Helgens rutiner
Klokken er 08:50, Akkurat ti minutter før vekkerklokken ringer. Det gule lyset fra mobiltelefonen er nok til å fange min oppmerksomhet, og jeg er våken. Det første som tikker inn er morgenfuglenes skrytedokumentasjon. Når jeg ser på mobilen min har jeg tre »snaps» ventende. Den ene etter den andre med en »selfie» som skriker etter anerkjennelse, for at fotografen har vært flink å stå tidlig opp. Jeg ligger meg ned igjen og venter de åtte minuttene jeg har igjen før vekkerklokken virkelig ødelegger nattesøvnen. Men så slår det meg, jeg har bedre tid i dag: Det er nemlig helg!
Helgens frihet gjør bruken av telefonen betydelig større. Mens jeg forer øynene mine med en Premier league kamp, spretter det gule spøkelset igjen opp på telefonen min, og forteller meg hva kompisene mine synes om de representative lagene i ligaen. I en fin symbiose med Twitter fungerer mediet som en mer personlig melding til venner som skal ergres eller gledes. Tergingen kan pågå over en til evig med snaps, mens de positive og oppmuntrende responderes med en anerkjennende tommel eller et smil. Etter kampprogrammet er gjennomgått og noen øl er konsumert, rettes fokuset vekk fra kompiser og over på det motsatte kjønn. Ved å sende ut spørrende og interesseskapende »snaps», lodder jeg stemningen for kvelden. Hvem skal ut og hvor skal de? Noen blir ivrige og sender flere svar tilbake, mens andre er mer tilbakeholden og virker avvisende. Jeg må vurdere om jeg svarer på alt fra de ivrigste da disse kan dukke opp på topplisten min. Denne listen som gjenspeiler hvem man hyppigst kommuniserer med, og som kan skape alt fra sjalusi til et brudd.
My story og byn
Ettersom promillen begynner å ta seg opp blir også »My story» funksjonen tatt i bruk. Her skal all idiotien man finner på utover i de seine nattetimer dokumenteres. En kompis utfordrer meg til å lage den lengste og morsomste historien, noe som enkelt fører to 25 åringer tilbake til tenårene. Synging, banning og ufrivillig filming av den fulleste på festen, er alle virkemidler som blir tatt i bruk for å sjokkere og provosere våre følgere på Snapchat.
I 12-draget bærer det fra vors til byn og mediet blir enda viktigere. Jeg gir i første omgang den ivrigste av »snapperne» min fulle oppmerksomhet. Jeg legger merke til at hun har beveget seg inn på topplisten min og jeg på hennes, noe som gir meg en bekreftelse på at dette begynner å bli »seriøst». Jeg vurderer å treffe henne, men før jeg kommer så langt går vi innom en pub hvor jeg treffer et glansbilde av en dame. Den fløyelsmyke huden og det karamellfargede håret gjør at oppmerksomheten min plutselig ikke ligger hos topplisten og Snapchat lengre. Naturens trumfkort slår til igjen og teknologien kan gå og legge seg. Hennes personlighet er også fantastisk noe som gjør at jeg trives der jeg er.
Ettersom jeg aldri har møtt topplistedamen i virkeligheten, velger jeg heller å bli med den nye damen. Vi storkoser oss og til slutt går vi til en annen bar alene for å riste av oss vennene våre. Men etter et par øl og noen gode samtaler er det dessverre slutt, klokken har blitt 02.30 og byn er stengt! Vi ser på hverandre med et trist blikk, men vi skjønner også at dette ikke er siste gang vi treffes. Jeg praier en Taxi til henne og sender henne av gårde. Før i tiden hadde jeg nok spurt etter nummeret hennes, men denne gangen ba jeg enkelt å greit bare om »snappen». I det døren lukker seg og hun forsvinner ut av synet tikker det inn en ny »snap» fra line89. Jeg lar den henge i fem minutter før jeg åpner den for ikke å virke for desperat: » Gleder meg til neste gang :)». Jeg blir umiddelbart veldig glad, men tenker så at de fem minuttene kan ha gitt henne tid til å sjekke ut My storyen min. En historie som inneholder dokumentasjon på at jeg har en »litt» annen side også. Men hva gjør nå det når man med et tastetrykk kan slette det for alltid. Eller kan man virkelig det?
