Ønsker mer kvalitet og mindre syting

Anders Kvernmo Langset
Anders Kvernmo Langset håper å bli NSO-leder. (Foto: Privat)

På landsmøtet 28. – 30. mars skal Norsk studentorganisasjon (NSO) velge en ny leder. HiB-studenten Anders Kvernmo Langset kan bli den første NSO-lederen fra Bergen.

– Du har i flere år engasjert deg i studentpolitikk. I hvilken grad har det påvirket studietiden din?

– Stort sett klarte jeg å utøve oppgavene som tillitsvalgt eller studentpolitiker ved siden av studiet mitt. Men da jeg var leder i studentparlamentet på Høgskolen i Bergen, tok jeg ett og et halvt år pause fra studiene.

– Å være leder for en så stor organisasjon krever kanskje litt mer tid. Hvordan skal du organisere det?

– For min del blir det et skifte, jeg må flytte til Oslo. Det eneste negative med NSO at den holder til i Oslo. Man må nesten bo der når man prøver å påvirke politikere og Stortingets arbeid. Etter planen skal jeg levere masteroppgaven i undervisningsvitenskap til våren. Den skal jeg levere i tide, før jeg blir NSO-leder. Masteroppgaven handler om utdanningspolitikk.

Hva er målet til Norsk studentorganisasjon?

– NSO har flere hjertesaker, blant annet like rett til utdanning. Det skal ikke være foreldrenes lommebok som avgjør om du kan studere eller ikke. Alle studenter skal ha en plass å bo, som ikke er alt for dyrt. Derfor er det viktig at det bygges flere studentboliger. Gratisprinsippet er også utrolig viktig, som handler om at det skal være gratis å ta høyere utdanning. Det skal ikke koste noe verken for norske eller internasjonale studenter. Det er kanskje det viktigste prinsippet NSO har.

Hvordan vil du påvirke NSO?

– Jeg mener helt klart at det ikke skal gå an å snakke om høyere utdanning i Norge uten å snakke med NSO. Jeg vil at vi fokuserer mye mer på utdanningskvalitet enn vi gjør i dag. Kunnskapssamfunnet Norge er helt avhengig av at utdanningssystemet utvikler seg videre. Da må vi presentere gode løsninger og vise hvordan utdanningsinstitusjoner kan legge til rette for best mulig utdanningskvalitet.

 Vi skal selvfølgelig også jobbe for boliger og studentfinansering. Det er ikke et mål i seg selv for velferdens egen del, men det er et mål å gi flere mulighet til å ta høyere utdanning, fordi det skal føre til bedre utdanningskvalitet.

 – Hvordan prøver du å overbevise velgerne?

 – Jeg tenker det er viktig for oss ledere å kommunisere hvem vi er, hva vi står for, og hva vi vil med NSO. Og så tror jeg at vi to som stiller er veldig forskjellige (Gabrielle Legrand Gjerdset er motkanditaten fra UiO, red.anm.). Det er bra, slik at landsmøte i slutten av mars kan velge den lederen de mener vil gjøre jobben best for organisasjonen.

– Kjører du en skikkelig valgkamp?

– Vi kjører valgkamp i den forstand at vi snakker med medlemslagene, deltar i politiske debatter og skriver innlegg. Vi prøver å være litt aktive med å profilere hva vi tenker om NSO og hvordan vi skulle endre organisasjonen hvis vi blir valgt til ledere.

– Hva skiller deg fra Gabrielle Legrand Gjerdset?

– Jeg vil legge om NSOs retorikk. Vi må hindre at studentene blir framstilt som sytete. Vi må vise at studenter er ressurser rundt omkring i Norge, og så vil jeg fokusere på utdanningskvalitet i vesentlig større grad enn konkurrenten min. Likevel tror jeg at vi står sammen når det gjelder NSOs mest grunnleggende prinsipper. Det må vi gjøre, fordi de er såpass viktige for studentbevegelsen.

Debatten mellom lederkandidatene kan ses på student.no:

Kategorier
Aktuelt: Allment

Gift for hormonene

Bisphenol A
Bisphenol A

Nesten hver fjerde nordmann er overvektig eller er i fare for å bli det. De neste 15 årene antas det at antall krefttilfeller vil øke med 42 % for menn og 27 % for kvinner (kreftregisteret). Hormonforstyrrelser kan ha deler av skylden for begge deler.

De siste årene har antall brystkrefttilfeller økt verden rundt, og det diskuteres om kosmetiske midler, spesielt deodoranter, har deler av skylden. Mistanken begrunnes med at denne type kreft ofte oppstår i et område hvor man bruker antitranspirant. (Dabre 2003) Som i mange andre pleieprodukter, finnes stoffet paraben i mange deodoranter. Nylige undersøkelser påviste at parabener kan manipulere østrogenreseptorer. Det kvinnelige hormonet østrogen er en betydelig faktor når det gjelder årsaken til brystkreft. Allerede i 2004 gjorde britiske forskere et oppsiktsvekkende funn: parabener ble påvist i brysttumorer. I dyreforsøk kunne man se at parabener hadde en lignende virkning på kroppen som hormoner. Hos menn ville det bety synkende fruktbarhet og hos jenter en tidligere pubertet.

Størrelsen av effekten er omstridt

Parabener har lenge blitt brukt som konserveringsmidler i ulike kremer og kosmetiske produkter. Her er det som oftest parabener som tilhører methyl- og ethylparaben, butyl- og propylparaben og isopropyl-, isobutyl-, benyl- og phenylparaben. Disse kan på lang sikt forstyrre kroppens hormonsystem.

Ikke alle parabener blir ansett som like farlige. Mens methyl- og ethylparabener blir ansett som sikre, ønsker Scientific Commitee on Consumer Safety til EU (SCCS) strengere regler. Methylparaben står allerede på en liste av kjemikalier hvor det kunne påvises hormonell påvirkning hos dyr. Dette stoffet er ikke forbudt, men det får ikke utgjøre mer enn 0,4 prosent av innholdet. Slike grenseverdier blir sjelden overskredet, men forbrukerråd verden over bekymrer seg for den såkalte cocktaileffekten: når en bruker såpe, lotion og andre produkter samtidig, kan konsentrasjonen av kjemikalier øke betraktelig. Slike cocktaileffekter er fram til i dag lite undersøkt.

I 2015 vil EU gjennomgå kosmetikkloven på loven. Ved siden av kosmetiske produkter finner man parabener i ulike matvarer og i aroma. Også her vil European Food Savety Authority (EFSA) vurdere bruken på nytt.

Forstyrrete hormoner gjør feit

I begynnelsen på 2000-tallet gjorde forskere uavhengig av hverandre lignende funn om at hormoner påvirker fedme. Lenge så forskerne bare en forbindelse mellom for høy matinntekt og vektøkning. Hormonforstyrrelser kunne derimot mye bedre forklare den verdensomfattende økningen av overvekt.

US-nevrobiolog Frederick vom Saal ved Universitetet Missouri viser i en studie at kvinner med høy overvekt har økt antall kjemikalier i blodet. Han kunne også vise at kvinner med slike blodverdier har som oftest tjukkere barn.

I fokus i undersøkelsen var bisphenol A (BPA), en hormonlignende substans som finnes i polycarbonat. Stoffet polycarbonat befinner seg for eksempel i forpakninger, hermetikkbokser og plastservise. Når man varmer opp slike materialer, kan substansene rive seg løs og gå inn i mat og drikke. På den måten kan BPA finne veien til menneskekroppen.

I museforsøk kunne det påvises at dyrene legger mer på seg når de blir matet med BPA. I studiene til Retha Newbold (National Institute for Environmental Health Science i North Carolina) ble dyrene spesielt tjukke når de allerede kom i kontakt med kjemikaliene på fetusnivå. Studiene tyder på at BPA sørger for at kaloriene som er til overs, effektivt blir omvandlet til fett.

Også den tyske medisinprofessoren Achim Peters ved Universitetet i Lübeck ser en forbindelse mellom plast og fedme. Ser man på den kjemiske strukturen, ligner plast på hormoner som regulerer sult-og-metthet-følelsen i hjernen. Plaststoffene kan slik påvirke det naturlige reguleringssytemet, og føre til at man spiser mer enn nødvendig. Studier av barns urin ga oppsiktsvekkende tall. I alle prøvene fantes det phthalate, som forekommer i stoffer som myker opp plast. Disse kjemikaliene blir tatt opp gjennom næring. At slike mykningsstoffer kan være skadelige, var allerede kjent fra før. Spesielt hos dyr kunne man observere misdannelse av kjønnsorganer og lavere fruktbarhet.

I USA finnes det derfor anbefalinger om å ta opp minst mulig BPA. Anbefalingene sier at barn skal bruke glassflasker, og at plastservise bør erstattes med glass eller porsellen. Det frarådes også å innta mat som er pakket inn i plast.

 

Kilder:

Kategorier
Ymse informasjon

Norge er best!

9130894929_f6107f4813
cc by ariefmhasan

Det som er norsk er best! Det lærer man veldig fort når man kommer til Norge. Nordmenn er best i å gå på ski. Norge har det beste helsesytemet i verden. Norsk mat smaker best.

«Norsk mat smaker best» foran grønnsaksshyllen lurer jeg hver gang på, hvorfor jeg burde velge norske tomater. Hva er den store forskjellen mellom en tomat fra drivhus i Nederland og en tomat fra drivhus i Norge? Ved ostedisken velger man Norvegia istedenfor å bruke smaksansen på Emmentaler. På lørdager putter man Grandiosa i munnen, ikke en original italiensk pizza.

Smaken er noe som må dannes. De som aldri har spist ulike oster, kan ikke smake forskjellen og vurdere hva som er bra eller dårlig. Den som aldri har benyttet seg av et annet helsesystem burde ikke dømme det. Nordmenn er vel ganske god på ski, men i fotball henger de litt etter.

Hvert land har kvaliteter, hvert land har egenskaper som er gode. Den som fortsatt sier at «Norge er best» har ikke prøvd seg på alternativer.