Intervju med Susanne Rytter Johansen

Jeg har intervjuet Susanne Rytter Johansen, PR- og informasjonsansvarlig for studentteateret Immaturus om jobben hennes og hva hun liker best ved arbeidet hun gjør.

Når jeg spør hva den viktigste delen av arbeidet hun gjør er smiler hun for hun begynner å prate.

–          Den viktigste delen av arbeidet er å gjøre Immaturus synlig i bybildet og å gjøre det attraktivt for folk. Dette gjelder ikke bare studenter men også andre målgrupper, vi prøver å nå ut til flest mulig mennesker.

Hva annet mener du er viktig i jobben?

–          Mitt forhold til medlemmene. Dette er fordi jeg får informasjon som jeg skal formidle videre til dem, for eksempel skuespilleroppdrag

Hva er de viktigste kanalene du bruker i ditt arbeid?

–          Først og fremst facebook, det er der vi møter flest mennesker. Direkte kontakt er selvfølgelig mye bedre så tidligere i semesteret stod vi på stands på flere skoler og studenttorg. Dette semesteret har vi et rekordtall på medlemmer; 142 stykker, vanligvis har vi ligget på ca 90-100 medlemmer, så det tyder på at vi har vert dyktige med tanke på rekrutteringen i år.

– Rekruteringen har også vært svært viktig siden vi har fått ny logo og det er viktig å få den etablert for vårt videre arbeid.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått på den nye logoen?

–          Folk er for det meste positive. Den tidligere logoen var litt vanskelig med tanke på formidling. Folk lurte på hva det var, en fjær eller ett egg? De skjønte ikke helt hva den ville kommunisere til publikum eller medlemmene sine.

-Tanken var at vi trengte noe nytt og friskt for å gi Immaturus en ny giv.

Tror du den har vært med på å bidra til at dere nå har fått flere medlemmer?

–          Ja jeg tror det. Vi hadde utrolig god pågang under fadderuken, da hadde vi arrangementer hver dag på Kvarteret. Der hadde med oss en roll-up med den nye logoen på og det var noe som festet seg hos folk og de visste hvem vi var tilslutt. Det var det vi prøvde å oppnå.

Når jeg spør hva favorittdelen av jobben hennes er begynner hun å gestikulere mer når hun snakker, tydelig engasjert svarer hun:

–          Favorittdelen er å se resultatet av PR-arbeidet som blir gjort gjennom sosiale medier og forskjellig annet arbeid. Å se engasjementet til medlemmene og hvor motiverte de er til å skape kvalitetsteater. Det er jo noe vi jobber med hele tiden; å få folk til å yte sitt beste.

Kategorier
Ymse informasjon

Kommunikasjon med barn

Om en er forelder, søsken, tante, onkel eller barnevakt er det alltid nyttig å vite hvordan en best kommuniserer med barn.

foto: Anthony Kelly
foto: Anthony Kelly

 

Barn er ikke voksne, tilrettelegg språkbruken deretter. Ikke bruk store ord som barna ikke forstår. Merker du at barnet ikke skjønner hva du vil fram til, prøv å ordlegg deg på en annen måte. Tilpass språket etter alder, ikke prat på samme måte til en 5-åring som du ville til en 2-åring og omvendt.

Ned på barnas nivå

Sett deg på barnas nivå. Vil en presisere noe for barnet kommer en lengre med å sette seg ned på huk å kommunisere med barnet på dets nivå enn å heve stemmen. Ikke snakk ovenfra og ned, beskjeder gitt på denne måten forsvinner ofte over hodet på barnet. Ved å kommunisere med barnet på dets nivå gir en også barnet et klart inntrykk av å bli hørt.

La barna få tid til å uttrykke seg. Barn utrykker seg forskjellig, noen er mer verbale enn andre, men det er likevel viktig å gi barnet tid til å få frem det det vil ha sagt. Dette kan ta en stund, men det er viktig å ha tålmodighet å la barnet bli hørt.

Anerkjennende kommunikasjon

Denne formen for kommunikasjon innebærer at en på ulike måter viser barnet at en forstår barets følelsesmessige reaksjon og opplevelse av det som skjer. Unngå å si «det er ikke noe å bli lei seg for» eller «hør på meg» når barnet blir lei seg fordi det må avslutte leken fordi det skal i seng, det vil bare forsterke barnets negative opplevelse. Vis at du har forståelse for barnets følelser «jeg skjønner at du hadde lyst å leke mer og ble sint når du ikke fikk bestemme det selv.» Barnet vil da føle seg mer møtt.

Kroppsspråk og tonefall

Kroppsspråk og tonefall er også viktig når du kommuniserer med barn.  Disse tingene kan avgjøre hvordan kommunikasjonen blir videre i samtalen. Dersom en går inn i situasjonen med et negativt kroppsspråk og et krast tonefall vil dette ofte skape en negativ reaksjon hvor barnet vil reagere med usikkerhet og aggresjon.

En annen ting som er viktig er å forklare hvorfor de blir nektet å gjøre noe i stedet for å bare gi et «NEI». Forklar hvorfor barnet ikke for lov til å for eksempel å slå når det er sint. Unntaket er i akutte farlige situasjoner hvor det er viktig å forhindre en handling. For eksempel om barnet er i ferd med å løpe ut i veien. Da er det viktig å gi et klart budskap «STOPP» med et strengt kroppsspråk for siden å nedjustere disse og forklare situasjonen.

Når man skal kommunisere med barn er det viktig å huske på at de i likhet med voksne er individer, ikke alle barn er like. De kommuniserer på ulik måte.

 

 

Kategorier
Ymse informasjon

August Rush

 

musikk.
CC BY JFXie

En film om en foreldreløs gutts søken etter sine biologiske foreldre. Det er kanskje en historie du har hørt før? Til tross for et litt klisjeaktig plott er det noe fengslende med August Rush, noe det er vanskelig å sette fingeren på.

Filmens fortellerstemme er hovedpersonen selv; Evan (senere August). Evan er en foreldreløs gutt som hører musikk i alt rundt seg. I glimt får en se hvordan foreldrene hans møttes og hvordan det gikk til at Evan ble gitt bort. Når han blir konfrontert med sjansen for å bli adoptert, bestemmer han seg for å rømme fra barnehjemmet for å finne sine biologiske foreldre, overbevist om at musikken han hører vil føre ham til dem. Han ender til slutt opp i New York hvor hans musikalske talent blir oppdaget og utnyttet av en mann kalt Wizard som gir han ett nytt navn; August Rush

Både Evan og foreldrene hans har musikalske gaver. Hans far, Louis, er en ire som spiller gitar og synger i band, mens hans mor Lyla er en kjent klassisk musiker. Det er derfor ikke rart at filmen fokuserer på hvordan nettopp musikken bringer disse tre sammen.

Så hva er det som gjør at denne filmen ikke faller i samme fallgruve som filmer med lignende tema? Jo, nettopp musikken. Musikken har en så stor rolle i denne filmen at handlingen havner i annen rekke.

Verdt å se, om ikke annet for å lytte til tonene.