robin Hood-huset av andre årsaker.
Uetablert – men språklig mektig
Språk er viktig i informasjonsarbeid. Når målgruppen består av et vidt spekter av nasjonaliteter og språk blir ikke bare godt språk viktig, men også mangfoldet av språk. Infosenteret har derfor infomateriell på engelsk, spansk, polsk, litauisk og rumensk. De frivillige ved senteret behersker til sammen flere av de europeiske språkene. Videre forteller Lone at infosenteret er litt i startgropa når det kommer til informasjon og kommunikasjon. – Det er først nå vi kan være mer aktive. Vi er nye og uetablerte som en del av tilbudet til arbeidsinnvandrere. Alle har hørt om Røde Kors, og ofte om Caritas i sitt hjemland, men de vet ikke at vi finnes her i Bergen, og det er utfordrende.
I tiden fremover planlegger infosenteret å komme mer på banen og vise at de finnes. Neste utfordring blir å spre mer materiell. – Vi har ikke en fastlåst kommunikasjonsstrategi, men det må gjenspeiles at det er vi som står bak infomaterialet. Vi har ingen konsulenter og lager dette selv. Det er grunnleggende informasjonsarbeid med hovedvekt på arbeidsmarkedet, og det skal være informativt og lett å finne frem i. Infosenteret er basert på prosjektmidler, men vi ser det er et besøksgrunlag. I Oslo har Caritas et lignende senter, og de har veldig høye besøkstall. Det er mange som trenger hjelp selv om de ikke vet hvem vi er.
Fysisk informasjon
I ryggen har Lone en styringsgruppe som består av eierne av senteret og folk fra St. Paul Caritas. Styringsgruppa tar avgjørelsene i fellesskap sammen med Lone, som utfører den praktiske delen på hvordan infomateriellet skal være. – Infomateriellet skal være nettopp informativt. Brosjyrene er til for å leses, ikke sees. Plakatene derimot skal sees og gi et inntrykk, og da må tekstmengden begrenses. Fargebruken baserer seg på det uttrykket Caritas har, siden det er Caritas sitt senter. Det skal være lett gjenkjennelig – en merkevare, sier Lone. Hun tilføyer raskt at de ikke er kommersielle, og det derfor ikke blir som med reklame for en privatklinikk eller en fin restaurant. Materiellet må tilpasses både målgruppe og avsender. – Vi vil ikke bruke mye penger på infomateriellet. Jeg hater ikke design, sier Lone og ler, – men vi tror ikke det ville vært strategisk nyttig å bruke profesjonelle og store summer på dette. Det hadde gått utover økonomien på andre områder, og det er det ikke budsjettmidler til.
Lone avslutter med å fortelle at planen fremover er å spre infomateriellet bedre – og dette må gjøres fysisk. – Vi kommer til å oppsøke steder hvor vi tror og vet at vår målgruppe befinner seg, og sørge for at de får tilgang til informasjon om oss der de oppholder seg.
Skrevet av: Kristine Emelie Kvalbukt