Språket i forandring

I februar kunne vi i artikkelen «Fornorsking på godt og vondt» lese om hvordan det norske Språkrådet har jobbet for å komme opp med norske versjoner av engelske ord og uttrykk som brukes i Norge. Jeg ble fort fanget av emnet og bestemte meg for å kontakte direktøren i Språkrådet, Arnfinn Muruvk Vonen, for å slå av en prat.

Direktør i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen. foto: LNK - Landssamanslutningaav nynorskkomunnar
Direktør i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen. foto: LNK – Landssamanslutningaav nynorskkomunnar

Det finnes et viktig skille i arbeidet til Språkrådet når det gjelder anglifisering av det norske språket. Før vi begynner intervjuet påpeker Arnfinn at det viktigste for Språkrådet er å hindre at folk begynner å snakke og skrive engelsk på beskostning av norsk der det ikke er nødvendig. Overgang fra norsk til engelsk som arbeidsspråk i en del private bedrifter er et eksempel på det. Det er altså ikke frykten for at nordmenn vil fortsette å bruke «catwalk» framfor «motemolo».

–      Det er en naturlig ting at et språk blir påvirket av et annet språk som det er mye i kontakt med. Men vi mener at norsk er bedre rustet til å stå imot presset for å gå over til engelsk dersom norsk har et godt utbygd ordforråd som er velegnet for formålet.

Hvordan jobber dere i språkrådet mot påvirkningen fra engelsk på det norkse språket?

–      Vi følger med på nye ord og uttrykksmåter fra engelsk som brukes i norsk. Hvis vi ser at ordet passer dårlig inn i norsk språkmønster, prøver vi å tenke ut gode forslag til avløserord, dvs. norske ord som kan bety det samme som det engelske ordet. Eksempler er «hashtag», som vi har foreslått å kalle «emneknagg» på norsk, og «streaming», som vi har foreslått å kalle «strømming». Særlig det siste eksemplet ser ut til å ha hatt en viss suksess.

–     Av og til misforstår journalistene oss og tror at vi bestemmer hva ordene skal hete på norsk. Slik er det ikke. Vi bare foreslår mulig norske avløserord.

Hva syntes du om anglifiseringen av det norske språket?

–     Det er ikke noe galt i at vi får inn nye ord i språket vårt fra engelsk og fra andre språk, men dersom ordet skal brukes mye på norsk, er det en stor fordel om det skiller seg så lite som mulig fra «vanlige» norske ord. Derfor foreslår vi at folk bruker ordet «strømming» i stedet for «streaming» (av video på nettet).

–      Men vi har jo også mange eksempler på engelske ord som har slått rot på norsk og ikke oppfattes som at de trenger avløserord lenger, f.eks. «offside» og «hands» fra fotballterminologien, mens andre er blitt såpass bra avløst av norske termer at de virker pussige på norsk i dag (f.eks. «team» for «lag» og «field» for «bane»), mens atter andre (f.eks. «corner» for «hjørnespark» og «keeper» for «målvakt») kanskje er i en mellomstilling.

Har du noen gode eksempler på ord der den norske versjonen av ordet har «vunnet» kampen mot det engelske?

–      Du kan se på fotballspråket igjen, hvor «lag», «bane», «spiller» og «innbytter» har tatt over for de opprinnelige engelske termene. Ovenfor nevnte jeg «strømming» for «streaming». Et eksempel som jeg har tenkt på som en «seier», er «minnepinne» eller «minnepenn», men jeg hører fortsatt norske ungdommer som sier «USB-stick», så jeg er ikke helt sikker på om seieren er endelig…

Tror du engelsk vil påvirke språket enda mer i framtiden?

–      Ja, så lenge de engelskspråklige landene har kreative miljøer som finner opp nye produkter eller aktiviteter, og vi fortsetter å ta etter dem, så vil vi også ta imot stadig flere ord og uttrykksmåter fra dem.

Hva vil dere gjøre for å motvirke dette?

–      Vi appellerer til folks språkbevissthet. Det vil si at vi forsøker å minne folk på at vi selv kan påvirke hvordan språket vårt utvikler seg. Hvis vi anstrenger oss litt for å finne på gode norske avløserord for nye begreper, så vil vi gjøre det litt mindre fristende å legge om hele språket til engelsk på et tidspunkt.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Det globale verdensspråket

foto: Srnmak
foto: Srnmak

I dagens globaliserte samfunn er det et språk som virkelig gjelder, nemlig engelsk. På grunn av USA og Storbritannias viktige rolle i verdenssamfunnet har engelsk tatt over som det globale verdensspråket. Men er engelsk det beste middelet for interkulturell kommunikasjon – altså det optimale lingua franca?

Lingua Franca er betegnelsen på et kunstig språk som handelsspråk allerede i det 14. århundre. Målet med språket var å omgå de språkbarrierene som oppstod ved handel i middelhavsområdene. I dag har betydningen derimot utviklet seg til å omhandle språk som et felles middel for kommunikasjon.

Diskusjoner om opphavet til lingua franca viser at ekspertene innenfor fagfeltet fordeler seg på to teorier. Det finnes de som forklarer lingua franca som en forenklet versjon av det originale språket med tanke på fonetikk, grammatikk og vokabular. På den andre siden finner vi de ekspertene som mener at det dreier seg om et nytt språk som kun har et begrenset bruksområde innenfor handel og politikk (Meierkord 2002: 109). Felles for de to teoriene er at de hevder det finnes få kulturelle tilknytninger mellom språket og brukeren. Det vil si at en nordmann og en spanjol vil kunne kommunisere på en måte der deres egen kultur ikke påvirker språkbruken, og dermed vil de kunne kommunisere uten å støte på kulturelle barrierer.

Den engelske problematikken

Med tanke på dagens dominerende lingua franca, nemlig World Standard English, er realiteten en helt annen. World standard English er verken konstruert for et spesifikt formål, eller forenklet med tanke på grammatikk og vokabular. World standard English er presentert som en tilleggsform for engelsk for alle brukere i hele verden for å kunne kommuni

sere med folk fra andre land. Det vil si at de setter et bevisst skille mellom den engelsken som snakkes i land som USA og Storbritannia. Problemet som da oppstår er hvordan de 360 millionene menneskene som har engelsk som morsmål skal kunne ha et kulturnøytralt språk? De ignorerer helt det at de som snakker engelsk som morsmål har en egen kulturell bakgrunn, og at de ikke vil kunne skille mellom bruken av engelsk som lingua franca og engelsk som morsmål. Men hadde de introdusert en engelsk med forenklet vokabular og grammatikk kan vi jo diskutere om den i det hele tatt hadde blitt en reell konkurrent mot engelsk med tanke på landenes store innvirkning, spesielt gjennom film og TV.

Men målet med lingua franca er jo å lette kommunikasjonen mellom personer med forskjellige morsmål, og felles språk gjør denne jobben mye lettere. Men også her overser de det faktum at det vil også være vanskelig om ikke umulig for de som bruker engelsk som 2. språk å ikke overføre sine egne spesifikke kulturelle trekk.

Men å gjøre et oppgjør med engelsk som lingua franca er vanskelig. Noen har allerede prøvd ved å introdusere esperanto. Lite vellykket. Det er tydelig å se at engelsk som lingua franca er den mest effektive og utbredte formen for interkulturell kommunikasjon i verden. Løsningen på de problemene som kan oppstå vil være å lære seg å være bevisst de kulturelle forskjellene man kan støte på i interaksjon med personer fra andre land, for så å bruke World Standard English som et kommunikasjonsmiddel. Så for å svare på spørsmålet jeg stilte i innledning: Ja, men nei.

 

 

Meierkord, C. (2002) Language stripped bare or lingustic masala? Culture in lingua franca conversation. Frakfurt am Main.  

Kategorier
Ymse informasjon

La festen i Sotsji begynne!

4397002713_2a045905eb_bDen 7. februar braker det løs i OL i Sotsji. Endelig skal vi nordmenn få lov til å ligge langstrakt på sofaen i 3 uker og si at vi er best. Vi skal juble hemningsløst når Petter Northug løper sidelengs over målstreken og vi skal slenge skjellsord etter TV-en når Kristin Størmer Steira tar enda en 4. plass på 30 kilometer. 4. plassen er for tapere, og svensker.

Vi har med tiden rett og slett blitt bortskjemte på medaljer i de olympiske vinterleker. Den norske toppidrettssjefen Tore Øvrebø anslår at Norge vil gå hjem fra vinterlekene med 26 medaljer. Til sammenligning er prognosen fra Sveriges olympiske komité 7-9 medaljer. Når det er sagt nyter jeg det å være bortskjemt. Jeg ser fram til å heie fram utøverne, godt plantet i min egen sofa med potetgull i den ene hånda og en kald øl i den andre.