Praktisk informasjonsarbeid

Oddny Miljeteig er kanskje mest kjend som SV-politikar i Bergen.  Ho er ei engasjert dame som meiner mykje om mykje, og ho er ikkje redd for å snakke høgt når det gjeld. Eit tema som ho er lidenskapeleg oppteken av er språk og språklege minioritetar. Miljeteig brenn for at folk skal få lov til å uttrykkje seg på sitt eige språk, og i hjartet hennar har nynorsken ein heilt spesiell plass.

 

På spørsmål om kvifor akkurat nynorsk er så viktig for henne, svarar Miljeteig at ho har vore veldig heldig.

-Eg er oppvaksen med ei særeigen dialekt, og eg er oppvaksen med å skrive på nynorsk.

Miljeteig er oppteken av at språk er ein stor del av identiteten til folk.

-Om ein ikkje aksepterer språket til ein person, så aksepterer ein heller ikkje personen.

Sidemålskampen

Dei siste to åra har Miljeteig blitt kjend som supervervar for Noregs Mållag. Etter at Kristin Halvorsen, dåverande leiar i SV, gjekk i mot store delar av sitt eige parti i sidemålsaka i februar 2012, har Miljeteig kjempa nynorsken sin kamp. Ho seier sjølv at ho gjekk i svart den dagen. Etter dette har ho gjort det utrulege kunststykket å verve nesten 400 menneske til Noregs mållag. Oddny fortel villig om korleis vervearbeidet hennar byrja.

-Det var ein spesiell situasjon for sånne folk som meg i SV. Vi var jo så rasande.

Ho ser på forslaget om valfritt sidemål som eit angrep på nynorsken. Slike forslag er berre dårleg skjulte åttak på nynorsken, hevdar den engasjerte politikaren.

-Alle visste kor sint eg var, seier ho og ler. Ho byrja vervinga som ein reaksjon på det som føregjekk i SV.

-Plutseleg var det 20 heilt av seg sjølv, og så ringde VG.

 

Supervervar

VG ringde bergenspolitikaren i håp om å få eit karakterdrap på Kristin Halvorsen, fortel Miljeteige.

-men eg var meir oppteken av å fortelje om at eg var i gang med å verve folk til Noregs Mållag, smiler ho. Journalisten utfordra henne til å verve 100 personar, og Miljeteig vart trigga. Ho tok telefonen sin og såg gjennom kontaktlista si. Så byrja ho å sende ut meldingar.

-Då skjedde ting veldig fort. Det vart liksom ustoppeleg.

Miljeteig nytta alle kanalar ho hadde. Etter at telefonlista var gjennomgått, tok ho Facebook i bruk, og dette vart ein stor suksess. Ho seier sjølv at ho ikkje hadde hatt sjanse til å verve så mange utan sosiale media. Miljeteig starta ein Facebook-kampanje utan like.

-Nokre ting som eg skreiv var heilt spinnvilt. Eg helsa til folk i frå Ivar Aasen. Det vart mykje oppstyr.

For Miljeteig var det viktig å bruke mykje humor, trass i at bodskapen var alvorleg. Ho smiler og ler når ho fortel om vervinga, men utgangspunktet var alt anna enn morosamt. Det at folk lot seg verve så lett var eit resultat av den usikre politiske situasjonen i landet, fortel ho. Plutseleg følte folk seg som ein del av nynorsken som språk i Noreg.

-Det viste seg at nynorsken sin eksistens sit ganske djupt i folk. Folk kom ut av skapet dei ikkje visste dei hadde vore i.

Hovudpoenget til Miljeteig er enkelt og greit:

-Det er eit språkpolitisk standpunkt, ikkje ein rettskrivingskonkurranse!

Hennar kjærleik til språket sitt har ført til at ho i dag har verva nesten 400 medlem til mållaget, og fleire skal det bli. Ho treng berre litt meir tid på seg.

-Eg er overtydd om at det går tusenvis av menneske rundt som ikkje har blitt spurt om dei vil vere medlem i Noregs Mållag, som hadde sagt ja.

Synnøve Tangen Stub jobber som kommunikasjonsrådgiver i Konkurransetilsynet. Selv om ingen dag er lik, er målet alltid det samme; å nå ut til målgruppen og tilpasse kommunikasjon deretter.  

–       Jeg visste i tidlig alder at jeg ønsket å jobbe med noe medie-relatert arbeid. Internett ble introdusert da jeg gikk på videregående skole, så jeg fikk plutselig stor interesse for formidling på nett. Jeg var fasinert over hvor mange muligheter som åpnet seg gjennom internett, både gjennom kunnskapsformidling, informasjonsdeling og dialog på internett, sier Synnøve.

Synnøve er ikke i tvil når det kommer til hva som er det beste med kommunikasjonsarbeid.

–       Det beste med kommunikasjonsfaget er at vi må tenke målgruppe og brukervennlighet i alt arbeidet vi gjør, enten det i arbeid med tekst, bilder eller nettnavigasjon. Vi må følge med på brukerstatistikk og gjennomføre brukerundersøkelser for å forstå hvilke behov målgruppene vi jobber mot har.

Klare arbeidsoppgaver, men likevel variasjon

En vanlig dag på jobben for Synnøve går ut på å tilrettelegge informasjon som skal publiseres på intranettet og nettsidene til Konkurransetilsynet. I tillegg til å skrive saker og ta bilder, tar hun også imot henvendelser fra journalister. Selv om arbeidet hennes er rutinepreget, er det også variert.

–       Noen ganger stepper jeg inn for mine kolleger som har ansvar for å følge Konkurransetilsynet i mediebildet. Da kommer jeg tidlig på jobb og noterer dagens viktigste nyhetssaker for tilsynets vegne og melder dette videre til konkurransedirektøren, forklarer Synnøve.

En viktig del av arbeidet til Synnøve er å være i kontakt med andre mennesker og skape god dialog. Hun jobber så å si alltid sammen med andre.

–       Jeg avtaler for eksempel tid for intervjuer, møter dem og sender forslag til tekst som vi sender frem og tilbake til hverandre til alle er fornøyde. Jeg må også ha tett dialog med brukerne for intranett og internett for å forstå hvilket informasjonsbehov de ulike målgruppene har, sier Synnøve.

Målgruppe, målgruppe, målgruppe

Synnøve er ikke i tvil når det kommer til hva som er godt kommunikasjonsarbeid. Hun vektlegger spesielt det å ha klare målgrupper og tilpasse kommunikasjonen deretter. Hun er heller ikke i tvil når det kommer til hvorfor kommunikasjonsarbeid er viktig.

–       Kommunikasjonsarbeid er viktig for mennesker i det daglige virke. Ansatte trenger god interninformasjon for å holde seg oppdatert om hva som skjer i egen organisasjon, og for å ha de verktøyene de trenger for å gjøre en god jobb, sier Synnøve og utdyper:

–       For Konkurransetilsynet sitt tilfelle er det også viktig at eksterne målgrupper som næringslivsledere og advokater lett forstår hvilke regler de må forholde seg til. God formidling rundt regelverk gjør at næringslivet forstår de rammebetingelsene de må forholde seg til når det kommer til Konkurranseloven, avslutter hun.

Astrid Bjerkås er kommunikasjonsrådgiver i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Hun mener jobben aldri er kjedelig.

Astrid visste tidlig at hun ønsket å jobbe med kommunikasjon.

– Etter at jeg tok det som den gang var mellomfag i medievitenskap på Universitetet i Oslo, visste jeg at jeg ønsket å jobbe med kommunikasjon i en eller annen form, forteller hun.

Men det holdt på å bli for smalt.

– Før jeg begynte i VKM hadde jeg jobbet mye for veterinærforeninger i Norge og i Europa. Etter hvert så jeg at jeg var i ferd med å snevre meg litt for mye inn. I VKM jobber jeg med veterinærfaglige problemstillinger, men også mye mer. VKM dekker hele næringskjeden fra jord og fjord til bord.

Medieovervåknning døgnet rundt

En vanlig dag på jobben begynner aldri klokken 08.00 om morgenen skal man tro Astrid.

– Jobben begynner egentlig kvelden før, forteller Astrid.

– Mange av neste dags papiraviser legges ut kl 22.00, så jeg sjekker dem før jeg legger meg. Når jeg står opp kl 06.00 sjekker jeg medieovervåkningen på mobilen. Da hender det at det er noe som må tas tak i.

Som kommunikasjonsrådgiver møter Astrid på nye utfordringer hele tiden.

– En sak i en engelsk nettavis blir for eksempel fort en sak i Norge, sier kommunikasjonsrådgiveren. Og slike historier mangler det ikke på.

– En sen kveld da jeg stakk innom butikken for å kjøpe godt pålegg til kveldsmaten etter en lang økt på jobb, ringte telefonen, forteller Astrid.

– I det personen i den andre enden sa navnet på avisen og ”hva mener VKM om den genmodifiserte fisken som kanskje nå blir tillatt i USA”, visste jeg at det ble litt å gjøre den kvelden.

Hun forteller at det er veldig viktig for henne og VKM å få fram hvordan de jobber og hvilken rolle de har i forhold til genmodifiserte organismer. Samtidig forteller hun at nettopp genmodifiserte organismer er et felt hvor en liten unøyaktighet i en uttalelse kan slå veldig negativt ut.

Viktig journalistkommunikasjon

Astrid forteller at Journalistene spiller en viktig rolle for at de ulike målgruppene skal få et nyansert bilde av de risikoer VKM kommuniserer. Det er ofte gjennom dem videreformidlingen til folket skjer.

– Jeg jobber derfor tett opp mot mange journalister i de store mediene, slik at de får god kunnskap om hva VKM er og risikovurderingene som vi publiserer. I årene fremover skal VKM bli flinkere til å nå frem og til å ha dialog med målgruppene, forteller kommunikasjonsrådgiveren.

– Oppgaven til VKM er å bidra til å hindre den neste matskandalen. Kommunikasjon er ett av bena som VKM står på. Det føles veldig motiverende å bidra til at maten vi spiser er trygg og til at forbrukerne kan ta informerte valg om det de spiser

Hun forteller at jobben aldri blir kjedelig.

– Fordi VKM er en liten etat og jeg sitter i ledelsen, er jeg alltid med der det skjer. Medlemmene og de ansatte i VKM er dyktige fagfolk som er opptatt av kommunikasjon. Det gjør at alle er positive til å bidra, enten det er å stille opp til intervju når dansk TV kommer, eller skrive blogginnlegg på bloggen vår.

Kommuniserer risikovurderinger

Når en ny risikovurderingsrapport skal publiseres har Astrid en nøye lagt plan for hva som skal skje.

– For det første er det viktig å komme tidlig inn i prosessen, slik at fagpersonene som skriver rapportene tenker kommunikasjon når de skriver konklusjoner og sammendrag. Det betyr også at jeg selv må forstå problemstillingene, ser Astrid.

– Vi lager en kommunikasjonsplan for hver vurdering. Mange vurderinger følges tett av journalister. Forut for publisering prater jeg med dem, slik at de forstår problemstillingene vi har vurdert, men uten å gi dem konklusjonene. På den måten blir det som står i avisene sjelden feil.

I tillegg driver Astrid mye med ekstern kommunikasjon på flere områder.

– I noen saker har vi presentasjonsmøter sammen med Mattilsynet. Alt vi gjør legges åpent på nett og kommuniseres på Twitter og LinkedIn. Nylig har vi startet blogg og vi jobber med å få system på oppdatering av Wikipedia for hver nye rapport. I løpet av 2014 skal vi på Instagram og Google + også.

Du må like høyt tempo

Astrid vet godt hvilke egenskaper hun synes er viktigst når man vurderer å velge seg et yrke innenfor kommunikasjon.

– Kommunikasjonsjobber er forskjellige, men min erfaring er at du må like høyt tempo og å sette deg inn i komplekse problemstillinger, sier hun.

– Du må like å utfordre deg selv og de du jobber med. Bare slik blir du og organisasjonen du jobber for bedre til å kommunisere.

 

Til tross for den unge alderen har Alexander Slotten (22) rukket å få mye praktisk erfaring i tillegg til bachelorgraden i PR, kommunikasjon og media fra Høgskolen i Volda. Han flyttet til Bergen for å ta et årsstudium i historie ved Universitetet i Bergen, men det viste seg at det skulle bli lite tid til studiene. Han er PR-ansvarlig i Studentradioen i Bergen i tillegg til å være medarbeider i spillelisteprogrammet Trigger Bergen, illustrerer en barnebok som gis ut til høsten, jobber som grafisk designer i indie-plateselskapet Wake Manement samt PR-ansvarlig for den nyetablerte Fanafestivalen. I fjor høst var jobbet Slotten også i Hulens PR-avdeling.

Det hele startet i Volda da Slotten fort skjønte at det er helt nødvendig med praktisk informasjon i tillegg til studiene

– Da jeg studerte i Volda hadde jeg like mange verv som det jeg har her i Bergen. Jeg ser det som nødvendig å ha praktisk erfaring ved siden av studiene for å være en nyttig ressurs. Jeg var PR-ansvarlig Volda Student-TV og så var jeg Web- og kommunikasjonsansvarlig for Studenttinget samt grafisk designer for Studenthuset Rokket og diverse DJ-events. Jeg var også grafisk ansvarlig for X2-festivalen. I tillegg har jeg utviklet mine egne designegenskaper og blant annet studert desgin på Hawaii.

Alexander tok alle mulighetene han fikk servert og etter hvert som han fikk mer praktisk erfaring ble han også mer ettertraktet

22-åringens grafiske portofølje vokste seg større og han fikk bygget opp et godt omdømme. Da Bergenseren tok over jobben som PR-ansvarlig i Studentradioen i Bergen i fjor høst hadde studentorganisasjonen stått uten PR-sjef i over et år. Dette så han som en god mulighet.

– Egentlig skulle jeg jobbe i PR-avdeligen til Student-TV, men så spurte AR i Studentradioen om jeg heller ville jobbe som PR-sjef hos dem. Dette var en veldig god mulighet. Jeg kunne bygge opp PR-avdeligen sånn som jeg ville, finne de folkene jeg synes virket mest kompetente og forme avdelingen på min måte. Jeg kunne bruke erfaringen jeg hadde lært fra Volda og Hawaii, forklarer Slotten.

Alexanders spisskompetanse ligger på visuell kommunikasjon som følger av begrenset tid og ressurser. Hovedfokuset hans ligger derfor på PR-vervet i Studentradioen i Bergen. Slotten mener at det ikke nytter å fokusere på for mange prosjekter samtidig.

– Jeg synes det er bedre å gjøre noen ting skikkelig enn mange ting halvveis. Derfor står PR-avdelingen av meget dyktige designere, illustratører og fotografer fra Kunsthøgskolen og Kunstskolen. Jeg setter disse i arbeid i henhold til mine overordnede kommunikasjonsmål.

Delegering og kommunisering

Til tross for at Alexander har mange prosjekter gående kan det likevel bli for mye av det gode. Den unge mannen er i den luksusposisjonen at han har vært nødt til å si nei til mange gode tilbud, for eksempel til å være grafisk designer på Hulen. Han har generelt sett måttet kutte ned på det grafiske arbeidet. Til gjengjeld har han blitt flinkere til å delegere arbeid, prioritere ting og si nei til oppgaver som han ikke føler bidrar til personlig utvikling.

Slotten mener det ikke nytter å se for seg hvor man ender opp, men å heller følge magefølelsen og gjøre de tingene man liker å gjøre.

– Hvis man følger magefølelsen og gjør de tingene man liker å gjøre blir man også flink i dette. Og da kommer man forhåpentligvis til å ende opp med å drive med de tingene man liker å gjøre. Jeg har et bredt interessefelt. Det er umulig å vite hvor man kommer til å ende opp.

Studenter, som hovedsakelig er Studentradioen i Bergens målgruppe kan være en vanskelig målgruppe å nå ut til. Slottens tips til kommunikasjonsarbeidere er å være ærlige i måten de kommuniserer på og å være kreative. Hvis man har gode ideer, så kommer man også langt. Det å være kynisk eller manipulativ nytter ikke, ifølge Slotten.

Å kommunisere med en mottaker

PR-sjefens største tips til de som har lyst til å jobbe med kommunikasjon er så enkelt som det å kommunisere med andre.

– Forstå folk. Det er mitt beste tips. Du kommer alltid til å kommunisere med en mottaker. Hvis du ikke forstår ham, eller henne, hvordan de tenker og er, da har du ikke sjans. Kom deg ut og møt mennesker og øv deg på å kommunisere og lære dem å kjenne. Da forstår du fort essensen i det å kommunisere. Alt annet er bare supplement. Det er alt for lett å drukne i teknologi og teori.

Hvilke kommunikasjonsbarrierer møter du når du som nordmann skal lære kinesiske barn engelsk? Kjersti Glover er for tiden i Kina hvor hun i til sammen 6 mnd. skal jobbe som engelsklærer på en av de lokale skolene.  Dette gjør hun via TEFL, eller Teaching English as a Foreign Language, en organisasjon som spesialiserer seg på å lære opp og utplassere engelsklærere til land som ikke har engelsk som morsmål.Kjersti har fått jobb på Beiluyuan barne- og ungdomsskole i Beijing.  Her underviser hun en så variert aldersgruppe som 2, 4, 6 og 9 klasse.

 Hvilket språk bruker du med elevene?

– Når jeg underviser engelsk bruker jeg utelukkende engelsk, ingen mandarin. Vi blir faktisk frarådet å bruke mandarin når vi snakker med elevene. Det høres kanskje rart ut, siden jeg underviser barn som forstår lite engelsk fra før, men faktum er at skal man lære seg et språk så er det aller beste kun å høre og bruke det språket. Og det er fullt mulig å gjøre seg forstått på et fremmed språk, selv om de man underviser forstår lite fra før.

Kommunikasjonsmetodene varierer òg mye etter de ulike aldersgruppene hun underviser. Med 9. Klasse kan hun prate ganske normalt, så lenge hun unngår vanskelige ord, bruker korte setninger, og snakker i et rolig tempo.

– Jeg lærer noe nytt hver dag. Hver dag er et nytt eksperiment, og jeg må bare fortsette å finne nye læremetoder.

Hvilke kommunikasjonsmetoder har du for de yngre klassetrinnene?

– Først og fremst prøver jeg å bruke enkle setninger. Jeg spør meg selv: hvordan kan jeg kommunisere betydningen av dette ordet på absolutt enklest mulig måte? Jeg skreller så vekk alle unødvendige ord, til jeg står igjen med en enkel setning.

Videre bruker hun en del repetisjon. Hun gjentar de samme enkle setningene som «What’s this?» «This is a …» eller «Repeat after me», osv. Disse kombinerer hun med kroppsspråk slik at elevene raskt skjønner hva de betyr. – Og du vil da kunne bruke de repeterte setningene så mye du vil, og bygge videre på dem med mer kompliserte setninger etterhvert, forklarer hun.

 Ellers kan man gjøre mye med intonasjon. – Hvis jeg vil lære elevene et nytt ord, legger jeg overdrevet trykk på nettopp det ordet. Elevene forstår med en gang hva det er du vil kommunisere, og de reagerer som regel ved å repetere det nye ordet.

 – Videre kan overraskende mange ord forklares kun ved hjelp av kroppsspråk, eller miming. Siden 2. klasse som regel skal lære seg enkle ord, er miming noe jeg benytter meg av nesten hele tiden.”

– Den enkleste måten å forklare et ord på er å vise et bilde, fortsetter hun. – Dette er et flott hjelpemiddel, fordi elevene assosierer lyden av ordet med noe visuelt. Da er det enkelt ved en senere anledning å repetere ordet ved kun å vise bildet og få elevene til å si ordet på egenhånd.

Tilslutt presiserer hun hvor viktig det er å la elevene komme frem til svarene på egenhånd.  – Da vet jeg at de har forstått og lært noe.

Hvordan håndterer du de situasjonene der ingen forstår hva du prøver å  kommunisere?

– Jeg pleier som regel å ha flere forklaringsmåter på lur. For eksempel hvis jeg først forklarer noe med ord, og ingen forstår, kan jeg ta frem et bilde istedenfor, eller imitere. Med de yngste elevene er det som oftest ikke et stort problem, men med eldre elever og mer kompliserte ord og uttrykk kan det bli vanskelig. Hvordan forklarer man for eksempel abstrakte begreper som «environment», «ability» eller «faith»? Det er mye planlegging og mye prøving og feiling.”

 

Du kan lese mer om TEFL og bli med selv her:
http://www.tefl.org.uk/about-us/

 

 

Hvordan er det å drive et tidsskrift? Hva er en feminist, og er de sintere enn andre? Jeg har intervjuet Hilde Sofie Pettersen, redaktør i tidsskriftet Fett.

Kan du først si et par ord om hva Fett er for noe?

Ja, Fett er et feministisk tidsskrift som kommer ut fire ganger i året i fysisk format. Det er også ei nettside, og vi arrangerer også en del debatter, konserter, filmvisninger og ymse i løpet av året. Vi er en redaksjon som er basert på frivillighet, og som holder til i Bergen og i Oslo. Fett er eid av Kvinnefronten, men opererer som en selvstendig enhet med redaksjonell frihet etter redaktørplakaten. Vi fyller faktisk ti år i år.

Noen påstår at feminismen har et imageproblem. Er du enig i det?

Hehe! Jeg kan jo si det sånn at jeg har fått med meg debatten. Den er prega av utrolig lite kunnskap om hva feminisme egentlig er blant dem som kritiserer. Man snakker for eksempel aldri om at antirasister er sinte eller irriterte, men alle som kjemper for en eller annen rettighet gjør det jo med et engasjement. Med et engasjement følger det jo veldig ofte også en seriøsitet, som hvis man er kvinne gjerne blir oppfattet som aggresjon på en eller annen måte. Så ja, jeg er jo klar over at mange mener at feminismen har et imageproblem, men jeg er ikke enig i det. Det er heller et problem at for få veit hva feminisme er.

Har dere i Fett-redaksjonen tenkt på hvordan dere adresserer slike fordommer, og generelt på hvordan dere kommuniserer best mulig ut til folk?

Ja, for det første er jo en av de kanskje største fordommene mot feminister at de er humørløse folk som bare går i tog og roper og er sinte. Egentlig er vår strategi å være oss selv og få frem hvem vi er, gjennom for eksempel å leke med språk i titler, ha med tegneserier, og generelt gjøre det som er naturlig for oss. Slik sett ligger det på en måte naturlig for oss å gå imot de fordommene som finnes, siden vi ikke svarer til dem. Men samtidig er vi veldig bevisste på at vi ikke er fordomsfulle mot andre, hele tiden snakker sak og ikke person… Vi er jo opptatt av å endre stereotypien, men så feil som den er, så går det nokså av seg selv.

Kan du si litt om hvordan et Fett-nummer blir til?

Som redaktør er jeg ansatt i ca. 15 % stilling. Jeg jobber fulltid i en annen jobb på si´, og så bruker jeg omtrent all ledig tid på å lage Fett. Det vil jo si at jeg gjerne jobber på morgenkvisten, ettermiddagen, kvelden og natta. Når mine kolleger går på «turnus-fri», går jeg på Fett-kontoret. Det gjelder jo for alle i Fett at arbeidet er frivillig.

Vi møtes først og legger en slags drømmeplan for den kommende utgaven. Vi begynner gjerne med å kontakte folk og spør om de vil skrive, noe de aller fleste er veldig positive til. Selv om vi ikke honorerer er det faktisk ganske populært å bidra, og det er jo veldig gledelig. Vi bruker en del tid på å diskutere oss frem til innholdet, fokus, hvem vi vil ha som skribenter og hva vi eventuelt skal skrive selv. Vi har en salig miks av erfarne skribenter og folk som aldri har publisert denne typen tekster tidligere, så vi jobber mye med tekstredigering og tilbakemelding til skribentene. Siden alle bidrar frivillig er det jo ekstra viktig å ha medvirkning hele veien, så det er ikke slik at vi endrer ting på desken slik som man gjør i vanlige medier. Vi kjører alltid dialog frem og tilbake.

Vi har også ganske mye fokus på illustrasjoner og visuell kommunikasjon, så vi jobber også tett med illustratører. Vi er veldig glad for at vi har ganske mange unge, utrolig flinke illustratører som ofte melder seg og vil bidra. Og så jobber vi tett med vår designer Robert Høyem fra Overhaus. Det er frivillige som leser korrektur og alt det der. Det er jo en langsom prosess å lage tidsskrift, så vi publiserer også tekster på nett når det er mer dagsaktuelle ting. Det gjør vi litt på siden av tidsskriftproduksjonen.

Til slutt et klassisk spørsmål: Hva er feminisme for deg?

Jeg tror jeg må svare ganske bredt på det. Noe av det aller viktigste er jo solidariteten. Det er mange som lurer på om de kan kalle seg feminist hvis de bare er for like rettigheter, og som da viser til at hvis man ser på lovgivningen så har man jo fått like rettigheter i dag, og derfor har man på en måte kommet langt nok. Dette er jo særlig på høyresiden. Da mener jeg at det er vanskelig å kalle seg feminist, fordi man har glemt solidaritetsperspektivet. De like rettighetene som er nedfelt i lovverket har ikke endra strukturene over natten. For meg er det også viktig at det ikke bare handler om lover og regler. For eksempel, se på valgfrihet sånn som det presenteres av regjeringen nå, når de argumenterer for sine endringer i forhold til for eksempel pappaperm og kontantstøtte. Jeg mener at valgfrihet er viktig også ut fra et feministisk perspektiv, men da må man ikke snakke som om det er som om alle i samfunnet står på en lik linje med like utgangspunkt for å velge. Så det handler ikke bare om å gi like rettigheter, men også å utjevne i forhold til at ikke alle har like utgangspunkt. Det var det korte svaret. Hehe. Men altså. Det handler jo til syvende og sist om å jobbe mot et samfunn hvor ingen diskrimineres, verken på bakgrunn av kjønn, klasse eller noe som helst. Det er rart at man antas for å være sint når man jobber for noe SÅ positivt!

Morten «LOF» Brunvoll er rapper, tekstskriver, produsent, styreformann og daglig leder..rett og slett en alt-mulig-mann. I 2003 startet han gruppen Mors Rebeller sammen med skolekameraten Per «Kipp» Steffensen og i 2009 høstet de mye suksess med sin kommersiell singel «Vennskap» med over 200.000 visninger på YouTube. I dag har gruppen også med seg Stig «Sams B» Stene (DJ) og Mats Brunvoll (medieansvarlig) på laget. På toppen av alt har Morten startet sitt eget plateselskap ved navn Stuttering Productions. Vi satte oss ned og tok en prat om Mors Rebeller og fremtiden.

 

Hvordan møttes dere?

–          Det hele startet i et lokale på Askøy der vi breakdancet. Jeg fant ut av breakdance ikke var helt min greie og jeg var mer interessert i musikkaspektet rundt det. Jeg hadde etablert kontakter med Spetakkel gjennom tidligere prosjekter, og hadde fått noen beats derfra. Jeg skrev en låt til en av disse beatsene som Per digget, så jeg spurte faktisk Per på relasepartyet til Spetakkel om vi skulle danne en rapgruppe, og sånn ble egentlig Mors Rebeller til i utgangspunktet.

Selve navnet på gruppen kommer fra en konkurranse på The Voice der Morten hadde noen kontakter. De spilte den første låten de noensinne hadde laget og laget så en konkurranse på The Voice der folk skulle sende inn forslag på hva de kunne kalle seg. Vinnerforslaget Mors Rebeller ble sendt inn av en tidligere skolekamerat, og de syntes med en gang at det var et dødskult navn og siden har de holdt seg til det.

Syns du dere har endret dere siden oppstarten i 2003?

–          Låtmessig har vi forandret oss noe helt sinnsykt!

Hvordan da?

–          Til å begynne med skrev vi kun låter om puling, fitte, festing og drikking. Nå kan det spenne alt i fra kjærlighetslåter som Hypnotisert, til partylåter som Fucked Up, til låter om krig og elendighet. Vi er mye mer gjennomførte nå.

Dere har blitt voksne med andre ord?

–          Ja, rett og slett. Vi har innarbeidet oss en veldig systematisk måte å lage låter på. Vi sitter og kjenner på følelsene som beaten gir oss, for deretter å gå inn i temaet og ha det temaet som en rød tråd gjennom hele låten. Det blir litt mer sammenheng i det enn å bare si noen ord som rimer og så var det det, ler Morten.

Budskapet varierer fra låt til låt og Morten og Per skriver gjerne hvert sitt vers, mens de skriver refrenget sammen. De samarbeider og hjelper hverandre underveis, men i utgangspunktet synger de det de har skrevet selv. De har mange låter liggende som de ennå ikke har sluppet, men i følge Morten er noen av de så gamle at de er utdaterte, og ikke lenger gjenspeiler dem. Han mener album er utdødd, og at det er singler og EP som gjelder for dem i fremtiden. De satser derfor stort på YouTube, Spotify og iTunes.

Hva er neste steg i karrieren?

–          Vi holder på å bygge et nytt studio i Fyllingsdalen, så når det er ferdig skal vi skrive nye låter og spille dem inn. Vi tenker også at vi kan leie ut studioet og få inn litt penger på det.

Han er veldig engasjert når han forteller om konserter de har holdt og opplevelsen man får av å stå på scenen, og refererer spesielt til en konsert de hadde for et veldig giret publikum på Stord i 2009. Da de skulle spille låten Vennskap ble anlegget ødelagt.

–          Vi hadde sunget de første to ordene av refrenget, og så kubbet anlegget. Tankene fløy! «Hva sier vi? Hva gjør vi nå? Vi er jo liksom profesjonelle musikere, vi må finne på noe kjapt!». Så viste det seg at det var ikke anlegget som kubbet, det var publikum som sang så høyt at de overdøvet anlegget. De sang hele jævla låten for oss! Vi sto der, tårene trilte, kjeften gapte og vi hadde gåsehud fra topp til tå! Vi spilte sangen fire ganger…jeg har aldri, noensinne, opplevd noe lignende.

Morten gliser fra øre til øre mens han mimrer. På spørsmål om det har blitt noe særlig penger ut av dette svarer han kort med et fornøyd smil:

–           Vi gjør det for opplevelsens skyld, og ikke for pengene.

I februar kunne vi i artikkelen «Fornorsking på godt og vondt» lese om hvordan det norske Språkrådet har jobbet for å komme opp med norske versjoner av engelske ord og uttrykk som brukes i Norge. Jeg ble fort fanget av emnet og bestemte meg for å kontakte direktøren i Språkrådet, Arnfinn Muruvk Vonen, for å slå av en prat.

Det finnes et viktig skille i arbeidet til Språkrådet når det gjelder anglifisering av det norske språket. Før vi begynner intervjuet påpeker Arnfinn at det viktigste for Språkrådet er å hindre at folk begynner å snakke og skrive engelsk på beskostning av norsk der det ikke er nødvendig. Overgang fra norsk til engelsk som arbeidsspråk i en del private bedrifter er et eksempel på det. Det er altså ikke frykten for at nordmenn vil fortsette å bruke «catwalk» framfor «motemolo».

–      Det er en naturlig ting at et språk blir påvirket av et annet språk som det er mye i kontakt med. Men vi mener at norsk er bedre rustet til å stå imot presset for å gå over til engelsk dersom norsk har et godt utbygd ordforråd som er velegnet for formålet.

Hvordan jobber dere i språkrådet mot påvirkningen fra engelsk på det norkse språket?

–      Vi følger med på nye ord og uttrykksmåter fra engelsk som brukes i norsk. Hvis vi ser at ordet passer dårlig inn i norsk språkmønster, prøver vi å tenke ut gode forslag til avløserord, dvs. norske ord som kan bety det samme som det engelske ordet. Eksempler er «hashtag», som vi har foreslått å kalle «emneknagg» på norsk, og «streaming», som vi har foreslått å kalle «strømming». Særlig det siste eksemplet ser ut til å ha hatt en viss suksess.

–     Av og til misforstår journalistene oss og tror at vi bestemmer hva ordene skal hete på norsk. Slik er det ikke. Vi bare foreslår mulig norske avløserord.

Hva syntes du om anglifiseringen av det norske språket?

–     Det er ikke noe galt i at vi får inn nye ord i språket vårt fra engelsk og fra andre språk, men dersom ordet skal brukes mye på norsk, er det en stor fordel om det skiller seg så lite som mulig fra «vanlige» norske ord. Derfor foreslår vi at folk bruker ordet «strømming» i stedet for «streaming» (av video på nettet).

–      Men vi har jo også mange eksempler på engelske ord som har slått rot på norsk og ikke oppfattes som at de trenger avløserord lenger, f.eks. «offside» og «hands» fra fotballterminologien, mens andre er blitt såpass bra avløst av norske termer at de virker pussige på norsk i dag (f.eks. «team» for «lag» og «field» for «bane»), mens atter andre (f.eks. «corner» for «hjørnespark» og «keeper» for «målvakt») kanskje er i en mellomstilling.

Har du noen gode eksempler på ord der den norske versjonen av ordet har «vunnet» kampen mot det engelske?

–      Du kan se på fotballspråket igjen, hvor «lag», «bane», «spiller» og «innbytter» har tatt over for de opprinnelige engelske termene. Ovenfor nevnte jeg «strømming» for «streaming». Et eksempel som jeg har tenkt på som en «seier», er «minnepinne» eller «minnepenn», men jeg hører fortsatt norske ungdommer som sier «USB-stick», så jeg er ikke helt sikker på om seieren er endelig…

Tror du engelsk vil påvirke språket enda mer i framtiden?

–      Ja, så lenge de engelskspråklige landene har kreative miljøer som finner opp nye produkter eller aktiviteter, og vi fortsetter å ta etter dem, så vil vi også ta imot stadig flere ord og uttrykksmåter fra dem.

Hva vil dere gjøre for å motvirke dette?

–      Vi appellerer til folks språkbevissthet. Det vil si at vi forsøker å minne folk på at vi selv kan påvirke hvordan språket vårt utvikler seg. Hvis vi anstrenger oss litt for å finne på gode norske avløserord for nye begreper, så vil vi gjøre det litt mindre fristende å legge om hele språket til engelsk på et tidspunkt.

Bjørn Kristian Danbolt er nåværende leder for studentparlamentet ved Universitet i Bergen. Han har også ansvar for valgstyret som har som sin oppgave å få gjennomført valget av neste studentparlament. Med en valg oppslutning på 19% i fjor ser han at fortsatt er rom for forbedring.

Hva er studentparlamentets oppgave?

-Studentparlamentet er på mange måter et interesseorgan og vi snakker og kan si hva vi vill men vi har ikke noe formell makt sånn sett eller noe beslutnings myndighet på universitet, men vi har en tydelig stemme inn mot universitetspolitikken.

-Vi har veldig mange møter med universitetsledelsen og rektoratet og det er også vår jobb å representere UiBs studenter nasjonalt i Norsk studentorganisasjon. Det er en organisasjon for alle studentparlamentene i Norge og siden vi er et stort universitet så har vi mye å si der, så det er spennende.

Og hva gjør valgstyret?

-Valgstyret er på mange måter en separat instans fra studentparlamentet, men de har ansvar for å holde valgene til studentparlamentet og universitets styre som er i mai.

-Vi har blant annet stands over alt på universitet i valg uka, også kommer det plakater og annonser og sånne typer ting for å gi litt mer informasjon om studentparlamentet og oppfordrer folk til å stille til valg. Vi skal også ha åpent møte 21. mars så om man er interessert er det bare å komme.

Hva skal dere gjøre nytt i år?

-Først av alt har vi tenkt å ha en kampanje nå for å få folk til å stille til valg i hele mars med et åpent møte samtidig som alle listene har sine åpne møter individuelt og så ha en del arrangementer i valg uka og være synlig frem mot valget.

– Og vi har nå jobbet hele året for å være ennå mer synlig i Studvest blant annet og at vi klarer å jobbe med konkrete saker, i Studvest den uken var det en sak om studiepermisjon som er en sak vi har tatt tak i.

Hvordan brukere dere tradisjonelle og digitale medier?

-Det er viktig at en har en god del trykt materiale som følges opp i sosiale medier, fordi det er der folk er.  Vi skal også opprette en event for 21. mars, men jeg tror at om folk ser den på plakaten også på nett så får man mest mulig informasjon.

-Det er viktig å bruke sosiale medier aktiv for det er en fin måte å nå ut til folk på og vi jobber også med å synes i andre medier som for eksempel BT.

Hva skal skje på møtet?

Der vil vi oppfordre folk til å stille til valg, jeg skal ha en kort presentasjon om hva studentparlamentet er og hva vi har jobbet denne perioden, hva vi har fått gjennomslag for og hva som blir viktige saker neste år.

– Så kommer alle de seks kandidat listene og hver av dem skal presentere sin liste, de har jo ulike politiske agendaer så forhåpentligvis vil folk tenk finne en liste de kan relatere til.

Kommer det mye nye lister?

-Det er litt faste lister egentlig, vi har fire lister som har vært nå ganske lenge, det er fire politiske lister og det kom to nye lister i fjor og de tilførte ganske mye til studentparlamentet og det blir spennende å se om det kommer noen ny lister i år.

-Det finner vi ut av i slutten av mars. Det er litt det som er min jobb å prøve å finne ut og legge til rette for at de har best mulig vilkår for å drive kampanje, valgkamp og alt.

Hva tenker du om fjorårets oppslutning på 19 %?

-Vi økte fra 13 % så det var et positivt tegn, men det sier litt at vi fortsatt har en utfordring , altså det å juble for 20 % er ikke noe jeg vil gjøre, men vi får mer enn 20 også så ser vi på det som et stort fremskritt.

-Men samtidig er det vanskelig å kommunisere hva vi driver med hver eneste dag i året, det er jo det som er nøkkelen og jeg håper vi klare å få til at flest mulig bruker stemmeretten i år.

Og hvordan stemmer man?

-Det er ganske enkelt, man går inn på uib .no\studentvalg i valguka så står det  ”trykker her om du vil stemme” også vises en liste over kandidatene også trykker du bare på en liste, også har du stemt. Det er bare 2-3 klikk, så det er ganske greit.