Dette er et av spørsmålene som til stadighet dukker opp i Ingunn Halvorsens jobb som kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Bergen.
– Hvorfor jobber du som kommunikasjonsrådgiver?
– Fordi det er gøy og lærerikt. Jeg får brukt mange forskjellige sider ved meg selv og bakgrunnen min: nysgjerrighet, språkkunnskaper, journalistikk, systematikk og ikke minst kontakt med mennesker.
Halvorsen forteller at hun ofte opplever jobben som et bindeledd mellom fageksperter og resten av verden når de skal formidle sin kunnskap til journalister og publikum. Hun har jobbet hos UiB de tre siste årene, men er godt rutinert etter å ha jobbet som kommunikasjonsrådgiver i 20 år.
– Jeg har jobbet som kommunikasjonsrådgiver siden 1994, først i et lite konsulentfirma, deretter 16 år i energiselskapet BKK, og de siste tre årene ved UiB, sier hun.
– Hvordan var veien dit?
– Jeg har alltid likt å skrive og fortelle historier, og tenkte tidlig at jeg ville bli journalist. Derfor siktet jeg meg inn på Høgskulen i Volda, hvor jeg oppdaget at de akkurat hadde startet en egen linje for informasjon som så spennende ut. I tillegg har jeg blant annet studert språk og markedsføring, og tatt videreutdanning gjennom Kommunikasjonsforeningen.
Mange oppgaver, raske og konkrete resultat
Det å jobbe som kommunikasjonsrådgiver ved UiB gir et stort spekter av arbeidsoppgaver, og Halvorsen forteller at jobben hun gjør varierer fra dag til dag og time til time.
– Den ene dagen kan jeg jobbe med å planlegge en stor konferanse som skal være om et halvt år, neste dag er det å hive seg rundt og skaffe en forsker til en journalist som har deadline om en halvtime, sier hun.
Sammen med en kollega har hun hovedansvar for å svare på mediehenvendelser som kommer fra media. Årlig får de rundt 600 henvendelser fra journalister som trenger hjelp til saker. En annen viktig oppgave de har er å gi råd og praktisk hjelp til forskere som ønsker å formidle sin forskning gjennom media.
– Mange av oppgavene mine er slik at jeg raskt kan se konkrete resultater, for eksempel at en artikkel blir publisert på nett eller at media velger å intervjue en forsker som vi har tipset dem om.
I tillegg til dette er hun med på å skrive pressemeldinger som kommer fra UiB-ledelsen, holder foredrag om mediekontakt i ulike fagmiljøer og deltar i større prosjekter som Forskningsdagene og Christiekonferansen. Samtidig følger hun med på mediebildet, både gjennom aviser og sosiale medier, slik at hun ser hva som rører seg og for å kunne lage en nyhetsrapport til ledelsen.
Hvordan håndtere en krise?
Sammen med arbeidsoppgavene over, arbeider Halvorsen også med krise- og beredskapskommunikasjon. Kommunikasjonsavdelingen har en egen tiltaksplan hvor de har definert ulike roller som de enkelte i avdelingen skal fylle dersom en krise oppstår.
– I utgangspunktet skal vi fylle en rolle som ligner på vår daglige jobb, og jeg er da mediekontakt inne på avdelingen, sier hun, og forklarer at det går ut på at hvis alarmen går skal hun betjene medievakttelefonen, logge spørsmål fra media og svare de budskapene som beredskapsledelsen har klarert, sier hun.
Halvorsen peker på to ting som er spesielt viktig for folk som jobber med kommunikasjon under en krisesituasjon:
– Det ene er å hjelpe ledelsen til å se at en situasjon som kanskje ikke ser så dramatisk ut i teknisk/økonomisk forstand, likevel kan bli en omdømmekrise hvis den blir feil håndtert. Det andre er å tåle at ting tar tid og er uoversiktlig i en krise, slik at vi ikke kan gi media like raske og fullstendige svar som vi er vant med i hverdagen. Dette vil være en betydelig stressfaktor for oss som er vant med å gi rask service.
– Vi må beholde det utenforstående blikket
Hva skal så til for å kunne bli en kommunikasjonsrådgiver? Halvorsen mener at for å være en god rådgiver som blir lyttet til, er det viktig å kjenne organisasjonen man jobber for, samt hvilke rammer og spilleregler som gjelder i den aktuelle bransjen.
– Samtidig må vi beholde det utenforstående blikket på virksomheten, slik at vi kan stille «dumme» spørsmål på vegne av publikum, media og andre i verden rundt oss, sier hun.
Utover dette tror hun det er en fordel å lett komme i snakk med andre mennesker, kunne formulere seg godt skriftlig, raskt kunne sette seg inn i et ukjent tema og tørre å utfordre ledere og fageksperter. Og ikke minst, å ha en solid utdanning i bunnen som gjør deg faglig trygg.
