trinegabrielsen – Praktisk informasjonsarbeid

Infosjefen

Geir Rege er informasjonssjef ved Bergen Nasjonale Opera (BNO). Her jobber han sammen med 12 andre fast ansatte, ved deres kontorer i Grieghallen. Jeg stilte han noen spørsmål om operainteressen, informasjonsarbeid, utfordringer og gleder ved jobben som informasjonssjef.

Hva er det med opera generelt og Bergen Nasjonale Opera spesielt som appellerer til deg?

– Det essensielle i opera ligger i menneskestemmen. En opera er som et enormt byggverk satt sammen av en rekke kunstformer: musikk, teater, litteratur og ofte også dans. Alt dette er likevel rettet inn mot én ting: at vi skal gripes, berøres, rystes av en stemme. I essayet «The Grain of the Voice» skriver Roland Barthes at når en stemme berører oss, kan det ligne en fysisk, ja, erotisk kontakt mellom tilhører og utøver.

Det er særlig to ting ved Bergen Nasjonale Opera som appellerer til meg. For det første mener jeg opera må gjøres med høy kvalitet i alle ledd. Det betyr ikke at alle operaforestillinger Bergen Nasjonale Opera setter opp er like vellykkede; vi kan alltid bli bedre. Men vi streber mot en høy kunstnerisk kvalitet i det vi gjør, og dette er veldig viktig for meg. Opera gjort halvveis, scenisk eller musikalsk, kan veldig fort føles som meningsløs skriking fra scenen, og da ender man opp med å bekrefte folks fordommer mot sjangeren.

For det andre har Bergen Nasjonale Opera en frisk og usnobbete profil. Vi vil skrelle bort det pompøse imaget operasjangeren er belemret med, og være inviterende og åpne.

Hva er det beste med å jobbe som informasjonssjef ved BNO?

– Hver operaproduksjon skaper en voldsom energi som også vi som jobber med kommunikasjon smittes av. Dette gjør arbeidet mitt til noe annet enn en vanlig kontorjobb. Når jeg arbeider mot pressen, må jeg sette meg inn i det kunstneriske innholdet i produksjonen ved lese om operaen, snakke med kunstnerne og følge prøvene. På bakgrunn av dette må jeg finne vinklinger som kan være interessante for media. Dette er en veldig interessant prosess som både gjør at jeg kommer tett på det som skjer på og bak scenen, samtidig som jeg bruker min språklige kreativitet for å formulere dette på en interessant måte.

Er det ett eller flere øyeblikk i din karriere som informasjonssjef du kan trekke frem, som du er spesielt fornøyd med?

– I forkant av flere av våre store operaproduksjoner mener jeg vi har lykkes med å skape en hype omkring forestillingene. Her vil jeg spesielt trekke frem operaen Carmen i 2007. Her lykkes vi spesielt med valget av visuelt uttrykk for forestillingen, samtidig som vi skapte en forventning om at dette var den største operasatsningen noensinne i Bergen. Dette resulterte i utsolgte hus flere uker før premieren.

Hvordan hadde du jobbet for å få til dette?

– At Carmen fikk stor oppmerksomhet i media og blant publikum var et resultat av et planlagt, målrettet arbeid over lang tid.

Hva ser du på som de største utfordringene med å jobbe som informasjonssjef ved Bergen Nasjonale Opera?

– For det første at vi ikke har en kontinuerlig aktivitet. Det vil si at det kan gå flere måneder mellom hver produksjon. I disse periodene kan det være vanskelig å få oppmerksomhet. For det andre at vi ikke har et eget operahus. Mange som har vært på opera hos oss, tenker bare at de har vært på opera i Grieghallen. Dermed knytter de ikke den ofte positive opplevelsen til merkenavnet Bergen Nasjonale Opera. Derfor må vi være enda tydeligere og jobbe enda hardere for å synliggjøre oss selv.

Hva mener du om unges bruk av såkalt høykultur og opera i dag?

– Et omfattende spørsmål. Jeg liker ikke ordet «høykultur». Slik jeg har forstått det, viser blant annet Jostein Gripsruds undersøkelse av studenters kulturbruk at bruken av «høykultur» blant unge er på ganske drastisk tilbakegang. De som tidligere sognet til «høykultur», er nå blitt mer pluralistiske, altetende («omnivore»), mens de som ikke gjorde det fortsatt ikke benytter seg av disse tilbudene.

At mange unge blir mer mangfoldige i sine kulturelle preferanser er positivt. Det er noe jeg selv kan kjenne meg igjen i. Min ideelle operagjenger går gjerne på Wagner den ene kvelden og Bon Iver den neste. Likevel: Opera trenger publikum, og det er et problem hvis interessen for opera synker blant unge.

Hvilke utfordringer har dere når det gjelder å nå unge under 30?

– Hovedutfordringen er at vi ikke har hatt ressurser til å kartlegge denne gruppens kulturbruk og forhold til opera på en systematisk måte. Dermed er våre fremstøt i for stor grad basert på antakelser. En av disse antakelsene er at unge har en høyere terskel for å gå på tradisjonell høykultur enn de som er litt eldre. Vi jobber med saken.

Bilde: bno.no

Kundekommunikasjon

Den kommende uken starter praksisperioden for oss alle og jeg for min del skal få prøve meg hos Bergen Nasjonale Opera, tidligere kjent som Den Nye Opera. Organisasjonen har nylig endret navn og er i ferd med å etablere sin nye profil. I en slik prosess er det viktig å fokusere på blant annet merkevarebygging.

I Store Norske Leksikon defineres merkevarebygging som «alle aktiviteter som går med til å skape, posisjonere, opprettholde og videreutvikle et mentalt bilde (image og omdømme) av en […] vare eller en tjeneste […] i folks bevissthet, i den hensikt å gi produktet identitet og tilleggsverdi. Det legges vekt på å kommunisere merkevarens image på en måte og i de sammenhenger som gjør at den «faller i smak» i den utvalgte målgruppen». Merkevarebygging handler altså om bevisst kundekommunikasjon, for å få frem merkevarens særegne personlighet eller identitet.

Sammen med logodesign og den visuelle profilen er merkevarebygging med på å skape et helhetsinntrykk av bedriften. Grafiske designere kan utforme logo og lage en visuell profil, men bedriftens særegenhet og identitet blir til gjennom brukernes oppfatninger. Det må derfor være samsvar mellom kundens forventninger til produktet og bedriften, samt den totale opplevelsen de sitter igjen med. Det er dette merkevarebygging handler om. Et eksempel: Dersom Bergen Nasjonale Opera skal avholde en klassisk operaforestilling som varer i fem timer, kan de ikke gå ut med informasjon om at forestillingen er en moderne operaforestilling for folk flest. Publikum vil ikke få det de hadde forventet og mange vil kunne føle at de ikke har fått valuta for pengene sine. Det er ikke noe galt i en klassisk operaforestilling over fem timer, men folk må vite hva de går til. Det handler om å kommunisere korrekt informasjon til kunden og skape de riktige forventningene. Bedriften må stille seg selv spørsmålet: hva vil organisasjonen kommunisere til kundene gjennom sin profil og gjennom utvalgte informasjonskanaler?

Ordet kommunikasjon kan forstås på mange måter, og det finnes flere måter å kommunisere på. I følge bokmålsordboken kan kommunikasjon bety «overføring av informasjon», og det er dette som er essensielt for oss som skal jobbe med informasjonsarbeid i en bedrift de neste ukene. Gjennom fagets teoretiske del har vi lært om hva som er god og dårlig kommunikasjon, og hvordan det i dagens digitaliserte samfunn er viktig å markere seg i mylderet av informasjon som finnes der ute. Hver dag kommuniserer utallige bedrifter med sine kunder, via medier som internett, tv, radio og aviser. Sosiale medier, og muligheten de gir for hyppig og direkte kontakt med kundene, øker informasjonsflyten og gjør det enda vanskeligere å markere seg. Det finnes derfor et behov for en bevisst kundekommunikasjon, hvor bedriften gir et klart og tydelig budskap. Informasjonen som bedriften sender ut må bli forstått og husket. Kun på den måten kan bedriften gjøre seg og sin merkevare markert.

Bilde (bno.no): Hva ønsker Bergen Nasjonale Opera å kommunisere med sin nye profil i friske farger?