Kategorier
Ymse informasjon

Store øyner, store ører og et bankende hjerte

Butikkleder Liv Spjeld By har litt andre arbeidsoppgaver enn butikkledere flest. Hun styrer hverdagen i Fretex sin butikk i Lars Hilles Gate i Bergen.

– Som butikkleder i Fretex har jeg to hovedområder jeg har ansvar for. For det første skal jeg drifte butikken etter en del prinsipper og ha et fornuftig salg. For det andre har jeg et stort ansvarsområde på attføringsbiten.

De fleste som jobber i Fretex sine butikker er nemlig inne på ulike NAV-tiltak. Hver enkelt av personellet er i butikken i ulike perioder, med ulike problemstillinger og ulike handlingsplaner, forteller Spjeld By. Selve butikkdriften er tuftet på bruktsalg der det er forventede inntekter på de ulike varegruppene. Som butikkleder er det hennes oppgave å se til at butikken er i best mulig form utseendemessig og å se til at de har de varene som skal til for å oppnå de forventede salgsbudsjettene. Hver dag må hun derfor ha kontakt med de som leverer varer til butikken, fortsetter Liv. Også tøysorteringsavdelingen er det viktig å være på hugget ovenfor, slike at det kan bestilles inn mer av de varene som selger ekstra bra fra dag til dag. Samtidig opprettholdes kommunikasjonen med butikkjedesjefen som sitter i Stavanger stort sett daglig, via mail.

Når det gjelder attføringsdelen rapporteres det gjennom mail i et lukket rapporteringssystem, som har høy sikkerhet for innlogging.

– Her må jeg rapportere avvik og legge inn detaljer på de ulike sine planer. Når man jobber med attføring gjelder det å være tett på. Rett bak, rett foran. Jeg pleier alltid å si at man må ha store øyner og ører og selvfølgelig også et hjerte som banker for mennesker.

Liv forklarer at hun og kollegene har blitt enig om alltid å ha et positivt fokus på kommunikasjonen dem imellom. I dette ligger det at de snakker litt om suksessene sine, samtidig som de rapporterer avvik og lignende i forhold til oppfølging.

– Vi har bestemt oss for at vi alltid skal kommunisere på positive ting, selv om det har et negativt budskap. Jeg som er en ganske hissig person må av og til gå noen runder med meg selv før jeg tar en telefon eller mail. Det ser jeg at enkelte av mine kolleger også må gjøre, jeg kan se det på mailene.

Slagordet til Fretex er «Vi gir folk grunn til å tro på fremtiden!». Hva betyr det?

– Det betyr at vi skal se på folks muligheter og få menneskene til å tro på at de har et egenverd. Uansett om en har store utfordringer i livet sitt har man en mulighet og noe ved seg som en kan bygge videre på, og noe en kan bidra med i samfunnet. Det er vel det som er kjernen i våre verdier – at alle med sin innsats og med sin evne, om den er liten eller stor, kan være med å bidra til et fellesskap.

Butikkleder Liv Spjeld By i klesavdelingen på Fretex. (Foto: Maren Aabrekk)
Butikkleder Liv Spjeld By i klesavdelingen på Fretex. (Foto: Maren Aabrekk)

Fretex har en utad strategi om å fremstå så profesjonell som mulig for sine kunder. Målet er å ha rene, pene butikker og et butikkpersonell som er tydelig og fast bestemt når det gjelder pruting og lignende, men samtidig ha et øye for at kundene også er ulike, forteller Liv. Butikkene blir målt på akkurat samme kundemålinger som ordinære butikker med ordinære ansatte. De prøver å ha en standard både på de som betjener kundene og på butikkene, så høyt opp til det som kundene og verden rundt forventer.

På spørsmålet om hva som skiller Fretex fra en ordinær bedrift, svarer Liv at den største forskjellen er at i andre bedrifter har de ansatte har blitt valgt til å jobbe der. De har fått en ansettelse ut i fra sine kunnskaper, ferdigheter og sin egnethet.

– På Fretex begynner vi med motsatt side. Vi prøver ut folk – om de har egnethet, ferdigheter og mulighet til å kunne tilegne seg det som for eksempel en butikk forventer at ansatte har. Det være seg språk, helse, alt fra detaljer som personlig hygiene og dette med å ønske å møte kunder. Om de har evne til den åpenheten som det forventes at en som jobber med kunder og varer må ha. Det tenker jeg er den største forskjellen.

Ettersom Fretexbutikkene verken velger sitt eget varesortiment eller 80% av sine ansatte, er det forståelig at Spjeld By trekker dette frem som noe som skiller Fretex ut. Det er også høy rullering på ansatte – personalet endres fra uke til uke, måned til måned, halvår til halvår.

– I dag hadde vi for eksempel samtale med to nye, som skal begynne i avklaringsprogram på fredag. Andre ble avsluttet forrige måned. Avklaring er veldig spennende å jobbe med, avslutter Liv.

Kategorier
Aktuelt: Allment

I oktober blir Bergen «snudd på hodet»

I høstferien i år vil Bergen by huse ekstra mange sporty studenter. Fra 8.-12. oktober arrangeres nemlig sports- og kulturarrangementet Studentlekene Bergen Challenge (BC). Jeg tok en prat med Natalia Muscher, informasjonssjefen i styret til BC, for å høre hvordan de jobber med profileringen av arrangementet.

I år er tredje gang Studentlekene arrangeres i Bergen i regi av Norges Han­delshøyskoles Idretts­foren­ing (NHHI). Dette året tilbyr Bergen Challenge hele 20 ulike idretter man kan delta i, og i løpet av de fem dagene skal det på kveldstid være både åpningsseremoni på Festplassen, aulashow og bankett i Grieghallen.

Rollen som informasjonssjef

Natalia Muscher forteller at som informasjonssjef har hun ulike infogrupper under seg, som foto, video, grafisk og design og web. Oppgavene hun har øverste ansvar for spenner fra å organisere gruppene Bergen Challenge har på Facebook til å ta bilder til magasiner og brosjyrer og å lage promofilmer. Det er med andre ord mye forskjellig. For tiden jobbes det med en app som er for deltakerne under selve arrangementsdagene. Videre må de få ut all informasjonen både internt og eksternt. Informasjonssjefen jobber derfor tett med de som er ansvarlige for sosiale medier.

Informasjonssjef i Bergen Challenge, Natalia Muscher. (Foto hentet fra BCs nettsider med tillatelse)
Informasjonssjef i Bergen Challenge, Natalia Muscher. (Foto hentet fra BCs nettsider med tillatelse)

 

– Vi samkjører informasjonen vår, slik at det som blir lagt ut på nettsiden også blir fremmet via andre kanaler, som Facebook, Instagram og Twitter.

Hva med den interne informasjonen, har dere noen form for intranett?

– For å kommunisere internt mellom styret og de andre frivillige bruker vi Podio. Podio er som en «profesjonell Facebook», der vi kan gi oppgaver til hverandre og kommentere på forslag og ideer. Her kan man purre dersom oppgavene ikke blir gjort og «checke» oppgavene man er ferdig med. Appen planlegges for eksempel gjennom Podio.

Når ut med enkelt budskap

Utad ønsker organisasjonen å nå alle som kan delta på arrangementet, men også samarbeidspartnere, sier Muscher. I tillegg er det et fokus å nå ut til den øvrige befolkningen i Bergen; Få dem til å komme til festivalteltet som skal settes opp på Festplassen og på fyrverkeriet under åpningsseremonien. Målet er at bergenserne skal merke at under Bergen Challenge blir byen «snudd på hodet».

På spørsmålet om hvordan de har jobbet for å få deltakere til å melde seg på svarer Muscher at de fant ut at måtte ha et enkelt budskap.

– Vi følte vi manglet et slagord som kunne «selge» arrangementet. Derfor kom vi opp med «ekte idrettsglede», som er det vi ønsker å skape. Med et slagord ble det mye lettere å nå ut gjennom både bannere, promofilm og på sosiale medier.

Jeg spurte tilfeldige Bergensstudenter om de hadde hørt om Bergen Challenge. Førti prosent av de spurte var kjent med arrangementet. Hva tenker du om det?

– Dette er noe som kunne blitt gjort bedre og noe vi kommer til å satse på fremover. Det blir fort slik at vi fokuserer så mye på å dra ut og få deltakere fra andre byer at vi «glemmer» studentene i Bergen litt. Snart starter vi en egen profileringsrunde til befolkningen i Bergen, for å få bergenserne til å bli med på eventene.

Likevel føler Muscher at de har nådd ut til de aktuelle studentlagene i Bergensområdet og at de som er medlem av et lag fra før bør ha hørt om BC. Informasjonsgruppen har nemlig hatt ringerunder og snakket med studentlag i de idrettene BC tilbyr.

– Ettersom BC er et såpass nytt arrangement må vi oppsøke deltakerne og si hvorfor de bør være med. På sikt, når BC er litt mer etablert, ønsker vi at det ikke skal være nødvendig med ringerunder fordi folk vet om turneringen fra før, avslutter Muscher optimistisk.

 

Kategorier
Aktuelt: Allment

I oktober blir Bergen «snudd på hodet»

I høstferien i år vil Bergen by huse ekstra mange sporty studenter. Fra 8.-12. oktober arrangeres nemlig sports- og kulturarrangementet Studentlekene Bergen Challenge (BC). Jeg tok en prat med Natalia Muscher, informasjonssjefen i styret til BC, for å høre hvordan de jobber med profileringen av arrangementet.

I år er tredje gang Studentlekene arrangeres i Bergen i regi av Norges Han­delshøyskoles Idretts­foren­ing (NHHI). Dette året tilbyr Bergen Challenge hele 20 ulike idretter man kan delta i, og i løpet av de fem dagene skal det på kveldstid være både åpningsseremoni på Festplassen, aulashow og bankett i Grieghallen.

Rollen som informasjonssjef

Natalia Muscher forteller at som informasjonssjef har hun ulike infogrupper under seg, som foto, video, grafisk og design og web. Oppgavene hun har øverste ansvar for spenner fra å organisere gruppene Bergen Challenge har på Facebook til å ta bilder til magasiner og brosjyrer og å lage promofilmer. Det er med andre ord mye forskjellig. For tiden jobbes det med en app som er for deltakerne under selve arrangementsdagene. Videre må de få ut all informasjonen både internt og eksternt. Informasjonssjefen jobber derfor tett med de som er ansvarlige for sosiale medier.

Informasjonssjef i Bergen Challenge, Natalia Muscher. (Foto hentet fra BCs nettsider med tillatelse)
Informasjonssjef i Bergen Challenge, Natalia Muscher. (Foto hentet fra BCs nettsider med tillatelse)

 

– Vi samkjører informasjonen vår, slik at det som blir lagt ut på nettsiden også blir fremmet via andre kanaler, som Facebook, Instagram og Twitter.

Hva med den interne informasjonen, har dere noen form for intranett?

– For å kommunisere internt mellom styret og de andre frivillige bruker vi Podio. Podio er som en «profesjonell Facebook», der vi kan gi oppgaver til hverandre og kommentere på forslag og ideer. Her kan man purre dersom oppgavene ikke blir gjort og «checke» oppgavene man er ferdig med. Appen planlegges for eksempel gjennom Podio.

Når ut med enkelt budskap

Utad ønsker organisasjonen å nå alle som kan delta på arrangementet, men også samarbeidspartnere, sier Muscher. I tillegg er det et fokus å nå ut til den øvrige befolkningen i Bergen; Få dem til å komme til festivalteltet som skal settes opp på Festplassen og på fyrverkeriet under åpningsseremonien. Målet er at bergenserne skal merke at under Bergen Challenge blir byen «snudd på hodet».

På spørsmålet om hvordan de har jobbet for å få deltakere til å melde seg på svarer Muscher at de fant ut at måtte ha et enkelt budskap.

– Vi følte vi manglet et slagord som kunne «selge» arrangementet. Derfor kom vi opp med «ekte idrettsglede», som er det vi ønsker å skape. Med et slagord ble det mye lettere å nå ut gjennom både bannere, promofilm og på sosiale medier.

Jeg spurte tilfeldige Bergensstudenter om de hadde hørt om Bergen Challenge. Førti prosent av de spurte var kjent med arrangementet. Hva tenker du om det?

– Dette er noe som kunne blitt gjort bedre og noe vi kommer til å satse på fremover. Det blir fort slik at vi fokuserer så mye på å dra ut og få deltakere fra andre byer at vi «glemmer» studentene i Bergen litt. Snart starter vi en egen profileringsrunde til befolkningen i Bergen, for å få bergenserne til å bli med på eventene.

Likevel føler Muscher at de har nådd ut til de aktuelle studentlagene i Bergensområdet og at de som er medlem av et lag fra før bør ha hørt om BC. Informasjonsgruppen har nemlig hatt ringerunder og snakket med studentlag i de idrettene BC tilbyr.

– Ettersom BC er et såpass nytt arrangement må vi oppsøke deltakerne og si hvorfor de bør være med. På sikt, når BC er litt mer etablert, ønsker vi at det ikke skal være nødvendig med ringerunder fordi folk vet om turneringen fra før, avslutter Muscher.

 

Kategorier
Ymse informasjon

Byens nye russcener

Bryggen
Den nye russcenen? CC:BY dulcimer61 (Flickr.com)

Hver dag på vei til Universitet går jeg gjennom Hollendergaten. Her ligger Kikens Bymisjons Kafé, der en ifølge deres nettsider kan «…stikke innom og få et lite måltid mat eller en kopp kaffe» – et tilbud byens narkomane benytter seg av (Kirkens Bymisjon). De fleste morgener ser jeg nye ansikter jeg ikke har sett der tidligere, ofte unge mennesker som har havnet i miljøet rundt Korskirken. Meg enser de ikke, de er opptatt i samtaler med hverandre, med apotekposene sine eller i høylytte diskusjoner. På regnværsdager er stemningen roligere og de trykker seg sammen på en liten trapp under taket mens de varmer seg på pappkrusene med kaffe.Dette synet som møter meg de fleste dager (bortsett fra i dag, da forelesningen begynte så tidlig at ikke engang Kirkens Bymisjon hadde åpnet) er nedslående. Nå når Nygårdsparken er stengt frykter mange at det vil bli flere steder der åpen rusbruk kan forekomme. At politiet gir bøter mot besittelse av rusmidler kan gjerne gjøre at rusingen skjules mer, men med såpass mange rusmisbrukere i en så kompakt by som Bergen, skal det mye til for at ikke åpne russcener, som er et uttrykk som i ifølge BT assosieres med Bergen, forekommer (BT, 27.08.14).

Allerede nå, etter to dager med parken stengt, er tegnene synlige. Flere av byens svakeste vandrer rundt nede i sentrum – på Torget, fisketorget, Vågsalemenningen – midt blant turister og resten av byens befolkning. Det er ikke rart det – hvor ellers skal de gjøre av seg? Menneskene som ikke har fått plass på de ulike tiltakene som er satt opp i forbindelse med stenging av parken, og her er det organisert mye bra, eller de som faktisk ikke er interessert i noe annet enn sin daglige rus? Mitt poeng er at å gi bøter på 10.000 kr til noen som ikke har råd til betale den uansett, kanskje ikke er veien å gå. Samfunnet burde heller bruke ressurser på gi de rusavhengige et verdig liv med tak over hode, enn å jage dem rundt i byen.