Kommunikasjon med barn


Foto: Hilde Greve Mo
Foto: Hilde Greve Mo

Evelyn Eggum frå Leikanger i Sogn og Fjordane er fersk i førskulelæraryrke. No jobbar ho som pedagogisk leiar i Mulesvingen barnehage i Bergen og trivst godt med det. Så lenge eg har kjent ho, har ho alltid likt å omgås med barn.  Eg møter ho på arbeidsplassen for å lære om språk og kommunikasjon med dei små.

Me finn oss på barnehagen sitt uteområde. Endå om det er ein regntung dag i byen, sett det ingen stoppar for uteleik. Det kan virke som om ungane ikkje ein gong legg merke til at det pøsar ned.

– Det er viktig at me får vere ei stund ute i løpet av dagen og får litt frisk luft, det gjer godt for både barn og vaksne. Eg trur borna er dei einaste her i Bergen som ikkje klagar på vêret, seier Evelyn og ler.

Evelyn fortell at nokre av grunnane til ho valte dette yrket er fordi det å jobbe med barn gir ho mykje. Ein får samstundes ein aktiv kvardag som byr på ulike utfordringar og ulike oppgåver.

– Det beste med yrket mitt er som nemnt den varierte kvardagen. Ein lærar og høyrar noko nytt kvar dag og ein får vere med på å gi barn i ulike situasjonar ein god barndom. Ikkje alle har det like lett og i min jobb får eg moglegheita til å hjelpe og organisere utifrå korleis behov dei ulike barna har.

Som pedagogisk leiar har ein det pedagogiske ansvaret for barn i forskjellig alder. Ein må samarbeide saman med foreldre, personalet og ikkje minst barna. Ein lagar veke-og månadsplanar og har avdelings/basemøter. Ein pedagogisk leiar skal også ta tak i eventuelle konfliktar og er bindeleddet mellom personalet og styrar.

Kva slags personlege eigenskapar er viktig å ha i dette yrket?

– Ein må kunne samarbeide, vere løysningsorientert, glad i barn, organisert, kreativ, motiverande og ikkje minst tålmodig. Desse eigenskapane gjeld sikkert i mange yrker der ein har mykje kontakt med andre menneske og der læring er i fokus, seier Evelyn.

Medan eg står å snakkar med Evelyn, kjem det to små gutar bort for å fortelle at dei har funne eit dinosauregg bak ei busk og lurer på kva dei skal gjere med egget. Like entusiastisk som borna, svarar ho at dei kan dekke det til med nokre blad, slik at det held varmen, kanskje finn dei noko mat den kan få når han kjem ut av egget. Gutane nikkar og spring ivrig bort til grasbakken for å sanke inn blad. Korleis er det å kommunisere med barn?

– Å kommunisere med barn handlar om sjå barns perspektiv og ein lyt tilpasse innhaldet og gjere seg forstått på ein måte som barnet vil forstå. Samstundes lyt ein huske på at me er språkmodellar for barnet og at dei skal gjennom god kommunikasjon skal få varierte og rike erfaringar som styrkar ordforråd, omgrep og liknande. Tidleg og god språkstimulering er ein viktig del av barnehagens innhald.

Evelyn fortel vidare at i førskuleutdanninga er det lagt stor vekt på kommunikasjon med barn.

– Eg har lært at kommunikasjon dannar grunnlaget for eit godt språkmiljø og ikkje minst den generelle språkutviklinga Alt heng saman, og kommunikasjon er ikkje «berre» ein dialog mellom to individ.

Utfordringane som gjeld kommunikasjon mellom vaksne og barn kan være at ein ikkje alltid ser dei individuelle behova eit barn kan ha. At ein ikkje har tolmod og stressar barnet, noko som kan resultera i at barn vegrar seg neste gong han eller ho treng å snakke. Eventuelt at ein ikkje ser situasjonar frå barns perspektiv noko som vil forvirre barnet og forhindre ein god samtale, forklarar Evelyn.

I barnehagar er oftast aldersaspektet på barn frå null til fem år. Derfor vil kommunikasjonen mellom vaksne og barn variere alt etter alder på barnet.

– Å kommunisere med barn som ikkje har utvikla talespråket samanlikna med born som har byrja å snakke er heilt klart ein forskjell. Med barn som ikkje har utvikla talespråket sitt, brukar me nonverbal kommunikasjon, lydmalande ord og til bilde osv. Her må me vere bevisst på korleis me kommunisera, slik at barnet blir betre rusta til å kommunisere tilbake. Me vaksne må også vere obs på korleis små barn kommunisera med kroppsspråket og gestar

I Mulesvingen barnehage kjem nokre av barna frå andre land, og dei snakkar difor lite eller ikkje noko norsk.

– Dette vil sjølvsagt begrense samspelet kommunikasjonen gjev oss. Både den nonverbale,  samt den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Me brukar enkelt teiknspråk, setter ord og bilde saman og har meir fokus på omgrep og enkle setningar. Me byggar opp ordforrådet til barnet og på den måten blir barnet meir rusta for å kunne sette saman ord til setningar. Det viktigaste er at barnet fyrst og fremst kan gjere seg forstått.

Evelyn må avbryte intervjuet ei lita stund, då ho ser at ein av ungane blir henta. Etter eit par minutt kjem ho tilbake og forklarar at foreldra bør alltid få høyre korleis barnet har hatt det i barnehagen, samt gi andre viktige beskjedar.

– Å kommunisere med foreldre er like viktig som å kommunisere med barna eller personalet i barnehagen. Ved å danne eit godt samarbeid og skape rom for open dialog har ein laga eit godt grunnlag for dette. Foreldre og barnehagens personale har eit felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglege samarbeidet mellom heim og barnehage må byggjast på gjensidig openheit og tillit. For å oppnå dette er god kommunikasjon kritisk.

Mitt intervju med Evelyn er no over. Eg har fått betre innsyn i kor viktig kommunikasjon med born er. I barnehagen må samarbeidet mellom foreldra og personalet vere samkøyrt for at ein skal få ei optimal læringskurve. På denne måten ser eg korleis god kommunikasjon blir ein evig sirkel.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Har du en guide i deg?

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste studenten i Norge, som går rundt med en konstant dårlig samvittighet som gnurer i bakhodet. Følelsen av at jeg ikke gjør nok for andre, for svakerestilte, for fattige barn i Afrika, skyter opp igjen hver gang jeg ser en av disse sivilkledde Leger uten grenser-ververne som jakter mennesker på Torgallmenningen. –Beklager, jeg har ikke tid, sier jeg alltid. Mens jeg går videre kjenner jeg en klump i magen, og den skriker til meg: – Du burde gjøre mer for andre, for svakerestilte, for fattige barn i Afrika!

Min unnskyldning er alltid at jeg ikke har råd nå mens jeg studerer. Dessuten synes jeg ververne er irriterende, og rettferdiggjør mine raske avslag med at jeg selv burde få velge hvem jeg vil gi penger, og at jeg i hvert fall ikke har lyst til å gi penger til en organisasjon som gir noen 150 kroner i timen for å gi folk på gata dårlig samvittighet. Allikevel så føler jeg altså at jeg burde gjøre noe.

Her om dagen snublet jeg over en genial god gjerning. Nå er det jo slik at man faktisk ikke trenger å gi bort pengene sine for å gjøre noe for andre. I en artikkel på www.osloby.no leste jeg om Atle og Ibrahim, som ble venner gjennom Røde Kors sitt flyktningguideprogram. Programmet går ut på at en nordmann melder seg som flyktningguide hos Røde Kors og får opplæring. Siden kobler Røde kors guiden sammen med en nyankommen flyktning, og så skal guiden og flyktningen møtes et par timer i uken.

Tenk hvor fremmed alt er når en kommer til et nytt land og en ny kultur. Det er så mye informasjon som skal fordøyes, og kanskje først og frem innhentes. Da hadde det vært greit å ha en lokalkjent person, som kunne guidet deg inn i det nye samfunnet. Alt fra å søke om barnehageplass, finne butikker, lære om julefeiring, og bli forklart hva et borettslag er, kan være greit å få hjelp til. Kanskje man egentlig bare trenger en venn å ta en kaffe med i ny og ne. Alle trenger et sosialt nettverk.

Egoisten i meg ser også en fordel med flyktningguideprogrammet. Hvis jeg skal gjøre en god gjerning, vil jeg helst også føle at jeg har gjort en god gjerning. Hvis 199,- blir trukket fra kontoen min hver måned, ville jeg aldri sett resultatet av de pengene. Ved å hjelpe én person med å integreres i sitt nye samfunn, kan jeg følge med prosessen, føle at jeg har gjort noe godt for en annen og i tillegg kanskje få en venn! En venn? Ja, etter å ha lest artikkelen som er nevnt ovenfor, gjorde jeg et lite Googlesøk  Det virker det som om Atle og Ibrahim ikke er de eneste som har fått en venn for livet gjennom dette programmet. Det finnes mange andre solskinnshistorier som omhandler flyktninger og flyktningguider. Å hjelpe en trengende person samtidig som man får en venn høres ut som en glimrende måte å dempe min dårlige samvittighet. Jeg har funnet frem registreringsskjemaet og gleder meg til fortsettelsen.

Finn frem guiden i deg og registrer deg som frivillig hos Røde Kors i dag!

 

 

 

 

Kilder:
http://www.rodekors.no/
http://www.osloby.no/nyheter/Ville-hjelpe—fikk-en-venn-7001513.html

 

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Retoriske dataspill

Sim City
© MAXIS/EA Games.

Dataspill har ikke tradisjonelt vært blant de mediene som brukes for å overbevise andre mennesker. Men med begrepet prosedurell retorikk hevder Ian Bogost i sin bok Persuasive Games at dataspill i seg selv kan brukes til å overbevise. Det ligger i følge ham i spillets regelbaserte og interaktive natur at dataspillene kan virke retoriske ovenfor spillere, og slik argumentere og muligens overtale spilleren.

Tanken bak spill som fungerer retorisk er ikke ny. Brettspillet Monopol er utviklet fra et annet brettspill kalt  The Landlord Game som Elisabeth Magies laget i 1904 for å vise maktfordelingen mellom de som eier og de som leier landområder. Tanken bak dette var at spillerne selv skulle oppleve hvor urettferdig landeierskap er og slik sett forstå verden slik Magies forstod den. Prinsippet lar seg lett overføre til dataspillmediet.

Et eksempel på dette er  Newsgaming, en side som har som ambisjon å produsere dataspill som kommenterer aktuelle hendelser og forsøker å påvirke spilleren i henhold til designerens politiske eller ideologiske syn. Det er til nå bare publisert to dataspill på denne siden, men begge illustrerer poenget med proseduell retorikk i dataspill.

I Newsgaming sitt spill September 12th ser man en arabisk landsby ovenfra hvor det går terrorister innimellom innbyggerne. Spilleren kan bruke bomber for å drepe disse terroristene, men spillet er designet slik at disse bombene også enkelt kan treffe menneskene og bygningene i byen. For hver sivil person som dør så fødes det en familie av terrorister av de sørgende, og en ender opp med en by full av terrorister på grunn av spillerens handlinger. Spilleren lærer at ved å forsøke å bombe terroristene så skaper han eller hun i praksis bare flere terrorister.

Et annet godt eksempel er den Amerikanske Hær sitt egenproduserte dataspill som de bruker for å gi spillere et innblikk i hvordan det er å være soldat hos dem, og slik gjerne vekke spillerens lyst til å verve seg.

Dataspillserien Sim City har Maxis tillatt flere generasjoner av spillere å leke byplanleggere igjennom sine simulatorspill, men så langt har ikke serien hatt noen særlig agenda de har ønsket å overføre på spilleren. Dette ser ut som det skal forandre seg med deres femte spill i serien Sim City World. Her skal spillerne få oppleve de sosiale og miljømessige effektene av valgene de tar i spillet Bygger spillerne for eksempel mye forurensende industri vil dette påvirke miljøet ikke bare i deres egen by, men også vennenes nabobyer, og i verste fall kan det påvirke spillets fiktive verden igjennom global oppvarming.

Det gjenstår å se hvor langt Maxis tør ta denne mekanikken i sitt eget spill. Et spill som tar et klart politisk standpunkt i klimadebatten kan i seg selv virke kontroversielt, og om spillet designes for å overtale eller lære opp spillerne til å forandre standpunkt i retning av det klimaforskerne hevder kan dette gjerne ekskludere en del av markedet som vurderer å kjøpe spillet. Uansett er verktøyet der; spill kan brukes retorisk, og kan være effektive verktøy om en ønsker å overtale.

Av: Kenneth Flage

Kategorier
Aktuelt: Allment

Om høst og indre ro

Høst

Følelsen av å ha på mange lag med klær, og den kalde luften mot kinnene mine. Røde roser som brer seg i et hvitt ansikt.
Lyd av de kittrende løvene under bena der jeg går fra forelesning til forelesning.

 

 

Fargene og øyeblikkene utenfor vinduet.
Rødt, gult og oransje dekker trærne. Løv som stiller faller mot bakken, i deres siste vandring. Den siste forestilling før teppet faller. En fargesprakende scene før mørket faller på.

 

Alt er fredfylt, hele skogen mediterer. I fargene og lyset faller også sinnet mitt til ro.

 

I en travel eksamensperiode er det ingenting som å gå ut i finværet og se på alle de flotte fargene naturen stiller opp med. Litt ekstra kreativitet i lesningen og frisk luft er ikke å forakte. Lykke til med eksamener og forberedelser mot årsskiftet.

Livet er godt, livet er vakkert.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Karrieredagen 2012. – Jakten på drømmejobben

Tirsdag 9. oktober 2012 var det klart for karrieredagen for studentene
i Bergen Karrieredagen settes i stand av Springbrettet, og tatt i
betraktning at dette er en studentorganisasjon, er jeg veldig
imponert. Jeg hadde sett meg ut noen bedrifter på forhånd, men i alt
mylderet ble det mest gåing rundt omkring. Det var samlet et bredt
brett av bedrifter på stands i Grieghallen, og det var nok å velge i
for den som ville høre om sine muligheter på jobbmarkedet.

En godt forberedt dag
Springbrettet har gjort en god jobb med å promotere karrieredagen i
år. Allerede uker før hadde jeg en brosjyre i hånden, og visste hva
jeg ville peile meg inn på av stands og program når dagen kom. Uken
før hadde også Springbrettet arrangert ett «gjør deg klar til
karrieredagen»-arrangement i Egget på Studentsenteret, for å
bevisstgjøre studentene enda bedre på hva selve Karrieredagen kom til
å bringe.

Bedriftene på stand
Det var 90 bedrifter på stand i Grieghallen denne karrieredagen, og
det varierte mellom alt fra direktorater, departementer, kommuner, til
oljeindustri og teleselskaper. Det var en del å velge mellom, men for
en språkstudent som snart var ferdig med studiet, som reporteren er,
var det vanskelig å finne en bedrift som var konkret interessert.
Jeg la frem min sak for en tilfeldig person ved Adeccos stand i andre
etasje, og han anbefalte meg å ta kontakt med kontoret i Bergen og
samarbeide med en konsulent der, for å få ordentlig svar. Da burde det
være mulig å finne noe bra innen studiets slutt. Det viste seg senere
at jeg hadde snakket med konsernsjefen i Adecco, så han har sikkert
greie på hva han snakker om.

Presentasjonene
Karrieredagen var ikke bare bedrifter som sto rundt om kring og
ventet. Det var også to bolker med forklarende og motiverende
foredrag. En av bolkene var sammensatt av en lang rekke 3 minutters
bedriftspresentasjoner. Jeg hadde sett meg ut Telenor, på grunn av
deres tilstedeværelse i Russland. Dette var også den beste
presentasjonen for en karrieredag. De var godt forberedte, de la vekt
på hvilke jobbmuligheter som fantes i selskapet, og brukte sine
minutter godt.

Foredrag, og gode råd.
Den siste bolken jeg fikk med meg av Karrieredagen 2012 for studentene
i Bergen, var to foredrag der konsernsjefen i Adecco og
sjefsredaktøren i BT fortalte om hvordan de var kommet dit de var
kommet, og Harald Rønnebergs foredrag om hvordan han vokser på å
utfordre seg selv.

De to sjefene ville få frem hvordan en vinnerskalle fungerer. Deres
budskap var at drømmejobben ikke var noe som kom gratis, det var noe
en måtte jobbe for. De fortalte historier der de stort sett hadde levd
på jobben over lengre perioder, og fått resultater.

Høydepunktet for mange, og meg inkludert, var Harald Rønnebergs
foredrag. Denne mannen var en vandrende inspirasjon den timen han var
på scenen og snakket. Mens vi satt å så på en redd mann som red galopp
og hoppet i kollen, fortalte han at det var pågangsmotet, og viljen
til å utføre gale ideer som til slutt gjorde at man kommer dit man
vil.

Moralen her:
Jeg gikk ut av salen etter endt karrieredag for å finne drømmejobben.
Jeg fant den ikke på Karrieredagen 2012, men jeg fant inspirasjon til
å prøve muligheter som jeg antagelig ikke hadde kommet til å ha prøvd
før dagen. For å sitere Harald rønneberg: «Det er viktig at det er
høyt under taket» og «det er begrenset hvor drit det kan gå.»

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Piker, pingvin og sang

– et lite tankeeksperiment

 

Penguin CC by oddbjørn

«Penguin» CC by oddbjørn

Når pingviner «frir» foregår det ofte på dette viset: hannen tar den fineste steinen han kan finne, deretter finner han en singel hunn, og gir henne steinen. Tar hun ikke mot, må hannen lete videre. Men hvis hun aksepterer og tar imot steinen, blir de kjærester, og kan sågar være det livet det ut. Det er noe rørende og vakkert over dette ritualet, men viktigere i denne sammenheng, og uavhengig om den smokingkledde herremann har hellet på sin side eller ikke: vi kan se på denne steinen som et symbol. Og det er rundt symboler som dette at all kommunikasjon er bygget opp.

En liten stein: inngangen til et liv fylt av kjærlighet. Jeg har selv prøvd denne metoden, men uten hell: Hei søte pike, skal det være en stein? Så blir jeg stående, i heldig fall med en stein mindre, oftere ikke det en gang. Piken ser rart på meg og spaserer ut av mitt liv. Nå har det ordnet seg likevel, på forunderlig vis, men det er ikke viktig i denne sammenheng. Det viktige er at vi kan utvide vår tese om hva kommunikasjon er: All kommunikasjon er bygget opp rundt symboler, og en felles referanseramme for å forstå disse symbolene er en nødvendig forutsetning for å kommunisere.

Sagt med andre ord kan vi si at både avsender og mottaker i en kommunikasjonsprosess må snakke «samme språk», og heri ligger kommunikasjonens vanskeligheter. Alt kan misforstås. Selv de enkleste symboler. En tommel opp kan være negativt. Gråt, glede eller sorg? Et smil, for å undertrykke raseri? Takk, eller ja på polsk. Jeg traff en billedkunstner i går som beklaget seg over dette, over at det ikke fantes et universelt språk, i hvert fall ikke visuelt eller verbalspråklig. Han skulle ønske han var musiker sa han, for musikken er det eneste som ikke kan misforstås. Det er den mest direkte måten å kommunisere på.

Så kunne vi her ha bygget ut vår lille tese ytterligere, men jeg vet ikke om jeg er enig eller ikke med denne billedkunstnerens påstand. Jeg er ikke musiker, jeg er kommunikasjonsarbeider, og enn så lenge velger jeg å forholde meg til verbalspråk nedtegnet som skrift. Misforstå meg rett.

Kategorier
Aktuelt: Allment

En festival for det nye

Foto: Tina Kvamme

I de flotte lokalene til Logen Teater i Bergen, skjer det ting i kulissene, bokstavelig talt. Et titalls mennesker farter ut og inn med stoler, bannere, kabler og slagverk. Stemningen er god mens det i høy tempo rigges til lydprøver og konserter. I dag går nemlig BrassWind-festivalen av stabelen.

BrassWind er en festival tilegnet ny musikk for blåsere og slagverkere. Festivalen så dagens lys høsten 2004, og har nå blitt en årlig begivenhet.

Etter noen år i Teatergarasjen og på Verftet, har BrassWind funnet sitt hjem i Logen Teater, hvor festivalen siden har funnet sted. Dette blir den tolvte gangen festivalen arrangeres, og både nye artister og verk står på programmet.

Ny og norsk musikk til folket!

Med både profesjonelle ensembler og gode amatører, får publikum årlig oppleve nye og spennende musikk. Og når de sier ny musikk, så lover festivalen at den er rykende fersk. Hvert år får nemlig flere verk sin urfremføring – sin aller første fremføring. I tillegg har festivalen fokus på norske komponister og musikk for blåsere og slagverk, og det er unikt.

Torstein Aagaard-Nilsen. Foto: Tina Kvamme

Kunstnerisk ansvarlig for BrassWind er Torstein Aagaard-Nilsen. Han er selv komponist og en aktiv fremmer av samtidsmusikken. Jeg møter ham i trappene utenfor baren for en liten samtale. Aagaard-Nilsen mener den nye musikken er viktig fordi mennesket alltid trenger å stille nye spørsmål.

– Uten nye spørsmål stagnerer man. Ikke bare innen musikk og kunst, men også akademia. Menneskeheten er der den er i dag på grunn av at noen personer alltid har stilt nye spørsmål. Det etablerte må utfordres. Vi må utfordres. Man kan også si at toleransebegrepet er interessant, sett i et slikt lys. Frykten og skepsisen for det nye er et kjent fenomen, men ved å utvide vår egen opplevelseshorisont blir det nye ufarliggjort. Dette kan jo overføres til mange plan.

Ta gjerne med glasset inn

Mens de svartkledde scenearbeiderne farter rundt oss, begynner det sakte men sikkert å komme noen musikere. De ser litt mer søkende ut enn riggerne, som med faste skritt og målrettede blikk krysser rommet. En musiker kommer bort og spør om vi vet hvor garderoben er, men for disse musikerne er det ingen garderobe. De må pakke opp og gjøre seg klare på galleriet. Ingen sure miner for det. Stemningen er avslappet og ligner ikke den vi kjenner fra en typisk klassisk konsert.

BrassWind besitter kun én konsertsal, men publikummerne trenger ikke kjede seg i pausene mellom konsertene. Baren i Logen er åpen hele helgen og har rimelige priser. Så der kan man bli sittende å skravle og drikke, og blir du ikke ferdig er det ingen ting i veien for at du kan ta med glasset inn på neste konsert. En blir faktisk oppfordret til det.

– Kor tøft e ikke det da?!

Aagaard-Nilsen er klar over at samtidsmusikk kan være litt vel eksotisk for enkelte, men er allikevel fast bestemt på at alle bør komme på festivalen.

– For det første er det et veldig høyt nivå på konsertene på BrassWind, og det bør jo alle få med seg. Og så er det sunt å utsette seg for noe nytt en
ten man er tilhenger av sjangeren eller ikke. For å like samtidsmusikk må de fleste lytte flere ganger. Det er litt som å lære seg noe nytt – man må prøve flere ganger, og så plutselig løsner det. Dessuten er det jo veldig spennende å oppleve et verk blir urfremført. Det er totalt uforutsigbart. Det kan jo vise seg å være et møkkadårlig verk, men BrassWind skal være fødselshjelpere når et nytt verk fødes, så er det opp til publikum og utøverne om det skal få livets rett.

Det er tydelig at årets BrassWind blir spennende. Tradisjonen tro åpner Forsvarets Musikkorps Vestlandet festivalen, mens Manger Musikklag avslutter den første festivaldagen. Ellers får vi høre blant andre Eirik Gjerdevik med USO, Dragen, Glenn van Looy og Webjørn Sæther Trio. Flere av ensemblene har med seg helt nyskrevne verk, og som Aagaard-Nilsen sier på sin mektige nordnorsk: “Tænk å være til stede når noe blir spilt for aller første gang! Kor tøft e ikke det da?!”

Slagverkstrioen Pinquins fremfører Musique de Tables av Thierry de Mey på BrassWind 2010.Foto: Tina Kvamme
Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Kundekommunikasjon

Den kommende uken starter praksisperioden for oss alle og jeg for min del skal få prøve meg hos Bergen Nasjonale Opera, tidligere kjent som Den Nye Opera. Organisasjonen har nylig endret navn og er i ferd med å etablere sin nye profil. I en slik prosess er det viktig å fokusere på blant annet merkevarebygging.

I Store Norske Leksikon defineres merkevarebygging som «alle aktiviteter som går med til å skape, posisjonere, opprettholde og videreutvikle et mentalt bilde (image og omdømme) av en […] vare eller en tjeneste […] i folks bevissthet, i den hensikt å gi produktet identitet og tilleggsverdi. Det legges vekt på å kommunisere merkevarens image på en måte og i de sammenhenger som gjør at den «faller i smak» i den utvalgte målgruppen». Merkevarebygging handler altså om bevisst kundekommunikasjon, for å få frem merkevarens særegne personlighet eller identitet.

Sammen med logodesign og den visuelle profilen er merkevarebygging med på å skape et helhetsinntrykk av bedriften. Grafiske designere kan utforme logo og lage en visuell profil, men bedriftens særegenhet og identitet blir til gjennom brukernes oppfatninger. Det må derfor være samsvar mellom kundens forventninger til produktet og bedriften, samt den totale opplevelsen de sitter igjen med. Det er dette merkevarebygging handler om. Et eksempel: Dersom Bergen Nasjonale Opera skal avholde en klassisk operaforestilling som varer i fem timer, kan de ikke gå ut med informasjon om at forestillingen er en moderne operaforestilling for folk flest. Publikum vil ikke få det de hadde forventet og mange vil kunne føle at de ikke har fått valuta for pengene sine. Det er ikke noe galt i en klassisk operaforestilling over fem timer, men folk må vite hva de går til. Det handler om å kommunisere korrekt informasjon til kunden og skape de riktige forventningene. Bedriften må stille seg selv spørsmålet: hva vil organisasjonen kommunisere til kundene gjennom sin profil og gjennom utvalgte informasjonskanaler?

Ordet kommunikasjon kan forstås på mange måter, og det finnes flere måter å kommunisere på. I følge bokmålsordboken kan kommunikasjon bety «overføring av informasjon», og det er dette som er essensielt for oss som skal jobbe med informasjonsarbeid i en bedrift de neste ukene. Gjennom fagets teoretiske del har vi lært om hva som er god og dårlig kommunikasjon, og hvordan det i dagens digitaliserte samfunn er viktig å markere seg i mylderet av informasjon som finnes der ute. Hver dag kommuniserer utallige bedrifter med sine kunder, via medier som internett, tv, radio og aviser. Sosiale medier, og muligheten de gir for hyppig og direkte kontakt med kundene, øker informasjonsflyten og gjør det enda vanskeligere å markere seg. Det finnes derfor et behov for en bevisst kundekommunikasjon, hvor bedriften gir et klart og tydelig budskap. Informasjonen som bedriften sender ut må bli forstått og husket. Kun på den måten kan bedriften gjøre seg og sin merkevare markert.

 

Bilde (bno.no): Hva ønsker Bergen Nasjonale Opera å kommunisere med sin nye profil i friske farger? 

Kategorier
Aktuelt: Allment

På pressekonferanse

Med kamera rettet mot taleren

Jeg har nylig begynt å skrive for bloggen til studentavisen Atrium, og jeg var så heldig å bli sendt på pressekonferansen til Rafot-stifelsen. Det skulle kunngjøres hvem som vant årets Raftopris.

Og gjett om jeg var spent. Det er ikke hverdagskost å bli invitert til pressekonferanse sammen med TV2 og NRK, hvertfall ikke for to små bloggere fra Atrium. Litt nervøse gikk vi pent forbi kaffebordet, med hver vår pressepakke i hånd, og satte oss bakerst i lokalet. Da pressekonferansen startet klikket det i kameraene og videokameraene rullet. Det var så mange kameramenn og kvinner at vi såvidt så hvem som snakket der fremme.

Og ikke bare var det en verdig vinner (Nnimmo Bassey, fra Nigeria) men også en spennende opplevelse for en så ny i faget som meg. Vi hadde tenkt ut noen intervju spørsmål på forhånd, men etter presentasjonen fant vi ut at vi hadde bommet helt på mål. I all hast laget vi nye spørsmål, og fikk intervjue lederen for priskomiteen, Martin Paulsen.

Vanskeligere enn man skulle tro, å ta et intervju på sparket. -Har denne prisen internasjonal betydning? Spør vi nervøst, en hyggelig Paulsen smiler og svarer på alle spørsmålene. Og når selveste TV2 kommer og spør om intervju sier han at de må vente litt. Han er nemlig opptatt.

Det var veldig lærerikt å få stå på andre side av det vi lærer på skolen om pressemeldinger, konferanser og media kontakt. Og Rafto var absolutt en bra referanse å se opp til på dette punktet. Seriøst og profesjonelt, og til og med rom til to små studentbloggere fra Atrium.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Noen tanker rundt kommunikasjon

Selvklebende lapper oppå hverandre i et overlappende kaos
Kommunikasjon via klistrelapper. CC BY-NC-SA: Myrrh Ahn

I følge bokmålsordboka er kommunikasjon: “1. forbindelse, samferdsel.” og “2. overføring av informasjon, budskapsformidling”.

Store Norske Leksikon beskriver kommunikasjon som “utveksling av menings- eller betydningsinnhold mellom individer og grupper ved hjelp av et felles system av symboler. Kommunikasjon kan være verbal eller ikke-verbal, og omfatter også kroppsuttrykk, såkalt kroppsspråk. Vi snakker også om kommunikasjon mellom dyr og mellom mennesker og dyr. Dessuten kan kommunikasjon finne sted mellom tekniske systemer, f.eks. mellom måleinstrumenter og datamaskin i et prosesstyringssystem”.

Mennesker kommuniserer hele tiden, vi kommuniserer når vi går forbi hverandre på gata, vi kommuniserer når vi handler i butikken eller leser statusoppdateringer på Facebook. Vi er mottakere og sendere om hverandre. Når vi kommuniserer sender vi informasjon. Dette er informasjon, boken du har på nattbordet er informasjon, reklamen i avisen er informasjon. Vi er omgitt av informasjon noen har forsøkt å kommunisere til oss, eller andre mottakere. Som avsendere er vi avhengig av å kommunisere klart og tydelig, sende fra oss informasjon som vil bli forstått og husket. Som mottagere kan vi velge mellom å være åpen for det som kommer vår vei eller ikke, men vi kan ikke unngå informasjon og kommunikasjon vi ikke ønsker. Du må hilse tilbake når en gammel bekjent tar kontakt mens dere venter på bussen, du greier ikke ignorere reklameplakaten som henger på veggen du går forbi hver dag på vei hjem.

Alt er kommunikasjon, men ikke alt er vellykket kommunikasjon. Det går ikke veldig bra med den nyansatte som får beskjed om at «Den greia der, i metall, den er i flere deler du må bare skru litt på dingsen og så deler den seg,» og så blir overlatt til seg selv for å finne ut av det, og får kjeft når det ikke gikk så bra. Instruksjonsheftet som viser feil instruksjon er poengløst. Noen ganger forsøker noen å si noe, men kommer aldri til poenget, kanskje mister de det på veien og finner det aldri igjen. Litt som denne teksten. Alt er kommunikasjon og du slipper ikke unna. Du kan flytte et sted uten naboer, kvitte deg med telefon og datamaskin, la bøkene ligge igjen et annet sted og ikke gi den nye adressen din til noen, men det ville fort bli kjedelig, og du ville etterhvert bli gal.

Å navigere gjennom verden kan være vanskelig, kommunikasjon er manipulasjon. Vi lærer å tilpasse innhold til mottager, å formidle informasjon så den blir forstått og husket. Det finnes utallige bøker om hvordan manipulere mottaker gjennom ord, bilder og kroppsspråk, og bøker om å oppdage når folk lyver. Vi lærer at å lyve er galt samtidig som vi lærer å gjøre det, for vi vil ikke skape unødvendige konflikter, eller få kjeft. Vi lærer å ikke stole på reklame. Vi blir fortalt at man ikke kan stole på Wikipedia, men at det er mye bra informasjon der inne likevel. Det er en kaotisk verden og som mennesker må vi finne en balanse hvor vi er kritiske til det vi ser og hører, men ikke så kritiske at vi fremstår som konspirasjonsteoretikere.