Utdanningsdirektoratet kom denne veka med framlegg til ei revidering av Læreplanen for Norskfaget. Framlegget går hovudsakleg ut på å innføre lågare kompetansekrav i sidemål, samstundes som ein fjernar karaktersetjinga i denne delen av norskfaget. Praktinf-student Britt Kristin Ese, er i harnisk over forslaget som både bryt med norsk språkpolitikk og sunn fornuft. «Ei slik svekking av nynorsken som denne eventuelle endringa vil innebere er ikkje berre ei motarbeiding av eit ynskje om språkleg mangfald, men eit angrep på den norske kulturarva og ei ulukke for heile norskfaget og det norske språksamfunnet.» Ese peikar på at regjeringspartia gjekk til val med lovnad om å styrke nynorsken, og ser ikkje bort frå at det kan verte snakk om eit søksmål retta mot regjeringspartia, men òg mot opposisjonspartia, som har vore like delaktige i å presse fram dette framlegget. Ho viser til Utdanningsdirektoratet sitt framlegg «Styrking av skriftleg hovudmål, svekking av sidemål og endring av vurderingsordningane i norskfaget i samband med revisjonen av læreplanen i norsk», som i fylgje Ese ikkje byggjer på grundig forsking, men på synsing og ei frykt for å ta upopulære avgjersler. 
Kategorier
Språk åpner dører
I dagens samfunn der internasjonal handel, utveksling og turisme er i stadig økning og grensene mellom land etter hvert viskes ut og avstandene blir kortere, ser man nytten av å kunne flere språk. Engelsk er et språk mange mer eller mindre behersker og som oftest er det språket som blir brukt i internasjonale sammenhenger, men på et dypere plan ser man store fordeler ved å kunne flere språk. Tysk og fransk var i Norge nærmest obligatoriske fag i forrige århundre, mens man idag har sett kinesisk, japansk og arabisk gjøre sitt inntog på norske studieplaner. En kommer langt med å kunne forhandle, studere og bestille te på engelsk, men ved å kunne kjøpslå med en araber på et marked i Marokko, lese fransk litteratur fra 1500-tallet eller å forstå de kinesiske gateskiltene i Bejing får man et helt annet syn på og forståelse for kulturen disse språkene representerer. Ved å studere språk lærer man ikke bare å kunne bøye verbet «aller» i fortid og fremtid eller å kunne tegne det japanske tegnet for sushi. Man lærer den andre kulturen å kjenne. Man lærer hvordan samfunnet fungerer, om politikk, økonomi, høflighet, gastronomi, geografi, litteratur og når på dagen det er lov å spise kake. Språk er ikke bare ord. Det er mennesker, kultur og handlinger. Ved å lære seg nye språk lærer man mennesker av andre kulturer å kjenne samtidig som det gir store fordeler i internasjonal sammenheng. Det er lett å tenke at de som ikke har samme kulturbakgrunn som en selv har «feil» verdier, «feil» tro eller «feil» oppførsel. Læring av språk gir en forståelse for verden rundt oss og drar oss ut av den uvitenheten mange av oss befinner oss i. Språk gjør en mer oppmerksom på likheter og ulikheter mellom vårt språk og det fremmede språket, og på ens egen kultur og den fremmede kulturen. Men med dette kommer også en grunnleggende kunnskap om begrepet kultur; det at det ikke finnes en «rett» eller en «gal» kultur, bare forskjellige kulturer.
Kategorier
Utvekslingens utfordringer
I disse moderne tider, hvor verden synes å krympe for hvert tastetrykk vi gjør på internett, er det lett å glemme at verden er et virkelig sted. Nettet kan tilsynelatende gi tilgang til alt vi kan ønske oss av informasjon om steder, mennesker og begivenheter, men ingenting kan måle seg med å dra ut og oppleve dette i det virkelige liv. Universitetet minner oss studenter til stadighet om dette, spesielt ved å anbefale utveksling. Idet vi begynner å studere får vi høre om alle de fantastiske valgmulighetene vi har, og hvor viktig det er med et utenlandsopphold. Utveksling blir nærmest ansett som en naturlig del av studiegangen. Det universitetet glemmer å informere om i sin reklamering for dette, er papirmøllen som utgjør utveksling.
De fleste studenter som har vært et semester eller fler i utlandet vil nok snakke varmt om sine opplevelser og anbefale utveksling til andre studenter. Likevel vil de nok ganske realistisk forberede sine medstudenter på at veien til utlandet kan kreve tålmodighet. Vel og merke har UiB nok av linker på sine nettsider, der det finnes informasjon om søkeprosessen, men det er ikke alltid like enkelt som å følge en oppskrift. Det gjelder å forberede seg på å bli sendt fram og tilbake mellom glasshuset og infosenteret på leting etter det rette sted for å hente ut dokumenter og å levere dokumenter. Er man så heldig å finne en ansatt som synes å vite hvordan søknadsprossessen skal foregå, gjelder det å holde fast ved denne, hvis ikke kan man bli sendt som en sprettball mellom folk som «tror» du skal dit eller dit.
Studenrapporter på UiBs nettsider forteller om utfordringer ved å lete seg fram til fag som kan påføres skjema for forhåndsgodkjenning. Her gjelder det å være forberedt på at ikke alt blir som man har planlagt når man endelig entrer det store utland. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når godkjenninger, politiattester, studievisum, flybilletter, bolig og studielån skal skaffes. Det er mange skjemaer som skal fylles ut, og papirarbeide som skal hit og dit, og flere studenter føler at universitetet kunne vært til mer hjelp med håndtering av dette.
Vel og merke bør ikke universitetet slutte å anbefale utveksling, men kanskje de også bør gi studentene sine en «heads up» når det gjelder søkeprosessen. Er man ikke forberedt på at det blir mye jobb, blir det kanskje lettere å bli skremt vekk i prosessen enn hvis man var forberedt på å få testet tålmodigheten sin. Papirarbeide er det også når man kommer hjem fra utlandet. Da skal karakterer, oppgaver og søknad om endelig godkjenning av fag sendes inn. Når man står midt oppe i alt dette, kan det føles som om man drukner i papirer, men er det én ting studentrapportene viser, så er det at utenlandsoppholdet og opplevelsene man har der er verdt all venting. UiB kan definitivt bli flinkere til å gjøre søknadsprosessen enklere, for er det én ting de har rett i så er det at utveksling er en opplevelse for livet.
Kategorier
Mjau
Som utgangspunkt for min første publiseringstekst på Prakt Info sine nettsider vil jeg skrive kort om katter. Ettersom jeg har forstått, er dette et dyr som står en av faglærerne nært, noe som også er gjeldende i mitt eget tilfelle. Familien min har vært opptatt av dyr generelt, og katter spesielt. Gjennom oppveksten har jeg vært så heldig å hatt syv katter i min familie. Som liten vokste jeg opp med en jentekatt ved navn Småen, og hun ble medlem av familien allerede før jeg ble født. Småen var ikke spesielt liten av vekst, men fikk dette kallenavnet da hun var svært liten som kattunge. Vi fikk glede av å ha henne i familien i 14 år, før hun gikk bort. Året etter fikk vi en ny jentekatt inn i hjemmet, som fikk navnet Nøste (bildet). Nøste ble fort et medlem av familien og sto spesielt nært min bror. Kanskje ikke så rart, ettersom det var han som valgte henne ut. Senere fikk Nøste tre kattunger, alle like skjønne og elskverdige, noe som resulterte i at vi beholdt alle sammen. Kattungene, tre guttepuser, fikk navnet Rudolf, Gråpus og Tigergutt. Alle kattene særegne og spesielle på sin måte. For eksempel hadde Tigergutt sin faste plass i sofaen, og dersom noen skulle komme i fare for å sitte på hans plass, kunne han sende et fornærmet blikk til vedkommende. Gråpus og Rudolf var svært glad i mat, noe som førte til at de var en viss størrelse (noen vil kanskje til og med si at de var enorme). Nøste og kattungene ble henholdsvis mellom 12-15 år. I senere tid har familien fått to nye katter fra Dyrebeskyttelsen i Bergen, Valentino og Helene. Valentino fikk navnet da han ankom mottaket i Jekteviken den 14.februar. Begge kattene er mellom 2-4 år. Etter noen forsiktige måneder i sitt nye hjem, er kattene funnet seg godt til rette i familien.
Kategorier
Amalie Skram
Amalie Skram
«Betro deg aldri til et menneske, for et menneske kan ikke forstå et annet menneske.»Det er i dag 165 år, fem måneder og tre dager siden forfatteren Amalie Skram ble født på Nordnes i Bergen. Det er altså et naturlig tidspunkt for å feire et viktig jubileum og friske opp kunnskapen vår om denne damen.
Da Amalie ble født, 22. august 1846, fikk hun navnet Berthe Amalie Alver, et navn hun selv ikke skal ha vært særlig fornøyd med. Etternavnet vi kjenner henne igjen for i dag tok hun fra sin andre ektemann, forfatteren og dansken Erik Skram (da hun var gift med sin første ektemann, August Müller var hun imidlertid kjent som Amalie Müller).
Amalie Skram er i dag (desverre) mest kjent for sine psykiske problemer, samt den naturalistiske romanserien «Hellemyrsfolket». Amaliedagene og Amalie Skrams hus er bare to institusjoner som har tatt navn etter Skram og som omhandler psykisk helse.
Amalie begynte å skrive etter at hennes ulykkelige ekteskap med Müller var over. Hennes skjønnlitterære debut, Madam Høiers Leiefolk,
ble publisert i 1882. Fra 1887 til 1889 ga hun ut romanene Sjur Gabriel, To venner, S.G. Myre og Afkom, som til sammen utgjør romanserien Hellemyrsfolket. Bøkene handler om folket på Hellemyren og strekker seg over flere generasjoner.
Amalie Skram hadde flere såkalte nervøse sammenbrudd og ble ved flere anledninger innlagt på psykiatrisk avdeling. Romanene Dr. Hieronimus og På St. Jørgen (begge utgitt i 1895) var to romaner som bygget på hennes egne erfaringer fra psykiatrien, og ved å skrive om dette var hun med på å endre psykiatrien i København for 100 år siden.
Skram døde i 1905 i København.
Kilder: wikipedia.org, psykiskhelse.no og ordtak.no
Kategorier
Og vi vender tilbake..
Så er vi i gang igjen. Den eviglange og evigdeilige juleferien er over, og vi vender tilbake til skolebenken igjen som så mange ganger før. Alltid like motiverte og inspirerte til å ta fatt på nye ting. Det er hvert fall det som er meningen. Den eventyrlige julematen ligger nå bare igjen som et minne og litt ekstra sideflesk. Hverdagen kommer, som alltid litt for fort med eget matbudsjett og egen middagslaging. Hva skal vi ha til middag i dag da, mon tro? Ingen har peiling.
Nye skolebøker må kjøpes inn og nytt pensum skal leses. Gjerne alt sammen om man får tid. Og får man ikke det, så får det bare stå til på eksamen. Det er jo lenge til uansett. Ikke før i mai.
Det beste med å komme tilbake på skolen igjen er å få tilbake en normal døgnrytme. Men det er også det verste. Ingen flere sene kvelder, med god samvittighet hvert fall, og ingen flere late morgener midt i uka. Det er hardt og det er brutalt. Likevel får man ikke alltid støtte de få gangene man føler for å klage en smule. Det eneste man får høre da er at vi studenter har det så altfor godt. Ja nyt det så lenge det varer, snart kommer du ut i arbeidslivet. Synes da virkelig at vi arbeider vi studenter også. Nok til å fortjene en øl når kvelden kommer.
Deilig å være tilbake!
Kategorier
Katta-strofe unngått
I går var det en spennende dag for kattepusen min, Selma. Jeg tok henne med til dyrlegen for første gang. Det hele startet med at jeg mandag morgen oppdaget at hun hadde et lite sår under halen sin (på katte-rompa si). Jeg ble ganske forskrekket og ringte straks til Smådyrklinikken for å bestille time.
Tirsdagsmorgen tok jeg og kattekreket buss nr 19 til industrihuset, og var på plass på venterommet i god tid før avtalte time, kl 0900.
Legen var ikke så veldig snill, og Selma ville ikke vise fram såret sitt. Dermed fikk hun en sprøyte med beroligende som gjorde at hun sovnet straks. Dermed kunne legen undersøke såret mens Selma sov intetanende, og jeg ventet tålmodig utenfor. Usikkert nøyaktig hva som foregikk bak de lukkede dørene, men etter 15 min var hun var ferdig «undersøkt».
Det viste seg at det ikke var et alvorlig tilfelle. Hun fikk en honningsalve som jeg skal smøre på to ganger daglig. Problemet med denne salven er at hun slikker det av med en gang, for det smaker tydeligvis veldig godt. Jeg har fått en krave til henne, i tilfelle dette skulle bli et problem, men jeg vegrer meg for å bruke den. Jeg er ganske sikker på at hun er enig med meg i at dette er et inngrep i hennes livsverden som bør unngås for enhver pris. Derfor har jeg besluttet at kraven skal forbli ubrukt inntil videre.
Dersom noen har synspunkter på dette eller erfaringer med bruk av krave på pusekatter, tar jeg gjerne imot kommentarer og synspunkter.
Kategorier
Nyttårsforsetter
Etter nyttår har de fleste bestemt seg for å begynne et nytt og bedre liv. Dette inkluderer i de fleste tilfeller å gå ned i vekt, spise sunnere, mosjonere mer og å få seg en hobby. Min erfaring er at entusiasmen rundt prosjekt «nytt og bedre liv» begynner å dabbe av etter en måned. Idag er det rundt en måned siden nyttår og min entusiasme er, vel, vinglende. Personlig er mitt nyttårsforsett å bli «et nytt å bedre menneske», mer konkret koker det ned til å trene, helst fem dager i uken. Idag er det onsdag, jeg har trent en gang denne uken, så jeg tror ikke at fem økter er så veldig realistisk. Er du som meg så blir du kvalm av tanken på å svette eller bli utslitt, så hva jeg tenkte på når jeg planlagte å trene fem dager i uken vet ikke jeg. Jeg var nok gal i gjerningsøyeblikket.
Det andre alternativet er å gå på en diett. Det er nok ikke et alternativ for meg, først og fremst fordi jeg vil komme i form, og det gjør du ikke ved å gå på diett, uansett hvor mye vi liker å tro det. Ikke en gang lavkrabodietten er noe for meg, bare tanken på å ikke kunne spise brød eller poteter er frastøtende. Jeg kan drikke helmelk og ha så mye smør på skiven min som jeg bare vil likevel, men da bør jeg jo trene. Basert på dette resonnementet ender jeg alltid opp på samme sted, jeg må begynne å trene, for min egen del. Ryktene skal ha det til at du får mer energi av det også, ikke vet jeg, men jeg er aldri så trøtt som etter en treningsøkt.
Nyttårsforsetter er med andre ord, litt irriterende, men likevel motiverende, jeg har trent flere ganger denne uken enn jeg gjorde i hele desember og det er jo en begynnelse. Mitt andre nyttårsforsett, som jeg faktisk begynte på lenge før nyttår var å skaffe meg en hobby, nå er det vel rundt rundt en måned siden jeg la den hobbyen på hylla, så jeg kan vel ikke kalle det et nyttårsforsett. Etter å ha levert bacheloroppgaven min i november fikk jeg det nemlig for meg at jeg skulle begynne å strikke, jeg strikke rundt åtte gryteunderlag og med det var strikkekarrieren min lagt på hylla. Om jeg en gang blir berømt og dør ung blir nok disse gryteunderlagene svært ettertraktet. Grunnen til at jeg la opp som hobbystrikker var at jeg ikke klarte å mestre kunsten å lage vrange masker, en vakker dag skal jeg mestre det også!
Nyttårsforsetter er, mener jeg, ikke noe du må begynne med 1. januar, du kan begynne med de i november, for å tyvstarte, eller i juni når du har tid, det viktigeste er å gjøre noe som er viktig for deg. For meg er det viktig å ikke bli andpusten av å gå opp to etasjer, så jeg trener, eller jeg prøver å trene, men jeg må nok være ærlig å si at det blir aldri fem dager i uken.
Kategorier
Icebreaker
Når man står i beit for ting å si, kan man alltids ty til en fun fact:
– Det er forbudt å fiske fra halsen til en sjiraff i Chicago
– Hurdal kommune består av 90% skog
– Katteurin lyser i ultrafiolett lys
– Boksåpneren ble funnet opp 48 år etter hermetikkboksen
– Kjempepandaen er det pattedyret som har størst tenner, og har kun ett ansiktsuttrykk
– Ordet «sjokolade» kommer opprinnelig av ordet «xocolatl» på nahuátl, aztekernes språk, som betyr «bittert vann»
Kilder:
http://nrkp3.no/radioresepsjonen/forum/list.php?6
http://ros2379.wordpress.com/quite-interesting-facts-2/
Kategorier
Flott skiføre over Vidden
Det er sjelden disse tre fenomenene skjer til samme tid i Bergen: sol, søndag og snø på Vidden. Sist søndag var et slikt sammentreff, og da er det bare en ting å gjøre: Hente fram skia og hive seg på Ulriksbanen (for de som ikke gidder å gå opp)! Jeg hadde planlagt å lese og rydde og gjøre andre fornuftige ting denne søndagen. Så er det slik at jeg har stuevindu som vender mot Ulriken og Vidden, og jeg innså snart at jeg ikke kom til å klare å sitte stille inne på en sånn dag.
Det var mange som hadde tenkt det samme, og det var mange skispor som var tråkket opp fra Ulriken og innover. Stort sett var det myk snø å labbe bortover på, men man måtte også passe på avblåst is og noen steiner som stakk opp. De aller fleste med brukbare skiferdigheter kommer seg lett over på en slik dag, om enn med noen blåmerker.
Nå er det bare å håpe på at snøen får ligge en stund i byfjellene, slik at de som ikke vare ute på denne søndagen får flere muligheter. Turen over hele vidden tar ca 4 timer, avhengig av vær og føre.
Tips! Dersom du ikke har utsikt fra stuevinduet, kan du sjekke snøforhold på Ulriken på BTs webkamera. Husk også å sjekke værmelding!
God tur!
Bilde: Illustrasjonsbilde fra Fløyen. Krediteres *JRFoto*