Praktisk informasjonsarbeid

Jeg rullet ned passasjervinduet, og bjeffet at hun måtte få lys på sykkelen! Hjertet mitt føltes som det var i halsen min. Jeg skalv både av sinne og frykt for hennes sikkerhet.

Det var en helt vanlig høstkveld i 2011 – mørkt med litt regn i luften, og litt etter kl.20.  Jeg var på vei fra Melkeplassen til Haukeland, en kjøretur jeg gjør minst to ganger i uken.  Det skulle vært en helt vanlig kjøretur, men på vei forbi Kiwi butikken på Hamrehjørnet oppdaget jeg to ustødige tenåringsjenter på sykkel.  De hadde vært og handlet på Kiwi.  Med pose i hånden syklet den første jenten på fortauet. Hun krysset veien ved å sykle over fotgjengerfeltet, mens den andre «syklisten» kunne ikke bestemme seg for om hun skulle bruke fortauet eller veien.  Hun valgte veien, og syklet ustødig foran meg mot fotgjengerfeltet.

Ingen av jentene brukte hjelm eller lys, og begge var selvsagt mørkt kledd.  Jeg bestemte meg for å kjøre veldig sakte.  Jenten kom sikkert til å krysse veien foran meg uten varsel, eller falle av sykkelen mens hun kranglet med posen hun hadde hengende fra håndleddet. Jeg hadde ikke lyst til å treffe henne med bilen.  Sjåføren bak meg viste sin utålmodighet ved å kjøre farlig nært, og da klikket det for meg.

Jeg rullet ned passasjervinduet, og bjeffet til henne at hun måtte å få lys på sykkelen! De få sekundene fikk hjertet mitt til å banke hardt, og jeg skalv både av sinne og frykt.  Hun så på meg sjokkert, og syklet over fotgjengerfelt mens jeg stoppet. For så å snakke med venninen sin på den andre siden, sikkert om hvor slem jeg var.

Jeg kjørte videre, og fikk opp farten igjen og fikk øye på flere syklister.  De fleste var ungdommer eller yngre voksne mennesker, og de kjørte inkonsekvent på fortauet eller veien – den ruten som passet dem best.  Av over tjue syklister den kvelden syklet tretten uten lys, selv om det var mørkt. Av de som hadde tatt i bruk lys, så var de fleste brukt feil.

Er syklister udødelige?

Jeg får inntrykk av at syklister tror de er udødelig, og at det er kun bilistenes og fotgjengers sin jobb å passe på i trafikken.  Bare i forrige uke opplevde jeg en godt voksen mannlig syklist som krysset foran meg i meget høyt fart fra det ene fortauet til det andre. Han fant plutselig ut at han skulle benytte fortauet på den andre siden av veien, og jeg måtte bremse for å ikke treffe ham. Hver gang jeg går over Puddefjordsbroen flyr syklistene forbi meg og andre med så høy fart at det oppstår dragsug så en nesten snurrer rundt. Jeg blir ofte vettskremt av stille men akk så farlige «råsyklister» som kommer susende bakfra.

Vegvesen viser veiens regler

Statens Vegvesen har klare regler for hvordan syklistene skal oppføre seg i trafikken, og hvilket utstyr som er påbudt på sykkel.  Syklister er påbudt å ha refleks, lys foran og bak, og refleksvest på seg mens de sykler i mørket.  Lysene må være festet på sykkelen, ikke på hodet eller ryggsekken som så ofte sees, og lysene må brukes når det er mørkt både i veien og på fortauet.  Lyset foran skal ikke være blinkende men fast, og det skal være hvitt eller gult.  Rødt lys bak kan være blinkende, men da må lyset blinke minst 120 ganger per minutt.  I tillegg skal syklistene og bilister ta hensyn til hverandre.

Tolv syklister for mange

Syklistene er faktisk ikke udødelige.  I følge Statistisk Sentralbyrå mistet tolv syklister livet i trafikkulykker i 2011, et tall som etter min egen mening er tolv for høyt.  Tallet av skadete syklister har gått stadig ned siden 2001, fra 796 i 2001 til 527 i 2011, men antallet drepte har ikke synket.  Jeg tenker av og til på jenten jeg kjeftet på i fjor, og lurer på om hun har fått lys på sykkelen sin.  Jeg tviler på det, og jeg tror jeg ble fort glemt av henne.

Jeg oppfordrer alle syklistene til å bruke lys, ta mer hensyn til andre trafikantgrupper, og ikke minst kjøpe hjelm.  Det mest overraskende er at hjelm ikke er påbudt av Statens Vegvesen, noe som beviselig redder liv når trafikkulykker skjer. Den evige «krigen» mellom bilister, syklister, og fotgjengere forsvinner ikke over natten, men syklistene kan hjelpe ved å bruke riktig utstyr så bilister kan ta hensyn.  Da får bilistene en ting færre å klage på, og syklistene bidrar til tryggere veier for alle. Ingen vil kjøre på syklister heller.

Kilde:

http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Transport/Syklist/Krav+til+sykkelen

http://www.ssb.no/vtuaar/tab-2012-06-01-02.html

Min egen 15års erfaring som bilist

Klokken er passert tre en fredagskveld og jeg er en smule bedugget. Utestedene er stengt for natten og vennene jeg skulle på nachspiel med er borte vekk. Lommeboken er skrapet for penger. Ikke har jeg batteri på telefonen heller. Kveldens eventyr er tydeligvis over. Det er bare å komme seg til sengs. Ustødig på de altfor høye helene går jeg over Torgalmenningen. Det er ikke lange veien hjem, jeg skal bare opp på høyden. I den samme gaten som en gutt ble ranet i starten av september.

Det knyter seg i magen, og jeg tenker på alle voldtektepisodene som har skjedd i Bergen denne perioden. Når jeg kommer til den Blå Stenen, må jeg gni meg i øynene to ganger. Rett framfor meg står en knallrosa taxi med øyevipper på frontlysene.  På den ene siden av bilen står det skrevet: ”Vi kjører deg trygt hjem”.  En kvinnelig taxisjåfør titter ut vinduet og spør om jeg vil ha gratis skyss hjem. Fem minutter senere er jeg trygt inne i leiligheten, og jeg legger meg med et smil.

Jentetaxien i Bergen

Fra starten av august har jenter kunne kommet seg trygt og gratis hjem fra byen i en egen, rosa ”jentetaxi”. Bilen kjører onsdag til søndag fra kl. 22 til 05. Det er Sparebank 1 SR-Bank og P5 som står bak tiltaket, og Taxi1 skilter med en kvinnelig sjåfør.

Den rosa taxien har holdt seg til sentrumsområder der de vet at mange jenter ofte velger å ta pirattaxi hjem med ukjente sjåfører. Dette er steder som Gyldenpris, Møhlenpris, Nordnes og Sandviken. Sjåføren til jentetaxien har på sine kvelder prøvd å holde jentene oppdatert om hvor hun befinner seg, slik at jenter på byen har hatt mulighet til å praie henne. I den travleste tiden  mellom kl. 01.30 og 03.30 har jentene som venter ved den blå stenen blitt prioritert.

Viktig initiativ

– Ethvert tiltak som kan gjøre det tryggere å ferdes i sentrum er viktig, mener Inga- Alice Næss Blaha i Natteravnene.

Frivillige Natteravner i Bergen sentrum har direkte kontakt med bilen og har kunnet kalle opp taxien når de har møtt jenter som vil, eller trenger å komme seg hjem.

Tilbudet startet opp 8. august, og på to uker hadde sjåføren, Jannike Hillestad, fraktet 197 jenter hjem.

-Vi gjør dette fordi vi bryr oss, fordi vi ønsker at det skal være trygt og kjekt for alle å ferdes i byen vi er så glade i, sier Alvhild T. Berge, regiondirektør i Sparebank 1 SR-bank.

Siste helgen

Denne helgen er den sjette og siste helgen for jentetaxien. For at dette ikke skal bli siste gang jenter i Bergen skal få mulighet til å ta i bruk dette tilbudet, oppfordrer Bergen jentetaxi på fansiden  på facebook  at folk skal like venner og sponsorer.

Klokken er passert to på en lørdagskveld og igjen er jeg er en smule bedugget. Som i forrige uke jeg kommer til den Blå Stenen og jeg må gni meg i øynene to ganger. Ingen rosa taxi står å venter på meg. Nervøs og redd går jeg hjemover. Denne gangen kommer uvissheten og redselen. Kanskje kommer jeg meg ikke trygt inn i leiligheten og legger meg med et smil denne natten.

Kilde:

http://www.p4.no/story.aspx?id=477872 16.09.12

Fredag 7. september braket Bergens første ølfestival BØ (Bergen Ølfestival) i gang. BØ var arrangert i tilknytting til Bergen Matfestival og ga ølinteresserte en mulighet til å oppleve norsk ølbryggerkunst på sitt beste samt nyte ølen med lokale matdelikatesser.

Bergen Ølfestival åpnet fredag 7. september og holdt åpent fra 12.00 til 20.00 både fredagen og lørdagen. Festivalen fant sted på ”baksiden” av bryggen, nærmere bestemt Bryggestredet. Mange hadde trosset regnværet for å være med på festivalen og til tross for det altfor fulle festivalområdet var humøret og stemningen på topp.

Ideen om en ølfestival i Bergen ble først diskutert av kokken Hanne Frostad fra restauranten Hanne på Høyden og Gunnar Nagell – Dahl, sjef for Bergen Matfestival. I forbindelse med realiseringen av ølfestivalen stod lederen av foreningen Venner av Nøgne Ø, Stian Krog også sentralt.

Interessen for mikrobryggeri og kvalitetsøl har de siste årene blomstret og Stian Krog sier til Byavisen at han synes det er overraskende at Bergen ikke har hatt ølfestival tidligere:

–       Det er egentlig flaut. Noen burde ha laget en ølfestival i byen for mange år siden. Bergen har mange gode ølsteder og det har i de senere år vokst frem en engasjert ”ølscene” i byen. Foreningen Venner av Nøgne Ø startet jeg i fjor, og vi har allerede fått 70 medlemmer, sier han.

Festivalen fokuserte på håndverksøl og ølkultur og hadde tid som tema. På programmet stod ølbryggekonkurranser, foredrag om ølhistorie samt musikk og ølsmaking. Hele syv bryggerier var representerte, der alle har et spesielt fokus på kvalitetsøl i ulike varianter. Blant disse var mikrobryggeriet Nøgne Ø som har satset på håndverksøl. Ved å betale en hundrelapp fikk man første gang et smaksglass og fire bonger og ved andre gang fem bonger. Bongene byttet man mot smaksprøver av ulik øl og festivalen ga dermed festivaldeltagerne en unik mulighet til å smake på forskjellig kvalitetsøl for en relativt billig penge. Festivalen la også til rette for å kunne nyte øl med mat og det var satt opp boder hvor det var mulig å kjøpe lokal kvalitetsmat.

I tillegg til de ulike bryggeriene som var representert var det også satt opp stand for hjemmebryggerbutikken Vestbrygg, ølklubben Vanø Bergen og Bryggmaker, en nettbutikk for ølbryggere. Hobbybryggere og ølentusiaster fikk dermed også en mulighet til å snakke med andre ølinteresserte og eventuelt utveksle ideer og råd tilknyttet ølbrygging.  Festivalen var i alt preget av mye ølentusiasme, god stemning og lite fyll og jeg vil anbefale alle som ikke fikk mulighet til å komme i år å ta turen neste år.

Kilder:

http://byavisen.net/2012/09/kultur/starter-byens-forste-olfestival, 07.09,2012

http://bergenolfestival.no/nb/, 07.09.2012