Erlend Sæther er student ved Universitetet i Bergen og har vært uten både pc og internett i flere år, og unngår aktivt digitale og sosiale medier. Han studerer PPU, praktisk pedagogisk utdanning, og er akkurat ferdig med praksis på en ungdomsskole. Det har vært overraskende lett for han å leve uten internett.
– For inntil for et år siden hadde jeg valgt å fysisk legge vekk min pc, og bodde uten tilgang til internett, og valgte aktivt å ikke bruke pc. Det var rett og slett fordi jeg hadde lyst til å bruke tid på andre ting, og jeg merket at hvis jeg hadde pc og internett tilgjengelig så var det lettere å bruke mer tid på det enn det jeg hadde lyst til. Som for eksempler diverse sider på internett som jeg egentlig ikke synes er så interessante, men som er lett tilgjengelig og krever mindre innsats enn hvis jeg skulle valgt å bruke tid på noe som er mer interessant.
Reagerte folk når du sa at du ikke hadde pc eller facebook?
– Det varierte litt. Jeg synes at det er ganske betegnende, eller at det sier mest om situasjonen idag at folk i det hele tatt reagerer og synes at det er merkelig. De fleste synes at det er helt greit, men at det i det hele tatt er en sak forundrer meg. At det å ikke ha facebook eller ikke lese nettaviser, eller å aktivt prøve å unngå den typen, i mine øyne distraksjoner, at det er merkelig, det sier mer om folks vaner kanskje enn akkurat det valget om å unngå det.»
– Folk har stort sett hatt respekt for at jeg ikke er på facebook, jeg tror ikke at det noen som synes at det er et stort tap.
Var det noen ganger problematisk eller upraktisk å ikke ha internett eller en pc tilgjengelig?
-Jeg opplevde det veldig sjeldent som problematisk, det hendte et par ganger at jeg tenkte: nå skulle jeg gjerne hatt internett, men det var veldig sjeldent. Det handler jo først og fremst om å planlegge. Når det gjelder universitetsoppgaver og å vite hvor forelesingene skulle være og slike ting som jeg var avhengig av internett for å kunne vite, det følte jeg at jeg fikk løst med å gjøre det når jeg var på universitetet. Ved å planlegge litt så går det an å gjøre oppgavene man trenger internett til, eller betale regninger i nettbank eller printe ut tekster man skal lese eller sånt. Det fikk jeg gjort på cirka en halv time hver dag, og ofte mindre. Da fikk jeg komprimert de tingene jeg skulle gjort på universitetet. Jeg føler at det har blitt mer problematisk nå, nå som jeg har fått tilgang til internett igjen og av og til mangler det. Jeg merker tydeligere hvor avhengig jeg har gjort meg av det.
– Jeg synes det er større praktiske problemer knyttet til å faktisk være vant å ha det enn å ikke ha det.
Hvordan er din internettbruk idag?
– Nå bor jeg på et sted der vi har en pc og internett. Så jeg bruker tid på det nå, oftere mer enn jeg har lyst til. Men jeg føler fortsatt at jeg ganske ofte tar et aktivt valg og gjør andre ting. Det handler først og fremst om å bruke tiden på ting jeg synes er mer fornuftige.
– Jeg opprettet min facebook-konto for cirka et år siden, fordi jeg ble med i styret i et kor, og de mente det var nødvendig for å gjøre det litt letere å kommunisere.
Føler du at du må forsvare ditt valg om å ikke bruke internett?
– Det blir oftere at jeg i diskusjoner må forsvare mine negative innstillinger til for eksempel nettavisene. Det går mer på at hvis jeg kommer med utsagn om hvor negativt jeg synes det er så må jeg selvfølgelig forsvare mine utsagn om det. Det er veldig få som angriper mine standpunkter.
Det har blitt veldig vanlig å «google» ting, hva gjør du da?
– Det er litt interessant, jeg er veldig tilhenger av å se på kunnskap på noe mer enn enkle påstandsetninger, som man for eksempel kan finne på ulike nettsider. Og at kunnskap helst burde være noe som blir internalisert. Noe man tar til seg som blir en del av din egen person. Men det skjer jo av og til at man lurer på noe konkret som et tall eller en ren faktasetning, og da kan det av og til være en fordel å kunne slå det opp. Det hendte før at jeg savnet muligheten til å kort og enkelt kunne slå opp svaret. Som regel er det et veldig lite problem, eller ikke et problem i det hele tatt. I verste fall må du gå og lure litt på en ting og enten så glemmer du spørsmålet eller så finner du ut av det senere. Jeg tror ikke at det er så skummelt å lure på ting en liten stund. Hvis man absolutt må finne ut av det så finner man ut av det. Og så har man eventuelt ting som heter leksikon.
-Det er noe eget synes jeg å gå og låne bøker om et tema en er interessert i. Lese dem og finne ut mer, ikke bare om saken det gjelder, men også om de større sammenhengene. Mer enn bare konkrete faktasetninger man kan ha tilgjengelig på google. Det er forskjellen med denne typen kunnskaps-søken, den er litt mer omstendelig og litt mer grundig også.
Hvordan tror du at internett og digitale medier påvirker de som har vokst opp med dette og allerede er vant til å ha det tilgjengelig?
-Jeg har sett det i praksis både på ungdomskolen og videregående, at de har blitt preget av det de har tilgjengelig av hjelpemidler, og det er ingen overraskelse at folk blir preget av, så å si det som medierer verden for dem. Det de møter verden med hjelp av. Det er i stor grad nyheter som f.eks på nettaviser som ofte er forenklet og sensasjonspreget. Det at det preger deres virkelighetsoppfattingen burde ikke være en overraskelse. Man kan diskutere om det er positiv elle uhendig eller hva det vil gjøre med dem på lang sikt og det tror jeg ikke at jeg kan svare på.
-Men det er klart at det er en utfordring, for blant annet læring, for kunnskapsoverføring, at kunnskap mer og mer blir sett på som noe som ligger tilgjengelig ute og at det ikke er noe behov for å ta det inn og gjøre det til sitt eget. Og jeg tror at vi på en måte sier at vi er et opplyst samfunn fordi det finnes mye kunnskap og det er synes jeg er skummelt, fordi jeg tror at opplysning også handler om opplyste mennesker. Man kan egentlig ikke snakke om et opplyst samfunn der flertallet av mennesker i samfunnet egentlig ikke har noe særlig kunnskap om ting, men at de har kunnskapen tilgjengelig i forenklet og forkortet former på et abstrakt internett. Jeg tror det ligger en fare der for at de som vokser opp nå tenker at de ikke trenger å forstå ting selv og ikke minst hvis vi snakker om kunnskap som mer enn enkle påstander, men om å også større sammenhenger så kan den måten å møte verden på være problematisk.
For å runde av, hvordan ser din internettbruk ut i fremtiden?
– Jeg håper at jeg klarer å holde meg unna. Det er hva det gode liv for meg er, kanskje for mangel av noen bedre ord, noe som kan kalles en sinntilstand tilnærmet sjelefred, der alle mulige unødvendige distraksjoner er fjernet, og da ser jeg på facebook og en del internet aktiviteter som uønsket distraksjoner for min del.
