Praktisk erfaring og personlig utvikling

Slotten ser praktisk erfaring ved siden av studiene som helt nødvending. Foto: Marit Kristine Bjøntegård
Slotten ser praktisk erfaring ved siden av studiene som helt nødvending. Foto: Marit Kristine Bjøntegård

Til tross for den unge alderen har Alexander Slotten (22) rukket å få mye praktisk erfaring i tillegg til bachelorgraden i PR, kommunikasjon og media fra Høgskolen i Volda. Han flyttet til Bergen for å ta et årsstudium i historie ved Universitetet i Bergen, men det viste seg at det skulle bli lite tid til studiene. Han er PR-ansvarlig i Studentradioen i Bergen i tillegg til å være medarbeider i spillelisteprogrammet Trigger Bergen, illustrerer en barnebok som gis ut til høsten, jobber som grafisk designer i indie-plateselskapet Wake Manement samt PR-ansvarlig for den nyetablerte Fanafestivalen. I fjor høst var jobbet Slotten også i Hulens PR-avdeling.

Det hele startet i Volda da Slotten fort skjønte at det er helt nødvendig med praktisk informasjon i tillegg til studiene

– Da jeg studerte i Volda hadde jeg like mange verv som det jeg har her i Bergen. Jeg ser det som nødvendig å ha praktisk erfaring ved siden av studiene for å være en nyttig ressurs. Jeg var PR-ansvarlig Volda Student-TV og så var jeg Web- og kommunikasjonsansvarlig for Studenttinget samt grafisk designer for Studenthuset Rokket og diverse DJ-events. Jeg var også grafisk ansvarlig for X2-festivalen. I tillegg har jeg utviklet mine egne designegenskaper og blant annet studert desgin på Hawaii.

Alexander tok alle mulighetene han fikk servert og etter hvert som han fikk mer praktisk erfaring ble han også mer ettertraktet

22-åringens grafiske portofølje vokste seg større og han fikk bygget opp et godt omdømme. Da Bergenseren tok over jobben som PR-ansvarlig i Studentradioen i Bergen i fjor høst hadde studentorganisasjonen stått uten PR-sjef i over et år. Dette så han som en god mulighet.

– Egentlig skulle jeg jobbe i PR-avdeligen til Student-TV, men så spurte AR i Studentradioen om jeg heller ville jobbe som PR-sjef hos dem. Dette var en veldig god mulighet. Jeg kunne bygge opp PR-avdeligen sånn som jeg ville, finne de folkene jeg synes virket mest kompetente og forme avdelingen på min måte. Jeg kunne bruke erfaringen jeg hadde lært fra Volda og Hawaii, forklarer Slotten.

Alexanders spisskompetanse ligger på visuell kommunikasjon som følger av begrenset tid og ressurser. Hovedfokuset hans ligger derfor på PR-vervet i Studentradioen i Bergen. Slotten mener at det ikke nytter å fokusere på for mange prosjekter samtidig.

– Jeg synes det er bedre å gjøre noen ting skikkelig enn mange ting halvveis. Derfor står PR-avdelingen av meget dyktige designere, illustratører og fotografer fra Kunsthøgskolen og Kunstskolen. Jeg setter disse i arbeid i henhold til mine overordnede kommunikasjonsmål.

Delegering og kommunisering

Til tross for at Alexander har mange prosjekter gående kan det likevel bli for mye av det gode. Den unge mannen er i den luksusposisjonen at han har vært nødt til å si nei til mange gode tilbud, for eksempel til å være grafisk designer på Hulen. Han har generelt sett måttet kutte ned på det grafiske arbeidet. Til gjengjeld har han blitt flinkere til å delegere arbeid, prioritere ting og si nei til oppgaver som han ikke føler bidrar til personlig utvikling.

Slotten mener det ikke nytter å se for seg hvor man ender opp, men å heller følge magefølelsen og gjøre de tingene man liker å gjøre.

– Hvis man følger magefølelsen og gjør de tingene man liker å gjøre blir man også flink i dette. Og da kommer man forhåpentligvis til å ende opp med å drive med de tingene man liker å gjøre. Jeg har et bredt interessefelt. Det er umulig å vite hvor man kommer til å ende opp.

Studenter, som hovedsakelig er Studentradioen i Bergens målgruppe kan være en vanskelig målgruppe å nå ut til. Slottens tips til kommunikasjonsarbeidere er å være ærlige i måten de kommuniserer på og å være kreative. Hvis man har gode ideer, så kommer man også langt. Det å være kynisk eller manipulativ nytter ikke, ifølge Slotten.

Å kommunisere med en mottaker

PR-sjefens største tips til de som har lyst til å jobbe med kommunikasjon er så enkelt som det å kommunisere med andre.

– Forstå folk. Det er mitt beste tips. Du kommer alltid til å kommunisere med en mottaker. Hvis du ikke forstår ham, eller henne, hvordan de tenker og er, da har du ikke sjans. Kom deg ut og møt mennesker og øv deg på å kommunisere og lære dem å kjenne. Da forstår du fort essensen i det å kommunisere. Alt annet er bare supplement. Det er alt for lett å drukne i teknologi og teori.

Kategorier
Aktuelt: Allment

hipster:Larm, bransje:Larm, by:Larm

by:Larm er et nokså forunderlig fenomen. Et godt tiltak for all del – det å promotere unge etablerte artister og å bygge broer mellom landene i den Nordiske halvdel. Men så er det denne bransjen da. Disse flokkdyrene som kun drar på konsertene til de mest hypede artistene. Og da er det heller ikke så rart at de fleste konsertene også får høye terningkast – alt fra firere til seksere.

Foto: Øystein Grutle Haara
Foto: Øystein Grutle Haara

Dette var min første visitt på by:Larm og forventningene skyhøye. Ettersom jeg har eksamen om tre uker og et hav av pensum som venter på å bli lest, var det med en ambivalent følelse at jeg satt meg på flyet til hovedstaden den 26. februar. Likevel er det vel sunt med et lite avbrekk fra tid til annen? Blant landets hipstere og musikkbransjens ”it-personligheter” stod jeg der. Ett hode lavere enn alle andre. Det er ikke lett å være lav på konsert skal jeg si deg.

Ukens tidligste forelesning i Praktisk Informasjonsarbeid fra 08.15-12.00 tok helt knekken på meg og resulterte i at jeg tok siste t-bane hjem fra by:Larms første festivaldag. Som en frisk og forholdsvis rask 22-åring var dette et lite nederlag, men jeg tenkte at det heller var bedre å lade opp batteriene til torsdagen som også hadde den beste line up-en etter min mening.

Blodfans og viddeblues

Torsdagen startet med et brak da det svenske indiepop-bandet Tussilago entret Sentrum Scene. Dette er musikk som virkelig tar seg bedre ut live fremfor på iPoden. Vokalisten er dessuten broren til Lykke Li. Ganske morsomt. Deretter gikk turen videre til utestedet Crossroads, der jeg fikk sett rockegruppen Death by Unga Bunga sin 30 minutter lange konsert. Ikke et band jeg hører så mye på til vanlig, men live imponerte de stort. Jentegjengen som hadde stilt seg rett foran bandet var dessuten verdt turen alene. Disse jentene, som sannsynligvis også er blant bandets største fanskare, danset som gærninger og dro opp genserne sine for å vise BHene sine til bandmedlemmene. Dette resulterte i at bandet dedikerte sangen ”The Kids Are Up To No Good” til dem. Et lite tips der, altså.

Deretter var det Atlanters tur til å entre scenen. Bandet som spiller viddeblues og som var en av fjorårets store by:Larm-vinnere med tanke på promotering og hyperating. En fantastisk konsert, enkelt sagt. Bortsett fra damene foran meg som kaklet under hele konserten, da. Hvorfor klarer ikke kvinner å holde kjeft under konserter?

hype:Larm

Hjerteslag, et av mine favorittband for tiden, spilte også på torsdagen på utestedet Gamla. Selv hadde jeg sett Hjerteslag live fire ganger allerede, men jeg klarte ikke å dy meg – punkpop-bandet får deg til å trekke på smilebåndet og vrikke på dansefoten. Men så var det bransjefolkene igjen, da. Det virker som om de fører opp lister over de mest hypede artistene og at de derfor må anmelde konserten selv. Man kan ikke gjøre en dårligere jobb enn sidemannen, liksom. Eller? Hjerteslag fikk både femere og seksere trillet etter seg, av alt fra Klassekampen til Dagbladet og P3. Det fortjente de også.

Det at ikke alle konsertene blir anmeldt på by:Larm gir et nokså sjevt bilde av festivalen. Det var ingen som anmeldte Tussilago-konserten, for eksempel. Hjerteslag var en av de som desidert fikk mest ut av by:Larm. De er allerede booket til årets Bergensfest, og oppnår sannsynligvis drømmen sin om å tjene penger på musikken hvert øyeblikk. Førstkommende fredag, den 7. mars på Landmark, har de releasekonsert på Landmark. Virker jeg som tidenes fan hvis jeg drar på min femte Hjerteslag-konsert? Andre navn som markerte seg i pressen var Aurora Aksnes og Emilie Nicolás, som for øvrig var blant jentene som fikk tildelt prisen ”Årets forbilde” på 50 000 kroner hver. Skål for feminismen!

Tom lommebok

Til tross for alle hipsterne, kvinner som ikke klarer å holde kjeft, 50-åringer som så vidt klarer å stå på bena og ikke minst bransjen som tror de er bedre enn alle andre, var det med et tungt hjerte jeg returnerte til Bergen. Heldigvis er det ikke lenge til festivalsommeren, der jeg helt sikkert vil få sjansen til å oppleve flere av årets by:Larm-tryner enda en gang. Før den tid klarer jeg forhåpentligvis å fylle opp lommeboken igjen. Etter x-antall øl-, taxiturer og en altfor dyr flybillett til årets by:Larm er den i skrivende stund rimelig tom.

Kategorier
Ymse informasjon

Bergen, min hjemby

Norges flotteste by. Foto: wsuph001
Norges flotteste by. Foto: wsuph001

Det er nå to og et halvt år siden jeg først ankom Bergen – det som i etterkant har blitt mitt hjem. Byen mellom de syv fjell, til tross for at jeg kun har besteget ett av dem, og byen som krever svømmehud mellom føttene. Jeg husker så godt da jeg og min far skulle kjøre til Bergen for å finne et kollektiv jeg kunne bo i. Jeg gråt gjennom hele bilturen, og følte meg ikke klar for å flytte fra Tigerstaden. Til slutt fant vi et kollektiv som kun lå fem minutter unna sentrum, og tre uker senere var jeg klar for fadderuken og min første dag på universitetet.

Jeg skulle starte på Medievitenskap og følge min fars fotspor. Planen var egentlig å starte på ernæringsfysiologi i Oslo, noe som kan virke nokså pussig i ettertid, ettersom jeg sjeldent lager middag og kun spiser knekkebrød til frokost, lunsj og kveldsmat. Men så kom jeg inn på Medievitenskap, da, og magefølelsen fortalte meg at dette var det riktige valget.

Jeg har alltid likt Oslo. Jeg har gode venner, to flotte katter og en fin familie. Likevel har jeg aldri følt noen tilhørighet til hovedstaden.  Bergen er annerledes. Jeg har møtt mennesker som er lik meg selv, og som deler mine preferanser. Jeg har storkost meg hver eneste dag Det er så deilig. Jeg gjør det bra på studiet og skal starte på master til høsten. I sommer satser jeg på å skaffe meg en sommerjobb i Bergen.

Etter to og et havlt år i Studentradioen (minus et utvekslingsopphold i England) er jeg nå musikkredaktør i Bergens flotteste studentmedium. Jeg er en del av musikk-Bergen – et univers jeg alltid har drømt om å være en del av. Jeg koser meg på «jobb», og bruker sannsynligvis mer tid i radiolokalene enn jeg bruker på lesesalen.

Semesteret jeg står overfor blir krevende. Jeg vil være en god redaktør for redakjonen min, jeg skal ta Kringkastingshistorie med eksamen i mars, jeg har fått plass på Praktisk informasjonsarbeid, og jeg har søkt jobb i informasjonsskranken ved SV-fakultetet. Likevel føles det godt å være travel, spesielt når man trives med det man gjør.

Jeg er nå 22 år, og fremtiden ser lyst ut. Til tross for at x antall sampol-ere spør meg dag ut og dag inn om hvorfor jeg startet på «Mikke Mus-studiet, medievitenskap», trives jeg med det jeg gjør. Er det ikke slik at man må tro på seg selv for at andre skal gjøre det? Jeg skal innrømme at dette kan virke som en klisjé, men det er faktisk viktigere å trives i hverdagen enn kun å følge samfunnets forventninger.