Author: Malene Rosenberg

Frykten for at den økende internasjonaliseringen og bruken av utenlandske ord og termer skal føre til den norske språkdøden blir mer og mer reell med årene, og det er store diskusjoner om hva man bør gjøre for å unngå dette. Fornorsking av språket vårt har lenge vært på agendaen for å unngå såkalt domenetap, og det blir ofte lagt frem forslag om såkalte avløserord, importord og norvagisering av utenlandske ord som ikke har vært like heldig i alle tilfeller.

Det er ingen hemmelighet at Norge har en forkjærlighet for å fornorske ord i det vide og det brede. Vi har tross alt en egen organisasjon som spesialiserer seg på dette feltet (les: Språkrådet). Om det er like vellykket i alle tilfeller er noe som kan diskuteres. Det er kanskje greit å starte med de mer vellykkede forsøkene på fornorsking av utenlandske ord for å vise at det faktisk er mulig å gjøre det uten å ende opp med et kleint ord bestemor ville brukt i middagsselskapet for å virke mer ungdommelig og mindre utdatert.

Vi har da for eksempel disse ordene:

• Cool – kult
• Blackout – strømbrudd, jernteppe
• Cellulite – appelsinhud
• Cereal – frokostblanding
• Chips – potetgull
• Single – singel
• Ketchup – ketsjup
• Shampoo – sjampo
• Feedback – tilbakemelding
• Geek – nerd
• Hangover – fyllesjuke, bakrus, tømmermenn

Det er ikke alltid Språkrådet har kommet helt i mål når det kommer til fornorsking og introdusering av avløserord i det norske språk.. eksempelvis har vi;

• Backpacker – ryggsekkturist
• Body – trusebluse
• Breakdance – breikdans
• Breaking news – brånytt
• Catwalk – motemolo
• Chat – nettprat
• Frisbee – skjenebrett, sendeplate
• Designer – formgiver
• Streaming – strømming(av tjenester på nett)
• Cottage cheese – hytteost, husmannsost
• Crabsticks – krabbepinner
• Crowdfunding – kronerulling(på nett)
• Crowdsourcing – (nett)dugnad
• Baby – beibi

(For utfyllende liste over kleine ord, se: Språkrådets avløserord)

Jeg tror til og med bestemor ville tydd til ordet body i stedet for å si at hun har kjøpt seg en ny trusebluse. Det handler rett og slett om effektivitet og hva man har tilegnet seg av terminologi FØR Språkrådet klasker et forslag i bordet. Og det er der Språkrådet ofte kommer til kort. Anglisismer, utenlandske termer og begrep, er allerede godt etablerte før de i det hele tatt får sukk for seg, og det er sjeldent effektivt å prøve å endre noe som fungerer for de fleste i ulike kommunikasjonssituasjoner.

I dagens samfunn benytter vi oss oftere og oftere av anglisismer når vi kommuniserer på grunn av den økende internasjonaliseringen. Om dette virker hemmende eller fremmende i en kommunikasjonssituasjon er forskjellig i alle tilfeller. Benytter man seg av godt innarbeidede termer fra engelsk, altså anglisismer, kan dette i noen tilfeller være mer hensiktsmessig enn å fornorske termen og prøve å erstatte den fremmedspråklige termen. Et eksempel på dette er begrepet streaming som ofte blir brukt i både i dagligdagse samtaler og i offentlig sammenheng . Streaming betyr for øvrig:

«kringkasting av digital lyd og video over et datanettverk, som kontinuerlige datastrømmer, der mottakeren hører lyden og ser videoen etter hvert som den kommer inn til klienten» (snl.no)

Den norske nettsiden hardware.no har prøvd seg på en foreløpig lite populær fornorsking, og endt opp med begrepet strømming. Begrepet streaming er allerede godt etablert som den mest brukte termen i Norge, men på lang sikt vil det kanskje være mer hensiktsmessig å fornorske termen. Ikke en gang Store Norske Leksikon har lagt til strømming som en etablert term på sine nettsider. Kanskje dette er et tegn på at streaming allerede er for godt innarbeidet som term i Norge?  Konseptet med streamingtjenester er foreløpig ganske nytt i Norge, men jo flere som hiver seg på trenden, desto viktigere vil det kanskje bli å etablere den norske termen for å unngå domenetap, og heve seg over engelsk som foretrukket kommunikasjonsspråk. Da er vi tilbake til litt av målsetningen til Språkrådet, altså tidlig etablering av norske termer. Vi har også eksempler på anglisismer som allerede er så godt etablert i det norske språk at det ville vært hemmende å bytte det ut med en fornorsket term, slik som for eksempel shipping, som rett og slett mangler en etablert og velbrukt norsk ekvivalent. Så da spørs det om man er villig til å, over tid, bytte ut streaming med strømming. Det er godt man kan bestemme selv om man vil eller ikke vil benytte seg av forslagene Språkrådet kommer med.

Den økende internasjonaliseringen bidrar til domenetapet, og øker samtidig bruken av hybridtermer, avløsertermer, låneord og anglisismer. Valget av termer blir ofte påvirket av holdninger, språkbevissthet og smak og behag. Hva som er korrekt terminologi i kommunikasjon kan se ut til at avhenger av hvor godt etablert en term er. Men hvem vet, kanskje det en gang i fremtiden vil bli godtatt å si til vennegjengen; «Brånytt! Hørte dere at jeg breikdansa på motemoloen i Paris da jeg var ryggsekkturist eller? Jeg hadde bare på meg en sånn trusebluse, og folk kasta krabbepinner på meg fordi de syns jeg var så dårlig!».

Lenker:

http://www.hardware.no/artikler/streaming-pa-nett/116325

http://snl.no/streaming/IT

http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Om-oss/