Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Praksiserfaring på UiB

Praksiserfaring på UiB? Ja, du hørte riktig! Faget heter ”Praktisk informasjonsarbeid”, og inneholder 5 uker utplassering i en bedrift, i tillegg til undervisning og praktiske skriveoppgaver. Før praksisperioden blir elevene drillet i ulike former for kommunikasjon- og informasjonsarbeid. Faget fremstår som relevant for videre arbeid innen sektoren, og forelesere med faglig ekspertise underviser og engasjerer.

Ida Sekanina (Foto: Facebook)

Ida Sekanina tok ”PRAKTINF” som valgfag i 5.semester i sin bachelorgrad i Medievitenskap. Hun anbefalte meg å ta dette faget, med varme ord om praksiserfaring. Derfor har jeg med nysgjerrighet spurt mer utdypende om selve praksisperioden.

– Hvor var du i praksisperioden?

Med Idas interesse for film og kultur omtaler hun praksisplassen som midt i blinken.

– Jeg hadde min praksisperiode i Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), en praksisplass jeg følte var relevant for både min utdannelse og interesseområder. Ordinært skal man ha 75 timer praksis fordelt på fem uker. Men siden BIFF ikke kommuniserer noe særlig utad etter at festivalen er over, gikk min periode over tre hektiske uker.

– Hvordan løste dere dette?

–  Jeg jobbet stort sett mellom fire og fem dager i uken, som regel i syv timer. Utover denne ordinære arbeidstiden, deltok jeg også i mye festligheter på kveldstid sammen med andre ansatte og gjester. Det ble litt pensum å ta igjen etter de tre ukene, men det var verdt det.

– Hva ble dine arbeidsoppgaver i perioden?

Det var første gang BIFF var med i UiBs praksisopplegg forrige semester. Videre forteller hun at dette skapte litt startvansker.

– Jeg tror både arbeidsgiver og meg var litt usikre på hvordan vi skulle løse det i starten. Men dette tok seg raskt opp, og jeg fikk straks nok å henge fingrene i. Jeg kontaktet både Bergen kommune og Fylkeskommunen for å skaffe oppdaterte adresselister, og sendte ut invitasjoner til disse. Deretter jobbet jeg litt med nettsidene. Min hovedoppgave ble imidlertid akkrediteringen. Jeg la inn gjester, presse og ansatte i festivalens system og trykket kortene. Da BIFF endelig gikk av stabelen, stod jeg i akkrediteringsboden på Hotel Norge. Der tok jeg i mot gjester og overleverte kortene deres. Her arbeidet jeg mye med de frivillige, og hadde fast post i boden for å lære dem systemet etter hvert som de ble stasjonert sammen med meg.

– Følte du at du fant din plass i arrangementet og med de ansatte?

– Alt i alt syns jeg praksisperioden min fungerte strålende. Jeg opplevde at jeg ble godt tatt imot og samarbeidet med de ansatte gikk smertefritt. Jeg er takknemlig for at de ga meg såpass mye ansvar som de faktisk gjorde gjennom praksisperioden.

– Hva føler du at du sitter igjen med av utbytte og erfaring?

– I ettertid sitter jeg igjen med et utvidet kontaktnett, god arbeidserfaring og nye venner. Jeg kom jo egentlig litt sent inn i festivalarbeidet. Jeg begynte to uker før BIFF gikk av stabelen. Da var programmet fastsatt og katalogen på vei i trykken. Så jeg har ikke fått erfart hvordan de som faktisk er fast ansatt i BIFF arbeider utenom ukene rett før festivalen starter. Jeg har derimot fått et godt inntrykk av hvordan man jobber under festivalen, hvilke utfordringer som kan dukke opp og hvordan man kan løse dem på best mulig måte.

– Har du hatt mer kontakt med BIFF i ettertid?

Ida forteller at hun har hatt lite kontakt med BIFF etter endt praksis, men at de har avtalt og prates igjen i mai. Da er hun ferdig med sin bachelorgrad og vil vurdere mer samarbeid. Hun er veldig takknemlig for tiltroen hun følte hun fikk.

– Jeg følte absolutt at jeg ble satt i arbeid, og at de la ansvar på meg ovenfor arbeidsoppgavene jeg ble satt til å utføre, avslutter hun.

Jeg takker Ida for ytterligere informasjon. Etter dette ser jeg frem til mine praksisuker, og har tro på stort utbytte, og god og generell erfaring.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Læring via praksis

 «Praktisk informasjonsarbeid» er et unikt emne ved UiB, nettopp på grunn av tilbudet om læring gjennom praksisarbeid. Faget er i stor grad rettet mot arbeidslivet, og undervisningen består av informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Flinke forelesere inspirerer og motiverer studentene til å yte sitt beste.

Selv etter en bachelorgrad i spansk, en i utviklingsstudier og en mastergrad i sosialantropologi, valgte Hildur Thorarensen å ta det populære faget ved HF-fakultetet. Jeg har tatt en prat med Hildur, for å høre hvordan hun opplevde praksisperioden.

 

Praktisk informasjonsarbeid

– Hvorfor valgte du å ta «PRAKTINF» etter mastergraden i Sosialantropologi?
– Etter at jeg var ferdig med masteren begynte jeg å søke jobber, men de fleste jobbene jeg ville søke krevde arbeidserfaring, og da tenkte jeg at PRAKTINF var et fint sted å begynne på grunn av praksisperioden. Jeg visste også at det som regel kan ta litt tid å få jobb etter avsluttet master i sosialantropologi. Derfor tenkte jeg at det kunne være kjekt å bruke jobbsøker-tiden til å lære noe nytt, og i tillegg få litt arbeidserfaring. 

Praksis i en bedrift

 Hildur forteller at hun ble sendt til EWOS i Bergen, en fiskefôr-produsent med avdelinger i Norge, Skottland, Canada og Chile. Selv om hun var skeptisk i begynnelsen, siden hun ikke hadde noe forhold til fagfeltet, skjønte hun etter hvert at det var erfaringen med kommunikasjonsarbeid som var det viktigste. Hun legger til at man lærer utrolig mye uansett hvor man blir plassert.

– Hvordan ble du tatt imot av bedriften?
– De tok veldig godt imot meg. Det er en ganske stor bedrift, men kommunikasjons «avdelingen» er relativt liten, og de to jeg skulle forholde meg til var ganske opptatte store deler av tiden. Dermed måtte jeg klare meg en del på egen hånd i begynnelsen, men jeg lærte veldig mye, og alle var veldig hyggelige.

 

– Fikk du tilbud om jobb da du var ferdig med praksisperioden?


– Ja, mot slutten av praksisperioden spurte de om jeg kunne tenke meg å fortsette der som ringehjelp. Delvis ville de kompensere for at jeg hadde fått så liten oppfølging i starten, og delvis fordi de trengte ekstra hjelp på kontoret. Det passet jo veldig fint for meg å få jobb der, siden jeg uansett var på jakt etter en mer relevant jobb enn den jeg allerede hadde på sykehjem. Så etter praksisperioden jobbet jeg der et par dager i uken.

Oppgaver og relevans til studier

I bedriften var oppgavene ganske varierte, forteller Hildur. Det var hovedsakelig korrekturlesning og arbeid med en billeddatabase, men grunnet en media-sak bedriften ble involvert i ble det også en del kommunikasjon med leverandører i Latin-Amerika. I og med at bedriften har kontorer i Chile, fikk Hildur jobbe med et felles internt nyhetsskriv.  Spansk-kunnskapene ble da benyttet, og hun jobbet en del med oversetting. Gjennom bedriften fikk Hildur lære mye nytt, både generelt i forhold til kommunikasjonsarbeid innad og utad, og mer spesifikt i forhold til for eksempel webpublisering. 

– Hvilke studenter vil du anbefale å ta dette faget?
– Egentlig alle! Det er et veldig spennende og lærerikt fag, og ikke minst nyttig for dem som er i gang med jobbsøking. På en måte skulle jeg ønske jeg hadde tatt det tidligere, for eksempel mellom bachelor og master, slik at jeg allerede hadde hatt denne arbeidserfaringen å vise til når jeg begynte å søke jobb etter master.

Jobb etter studiene

 I januar begynte Hildur som rådgiver hos Personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Oppgavene består av å gi informasjon og veiledning om personvern i forskning til forskere og studenter, og i tillegg vurderer hun forskningsprosjekter ut fra etiske og juridiske retningslinjer.

Kategorier
Aktuelt: Allment

The Argentinian Dream?

Er Argentina blitt den nye «american dream» for spanjolene?

 
I forrige uke var det flere nyhetsoppslag om Argentina som det nye innvandrerlandet for spanjolene. I følge BBC mundo har det skjedd et rollebytte og Spania er nå blitt slik Argentina var i begynnelsen av år 2000. Det er selvfølgelig ingen nyhet at Spania er i økonomisk krise. I januar 2012 ble det registrert høyest arbeidsledighet i Spania siden 1997 [1]. Men er Argentina, som jeg kjenner til som et land med høy arbeidsledighet og politiske problem, blitt forvandlet til et velstående, økonomisk voksende land?

I 2002 var situasjonen veldig annerledes. Argentina opplevde en av sine verste økonomiske kriser og mange argentinere emigrerte til Spania. I 2008 opplevde Argentina igjen en kraftig nedtur på grunn av finanskrisen, og enda flere argentinere reiste til Spania. Nå som Spania sliter økonomisk, kan det hende at den store innvandringen forverrer situasjonen i Argentina, eller bremser en positiv utvikling?

Selv om Argentina har hatt en jevn økonomisk vekst siden 2003, (bortsett fra kriseårene 2002 og 2008), tror jeg ikke situasjonen er så positiv som BBC mundo framstiller det [2]. De har intervjuet flere spanjoler som opplever at det er enkelt å skaffe seg jobb i Argentina. Vi får høre et par solskinnshistorier, men de fikk meg til å undre over om det virkelig er blitt enklere å få seg jobb i Argentina. Jeg kjenner til flere argentinere som fortsatt går arbeidsledige, eller må ha to til tre ulike jobber for å få nok inntekter, og de ser heller ikke så lyst på Argentinas fremtid.

Nyheten fra BBC mundo ble også publisert i den argentinske avisen La nacion, og det har kommet enormt mange negative kommentarer fra argentinske lesere. Blant annet at BBC mundo framstiller et langt mer positivt bilde av Argentina enn det som er reelt og at argentinerne selv trenger de få jobbene som finnes [3].

Den økonomiske rådgiveren Jorge Marinéved den spanske ambassaden i Buenos Aires sier til La nación at den spanske immigrasjonen har flere ulike årsaker. Han hevder at språkbarrieren faktisk er en av de viktigste. Spanjolene har ingen naboland med samme språk som de kan flykte til, og ser da en mulighet ved å dra til det amerikanske kontinentet, og det landet som minner dem mest om Europa er Argentina. Videre hevder Mariné at det slettes ikke er så mange ledige arbeidsstillinger i Argentina som spanjolene tror, og lønningene er langt dårligere enn i Europa [4].

Jeg tror det er viktig å se på konsekvensene til til den spanske innvandringen. Et land i økonomisk krise flytter til et land som nettopp er kommet seg ut av en økonomisk krise. Selv om Argentina sin situasjon har bedret seg noe de siste årene, er det trolig altfor tidlig å si at den utviklingen kommer til å fortsette. Høyutdannede spanjoler som kommer til Argentina kan være en ressurs for landet, men de kan også fort utkonkurrere argentinere med lignende utdanning, fordi i Argentina blir det sett på som attraktivt å ha en utdanning fra Europa. Utfordringen tror jeg heller vil være for unge argentinere og de som ikke har høy utdanning. Det er sannsynlig at det er mange unge spanjoler som reiser til Argentina da de representerer en stor del av arbeideledighetsgruppen i Spania. Det er allerede et stort gap mellom fattige og rike i Argentina, og jeg tror det er lett for at spanjolene kun ser glansbildet av landet.

Det blir spennende å se hvordan situasjonen vil utvikle seg, og vi får bare krysse fingrene på at det ikke blir flere rollebytter mellom Argentina og Spania i nærmeste framtid.

Kilder:

[1] http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Europeere-og-amerikanere-strommer-til-Argentina-6752364.html#.TyfFKfnW5Hs

[2] http://www.bbc.co.uk/mundo/noticias/2012/01/120116_argentina_extranjeros_refugiados_crisis_vh.shtml

[3] http://www.lanacion.com.ar/1444228-los-refugiados-de-la-crisis-mundial-que-se-van-a-vivir-a-la-argentina#comentar

[4] http://www.lanacion.com.ar/1322227-espanoles-bienvenidos-en-la-argentina 

Kategorier
Aktuelt: Allment

STREEP GIR JERNET

Meryl Streep gir jernet i rollen som Jernkvninnen, men filmen i seg selv lever ikke opp til skuespillerprestasjonen.

FilmplakatTorsdag 2. februar åpnet Bergen Filmfestival. Festivalen varer til 9. februar og baserer seg på et utvalg av 14 nye filmer som Bergen Kino mener er blant vinterens ’kvalitetsfilmer’. Første film ut var Jernkvinnen, der Meryl Streep har rollen som Margaret Thatcher.

Tilstede på kinoen, for å holde introduksjonstale til festivalens første film, var ordfører Trude H. Drevland. Naturlig nok snakket hun om kvinnelig lederskap. Hun refererte til Thatcher som en ”elsket, fryktet, hatet og respektert statsleder”.

”Ingen seiler gjennom livet som leder uten skrammer og sår”, sa Drevland.  Dette er én ting, men at filmen tar utgangspunkt i dagens Thatcher er underlig. Når Thatchers gjennomgående motto i filmen synes å være: ”What we think, we become.”, er det vanskelig og sårt at rammen for filmen er en senil, forvirret gammel kvinne. Dette utgjør en ekstrem kontrast med den ’Jernkvinnen’ som filmens tittel påkaller.

De siste årene har brakt med seg filmer som The Queen og Kongens tale, som har tatt en nærmere titt på noen av Storbritannias ledere og deres utfordringer. Jernkvinnen handler i utgangspunktet om et menneske som ønsket å gjøre noe med samfunnet i stedet for å sitte passivt på sidelinjen. Den viser hvordan Thatcher, som kvinne, måtte stå på for å bli hørt. Det var, som Drevland også påpekte, ingen enkel sak å vinne fram i et konservativt, mannsdominert parti, i et svært tradisjonsbundet samfunn. Dette gjør Thatchers historie veldig interessant. Det gjør også filmen verdt å se. Men selve måten historien blir fortalt på bærer ikke samme eleganse som The Queen og Kongens tale.

Gjennom retrospektive, dog ikke kronologiske, øyeblikk i Thatchers sinn utspilles historien om hvordan ubetydelige miss Roberts blir til Margaret Thatcher, senere statsminister og baronesse. Filmens presentasjon av kjærlighetsforholdet mellom Thatcher og hennes mann er vakker, og kanskje har dette vært et forsøk på å vise flere sider av Thatcher enn bare jernfronten.

Meryl Streep gjør en fantastisk og overbevisende rolle. I øyeblikk er det lett å glemme at det faktisk ikke er Thatcher selv som befinner seg på filmlerretet. Med andre ord er det lite tvil om at Streep fortjener sin Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle, og Oscar-nominasjonen i samme kategori, men filmens form i seg selv lever ikke opp til hennes dyktige skuespill.

Det er problematisk at skillet mellom fakta og fiksjon er så svakt i filmen. I det ene øyeblikket har filmskaperne valgt å skildre hva som foregår i Thatchers senile sinn og i det neste øyeblikk vises klipp fra ekte nyhetsreportasjer. Spennet mellom spillefilm og dokumentar, som i utgangspunktet bør være stort, lever i et sammensurium i denne filmen. Dette skaper ubalanse i historien og ubestemmelighet i filmens sjanger og motiv. Om en spillefilm skal nærme seg dokumentar må den også kunne påta seg å skape et mer nyansert, kritisk og problematiserende bilde til ’protagonistens’ avgjørelser, framfor å bruke tiden på å framkalle empati for et aldrende menneske.

Jernkvinnen er en film vel verdt å se, kanskje ikke på grunn av ekstraordinær historiefortelling, men mest på grunn av vanvittig dyktig skuespill og en interessant historisk skikkelse.

(*bildet er hentet fra bergenkino.no)

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

«Aktuelt Faglig» – Hvem er vi?

Bak fra venstre: Monica, Gjertrud og Marie. Foran fra venstre: Elin, Linn Sofie, Ingvill, Britt Kristin og Rebekka Celin

 

 

 

 

 

 

 

Et nytt semester er påbegynt og 16 spente studenter møtes til forelesning. Vi som er så heldige og tar kurset Praktisk Informasjonsarbeid, skal vite at vi er håndplukket, påpeker faglærer. Som en del av undervisningsopplegget skal vi drive nettstedet PraktInf, og våres oppgave er å holde oss oppdatert på det faglige perspektivet. Hvem er så vi i Redaksjonen «Aktuelt Faglig»?

«Aktuelt Faglig» består av åtte jenter, som tilsammen utgjør en mangfoldig gruppe. Det geografiske omfanget på redaksjonen er spredt, fra Oslo i øst til Bergen i vest. De fleste av oss kommer fra Vestlandet, mens enkelte har hjembyen sin på Østlandet. Alle i redaksjonen er i 20-årene, nærmere bestemt mellom 21 og 28 år.

Når det gjelder utdanning har vi ulike akademiske bakgrunner. Noen av oss kommer fra Humanistisk fakultet og har blant annet sitt utgangspunkt i studier innenfor språk- og kommunikasjon og litteraturvitenskap, mens andre kommer fra Samfunnsvitenskapelig fakultet med medievitenskap og sosialantropologi som fordypningsfag. I løpet av studiene har tre av oss også vært på utveksling, i henholdsvis Frankrike, Italia og Kina.

Interessene våre er også mange og varierte. Noen er opptatt av litteratur og språk, mens andre er interessert i teater, film og musikk. Enkelte er interessert i sport, mens andre gjerne søker reiseopplevelser og forskjellige kulturer. Til tross for ulikheter, er alle enige i motivasjonen i faget: Vi ønsker alle å lære mer om kommunikasjonsarbeid og ser alle frem til en spennende praksisperiode.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Returavtale med konsekvenser

Nathan Eshete (6). Foto: Skjalg Ekeland (BA)

Bergensavisen (BA) har siden november fulgt seks år gamle Nathan, født og oppvokst i Norge, og hans etiopiske foreldre. Familien har fått endelig avslag på søknaden om asyl, og Nathan står nå i fare for å tvinges ut av landet han kjenner som sitt hjemland.

Nathans foreldre kom til Norge for ti år siden, og har jobbet og betalt skatt til den norske staten frem til januar 2011. Da fikk de avslag på søknaden om asyl, og mistet de arbeidstillatelsen. Frem til januar 2012 har familien vært ”ureturnérbar”, fordi norske myndigheter ikke har hatt utleveringsavtale med Etiopia. I november sier Nathans pappa, Asfaw Eshete, til BA at det ikke blir aktuelt å reise tilbake til Etiopia. Det er alt for farlig [1].

I bladet Bistandsaktuelt uttrykker norske myndigheter bekymring for medlemmer av den politiske opposisjonen i Etiopia. Landet regnes nå for å ha gått fra å være et demokrati til å være et autoritært regime. Regimet har innført lover som begrenser media og sivilsamfunnet

frihet, og regjeringen skal ha slått hardt ned på opposisjonell aktivitet. Spesielt utsatt er den etniske gruppen oromo, som i følge Human Rights Watch (2011) har fått 200 av sine medlemmer fengslet [2].

26. januar i år undertegnet statssekretær i Utenriksdepartementet Torgeir Larsen og representant for de etiopiske myndighetene Berhane Gebre-Christos en avtale som både åpner for støtte til frivillig retur og tvangsretur for etiopiske asylsøkere som ikke får beskyttelse av den norske stat. Den nye avtalen trådte i kraft samme dag, og asylsøkere kan tvangsutsendes fra og med 15.mars 2012 [3].

Rune Berglund Steen på vegne av Antirasistisk senter uttrykker bekymring overfor den nye avtalen: ”Vi er dypt bekymret for at omfattende tvangsreturer til det etiopiske diktaturet kan bli en menneskerettslig katastrofe”, sier han til NRK, 27.01.12. Returavtaler er vanlig praksis i asylssystemet, men i dette tilfellet er situasjonen en annen, mener Berglund Steen. Etiopiske asylsøkere vil bli tvangsreturnert til det samme diktaturet de flyktet fra, et diktatur Berglund Steen kaller ”et illegitimt regime som begår omfattende menneskerettsovergrep mot egen befolkning”[4].

Returavtalen har stor betydning for sikkerheten til Nathan og familien hans, som tilhører den etniske gruppen oromo. Blir de tvangsutsendt, frykter foreldrene at de på nytt kan vente fengsling og tortur [5]. Heldigvis er ikke alt håp ute for familien: justisminister Grete Faremo har varslet at hun vil gjennomgå hele asylpolitikken for barn. Nathan og 400 andre barn håper at sakene deres vil fryses inntil stortingsmeldingen om barn på flukt er ferdigbehandlet. Hvis asylpolitikken for barn endres, er det mulig at Nathan og familien vil kunne fortsette å bo i Norge.

 

Kilder:

[1] Bergensavisen, 2011. ”Nathan
(6) skal kastes ut av Norge”. Publisert 06.11.11. URL: http://www.ba.no/nyheter/article5797624.ece

[2] Bistandsaktuelt, 2011.
”Norsk bekymring over etiopiske overgrep”. Publisert: 20.10.11. URL: http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/norsk-bekymring-over-etiopiske-overgrep

[3] UDI, 2012. ”Frivillig returprogram –
Etiopia”. Publisert 26.01.12. URL: http://www.udi.no/Nyheter/2012/Frivillig-returprogram—Etiopia/

[4] NRK, 2012. ”Vi har inngått en avtale med
et diktatur”. Publisert 27.01.12. URL: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7971112.

[5] Bergensavisen, 2012.”Nathan (6) kan
rammes av ny avtale”. Publisert 26.01.12. URL: http://www.ba.no/nyheter/article5901233.ece

 

 

Kategorier
Ymse informasjon

Offentleglova – til demokratiets beste?

Flere ansatte i offentleg sektor har beklaget seg over at ambisjonene bak Offentleglova er for store.
Det hevdes at målsetningen med gjennomsiktighet i offentlig sektor og forvaltning går på bekostning av andre viktige oppgaver. Særlig er offentlige etaters plikt til å vurdere merinnsyn i dokumenter unntatt offentlighet tidkrevende. Krav fra media om merinnsyn i slike dokumenter er hyppige. I enkelte tilfeller er det nødvendig å sile ut taushetsvernet informasjon. Det er særlig viktig å luke ut taushetsbelagte opplysninger om personlige forhold og forretningshemmeligheter. Videre er dokumenter som vurderes som organinterne unntatt innsyn. Dette kompliseres ytterligere av at Sivilombudsmannen og offentlige organer ikke alltid er enig om hva som gjelder som ett organ.

Kategorier
Ymse informasjon

Turister og «mellomstore» personer til topps

 

Fløibanen er en av Bergens mest populære turistattraksjoner. Turen opp er ofte lagt inn i et guidet opplegg for turister, fra tidlig vår til sen høst.  Turistene strømmer fortsatt  til fra alle kanter i Europa og andre verdensdeler, til tross for eurokrisen. Cruiseskip er det hyppigste fremkomstmiddelet, og her kan det se ut til at mange  legger igjen vettet sitt før de tar runden rundt i byen. Fløibanen er likevel ikke ment kun for turister, den blir også benyttet som transport av mellomstasjonspassasjerene, også forvekslet med «mellomstore» personer fra forkortelsen «mlm.st» på prislisten.  Det 320m høye fjellet har mange naturopplevelser å by på, både for store og små. I billettluken kan man få utdelt oppgavehefte til sommerens skattejakt. I tillegg tilbys det turkart over de mange stiene som går på kryss og tvers. På fløyen finnes det flotte aktiviteter utendørs for hele familien, så da er det bare å vente på opphold!

Kategorier
Ymse informasjon

Tangomusikkens verden

http://www.youtube.com/watch?v=8dStp5hq294

Hva er god tangomusikk?  I argentinsk tradisjonell tango danses det ofte til klassiske tangotoner som for eksempel Carlos Gardel, Aníbal  Troila, Astor Piazzolla o.s.v.  Men er den tradisjonelle musikken det viktigste ved selve dansen? Det kan virke som at tangomiljøet er todelt i denne debatten.  Noen mener at selve dansen er død uten de tradisjonelle tonene fra instrumentet bandoneon eller fra kjente sangstemmer, mens andre mener tangoen får nytt liv ved å kombinere den med ny og moderne musikk.  Kan tango til rytmisk jazz eller hip hop nå ut til et større og kanskje yngre publikum? Kanskje kan tango få en  renessanse i norsk samtid om musikken følger samtiden også.  Argentinere sier at selve tangoen kommer ikke fra  bena, men fra omfavnelsen og hjertet. Så lenge musikken betyr noe for deg kan du danse til alt.

http://www.youtube.com/watch?v=hc24aKZZzfU&feature=related

Kategorier
Aktuelt: Allment

Opningsmøte!

I kveld klokka 18.30 har du moglegheit til å møte Hans-Wilhelm Steinfeld og Frank Aarebrot. I tillegg kan du få høyre Bergen Filharmoniske Orkester sin versjon av Skjebnesymfonien. Alt dette skjer i Grieghallen. Det er nemleg Studentersamfunnet sitt opningsmøte og temaet er Putins Russland. Kjenner du deg lite oppdatert når det kjem til presidentvalet i Russland, så er dette noko for deg. Dersom du er oppdatert på valet, er dette også noko for deg. Steinfeld, som for tida er korrespondent i Moskva, er komen til Bergen for å samtale med vår kjære, statsviter og valgforsker, Frank Aarebrot. I følgje facebook skal 443 delta, og dersom alle i praktinf møter opp, blir vi godt over 450. 

Vel møtt!

Foto: Mark Rain