En film om en foreldreløs gutts søken etter sine biologiske foreldre. Det er kanskje en historie du har hørt før? Til tross for et litt klisjeaktig plott er det noe fengslende med August Rush, noe det er vanskelig å sette fingeren på.
Filmens fortellerstemme er hovedpersonen selv; Evan (senere August). Evan er en foreldreløs gutt som hører musikk i alt rundt seg. I glimt får en se hvordan foreldrene hans møttes og hvordan det gikk til at Evan ble gitt bort. Når han blir konfrontert med sjansen for å bli adoptert, bestemmer han seg for å rømme fra barnehjemmet for å finne sine biologiske foreldre, overbevist om at musikken han hører vil føre ham til dem. Han ender til slutt opp i New York hvor hans musikalske talent blir oppdaget og utnyttet av en mann kalt Wizard som gir han ett nytt navn; August Rush
Både Evan og foreldrene hans har musikalske gaver. Hans far, Louis, er en ire som spiller gitar og synger i band, mens hans mor Lyla er en kjent klassisk musiker. Det er derfor ikke rart at filmen fokuserer på hvordan nettopp musikken bringer disse tre sammen.
Så hva er det som gjør at denne filmen ikke faller i samme fallgruve som filmer med lignende tema? Jo, nettopp musikken. Musikken har en så stor rolle i denne filmen at handlingen havner i annen rekke.
Verdt å se, om ikke annet for å lytte til tonene.