Forfattar og kommunikasjonsarbeidar

Forfattaren si viktigaste oppgåve er jo å kommunisere med lesaren gjennom litteraturen ved hjelp av språket. Mange trur kanskje at jobben til forfattaren er gjort når ei bok er blitt gjeve ut, og at ein då kan setje seg ned og slappe av. Men i røynda har kommunikasjonsarbeidet då såvidt byrja. Eg har snakka med forfattar, Sunniva Relling Berg om det å vere tilgjengeleg for sine lesarar, media og andre interesserte, og kva ho tenkjer om kommunikasjon mellom forfattar og målgruppe.

Sunniva gav i 2011 ut ungdomsboka Utfor, og kjem i april ut med si andre bok, Beina i gitaren. Til dagleg er ho student ved Universitetet i Bergen kor ho nettopp har starta på sin mastergrad i Digital kultur.

Utan manus
For Sunniva har det å bli kontakta av media blitt ganske vanleg etter utgjevinga av hennar fyrste bok. I april kjem hennar andre bok, noko som sannsynlegvis vil gje ein god del merksemd frå media. Etter å ha vore gjennom dette ein gong før, veit Sunniva meir om korleis ho bør forberete seg, og korleis ho kan handtere pressa.
– Eg veit eg kjem til å få spørsmål om kva det er eg vil uttrykke med boka mi, så det er det viktig at eg tenker over på førehand, men det å snakke om boka mi er veldig naturleg, for det er jo eg som har skrive det som står i ho, fortel Sunniva.
For Sunniva er det viktig å uttale seg på ein mest mogleg presis måte til journalistane, men samtidig ikkje ha ein fast tekst som manus.
– Eg har meir og meir byrja å be om sitatsjekk av journalistane, for det er så lett for at eg kan ha formulert meg uklart eller ha sagt noko som har blitt oppfatta feil. Med ein sitatsjekk er det lett å rette opp i desse feila.

Stor målgruppe
Sunniva er bevisst på å bruke sosiale media og web for å kommunisere med lesarane sine, pressa og andre aktørar. Dette gjer ho blant anna ved hjelp av ei heimeside, som blir brukt som eit kontaktpunkt for dei som vil ha tak i ho, anten det er lesarar som vil gi ho tilbakemeldingar, eller pressa som vil ha eit intervju.
– Sidan målgruppa til heimesida mi er så stor, vil eg at utsjånaden på den skal vere mest mogleg nøytral og enkel, slik at fleire i målgruppa blir nådd, seier Sunniva.
I tillegg til nettstaden, har Sunniva ei Facebook-side kor folk kan kommunisere direkte med ho.

Eg kan sjå nytten av både Facebook og Twitter, men det har blitt meir naturleg å vere på Facebook sidan det er det sosiale mediet eg brukar mest.

– Eg har fått nokre meldingar på Facebook frå lesarar som seier at dei likte boka mi, og det synes eg er veldig kjekt. Slike tilbakemeldingar vil eg jo gjerne at skal kome fram til meg.
Sunniva har også ein Twitter-konto, men den blir ikkje så mykje brukt.
– Eg kan sjå nytten av både Facebook og Twitter, men det har blitt meir naturleg å vere på Facebook sidan det er det sosiale mediet eg brukar mest. Men eigentleg burde eg ha samordna Facebook -og Twitter-kontoane slik at den same informasjonen kjem ut begge stadar, forklarar Sunniva.
På Facebook-sida til Sunniva blir det også lagt ut lenkjer til bloggen hennar. Bloggen er igjen kobla saman med heimesida slik at den får litt aktivitet.
– På bloggen skriv eg litt om e-litteratur, sidan eg studerer det, om skulebesøk eg er på, men også generelt om skriving og lesing. Bloggen er eit fint medium kor oppdragsgivarar kan sjå kva eg held på med, og korleis opplegget mitt er i høve skulebesøk, seier Sunniva.

Tilbake til litteraturen
Når Sunniva er i startfasen av eit nytt bokprosjekt, skriv ho mest for seg sjølv, og tenkjer på kva ho sjølv hadde likt å lese om. Vidare i arbeidet går ho meir nøye gjennom det ho har skrive, og ser på ordbruken i teksten.
– Eg har valt å ikkje skrive så altfor gamaldags nynorsk slik at det ikkje skal vere vanskeleg for unge å lese boka, men også til dømes dei frå austlandet. Eg tenkjer også på at det skal vere driv i det eg skriv, og at det skal vere fengande for ungdom. Dette er viktig i alle bøker, uansett målgruppe, avsluttar Sunniva.