I februar kunne vi i artikkelen «Fornorsking på godt og vondt» lese om hvordan det norske Språkrådet har jobbet for å komme opp med norske versjoner av engelske ord og uttrykk som brukes i Norge. Jeg ble fort fanget av emnet og bestemte meg for å kontakte direktøren i Språkrådet, Arnfinn Muruvk Vonen, for å slå av en prat.
Det finnes et viktig skille i arbeidet til Språkrådet når det gjelder anglifisering av det norske språket. Før vi begynner intervjuet påpeker Arnfinn at det viktigste for Språkrådet er å hindre at folk begynner å snakke og skrive engelsk på beskostning av norsk der det ikke er nødvendig. Overgang fra norsk til engelsk som arbeidsspråk i en del private bedrifter er et eksempel på det. Det er altså ikke frykten for at nordmenn vil fortsette å bruke «catwalk» framfor «motemolo».
– Det er en naturlig ting at et språk blir påvirket av et annet språk som det er mye i kontakt med. Men vi mener at norsk er bedre rustet til å stå imot presset for å gå over til engelsk dersom norsk har et godt utbygd ordforråd som er velegnet for formålet.
Hvordan jobber dere i språkrådet mot påvirkningen fra engelsk på det norkse språket?
– Vi følger med på nye ord og uttrykksmåter fra engelsk som brukes i norsk. Hvis vi ser at ordet passer dårlig inn i norsk språkmønster, prøver vi å tenke ut gode forslag til avløserord, dvs. norske ord som kan bety det samme som det engelske ordet. Eksempler er «hashtag», som vi har foreslått å kalle «emneknagg» på norsk, og «streaming», som vi har foreslått å kalle «strømming». Særlig det siste eksemplet ser ut til å ha hatt en viss suksess.
– Av og til misforstår journalistene oss og tror at vi bestemmer hva ordene skal hete på norsk. Slik er det ikke. Vi bare foreslår mulig norske avløserord.
Hva syntes du om anglifiseringen av det norske språket?
– Det er ikke noe galt i at vi får inn nye ord i språket vårt fra engelsk og fra andre språk, men dersom ordet skal brukes mye på norsk, er det en stor fordel om det skiller seg så lite som mulig fra «vanlige» norske ord. Derfor foreslår vi at folk bruker ordet «strømming» i stedet for «streaming» (av video på nettet).
– Men vi har jo også mange eksempler på engelske ord som har slått rot på norsk og ikke oppfattes som at de trenger avløserord lenger, f.eks. «offside» og «hands» fra fotballterminologien, mens andre er blitt såpass bra avløst av norske termer at de virker pussige på norsk i dag (f.eks. «team» for «lag» og «field» for «bane»), mens atter andre (f.eks. «corner» for «hjørnespark» og «keeper» for «målvakt») kanskje er i en mellomstilling.
Har du noen gode eksempler på ord der den norske versjonen av ordet har «vunnet» kampen mot det engelske?
– Du kan se på fotballspråket igjen, hvor «lag», «bane», «spiller» og «innbytter» har tatt over for de opprinnelige engelske termene. Ovenfor nevnte jeg «strømming» for «streaming». Et eksempel som jeg har tenkt på som en «seier», er «minnepinne» eller «minnepenn», men jeg hører fortsatt norske ungdommer som sier «USB-stick», så jeg er ikke helt sikker på om seieren er endelig…
Tror du engelsk vil påvirke språket enda mer i framtiden?
– Ja, så lenge de engelskspråklige landene har kreative miljøer som finner opp nye produkter eller aktiviteter, og vi fortsetter å ta etter dem, så vil vi også ta imot stadig flere ord og uttrykksmåter fra dem.
Hva vil dere gjøre for å motvirke dette?
– Vi appellerer til folks språkbevissthet. Det vil si at vi forsøker å minne folk på at vi selv kan påvirke hvordan språket vårt utvikler seg. Hvis vi anstrenger oss litt for å finne på gode norske avløserord for nye begreper, så vil vi gjøre det litt mindre fristende å legge om hele språket til engelsk på et tidspunkt.
