Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Hverdagen på praksisplassen

Det har blitt ettermiddag her hos Den Nye Opera. Den femte kaffekoppen går ned på høykant, og jeg grubler over nok et Twitter-problem.

Sosiale medier er mitt hovedansvar, noe jeg trives godt med. Muligens høres det ganske problemfritt ut, men nei. Vi ble fortalt på skriveseminar at det var vanskeligst å skrive korte tekster. Dette har jeg virkelig fått erfare! En typisk oppgave for meg på praksisplassen er å skrive om noe som skjer hos Den Nye Opera. Jeg gjør research og skriver tre ulike versjoner. En for hjemmesiden, en for Facebook og en for Twitter. Hjemmesiden er grei ettersom den kan romme mye informasjon. Facebook er også greit; der skal jeg skape interesse og gjerne slenge med en lenke til mer informasjon, som for eksempel oppslaget på hjemmesiden. Synergieffekt er viktig! 😉 Så kommer jeg til Twitter. Da blir det verre. 140 tegn! Uten å miste essensen i budskapet. Jeg begynner å få taket på det, men hvem skulle trodd at det tok like lang tid å skrive en lang tekst som å skrive 140 tegn?

Utsikt fra kontoret
Utsikten fra mitt kontor

 

Da har jeg fått sluppet ut litt frustrasjon til dere. Jeg venner meg stadig bedre til full arbeidsdag, og føler jeg lærer mye. Hvordan går det med dere?

 

Faglig intervju

Jeg tok en prat med en masterstudent på Sosiologi om selve oppgaveprosessen og forskningen. Bergenseren Katrine på 25 år studerer sosiologi på Universitetet i Bergen. Hun er nå i gang med skriveprosessen på masteroppgaven sin. Hun forteller at hun egentlig ville ta et halvt år fri før hun startet på masteren, sånn ble det allikevel ikke. Gode resultater i løpet av bachelorprogrammet ga henne den motivasjonen hun trengte til og bare hoppe i det.

– Jeg skulle jo ta master på et eller annet tidspunkt allikevel, så når motivasjonen var på plass ga jeg bare gass.

Som masteroppgave har hun valgt temaet interetnisk samhandling mellom barn.

– Jeg er veldig interessert i dette med innvandring. I oppgaven skriver jeg altså om samhandling mellom barn med etnisk minoritetsbakgrunn og etnisk norske barn på skolen.

Hvor langt i prosessen er du?

– Jeg har hatt 2 måneder med empiriinnsamling og analyse. Etter det begynte jeg å skrive. Nå har jeg holdt på i 1 år og 2 måneder.

Hvordan gikk du frem for å skaffe datamateriale du skulle bruke?

Hun forteller at hun observerte skolebarn i 2 måneder. Før jeg rekker å stille neste spørsmål om hun støtte på noen utfordringer svarer hun på dette.

– Jeg var usikker på hvilken rolle jeg skulle innta i feltet, altså på skolen. Noen av elevene så på meg som lærer eller assistent, mens andre bare kalte meg «studenten». Jeg følte også at jeg måtte bistå lærerne ettersom de hadde vært så snille og sluppet meg til. På den positive siden kom jeg inn som en fremmed, noe som gjorde det enkelt for lærere og elever og betro seg til meg. Min oppgave som forsker er jo å være objektiv.

Møtte du på noen andre utfordringer i prosessen?

I tillegg til de på feltet forteller hun også om at det å forene teori og empiri viste seg som en utfordring.

-Vi skulle velge mellom flere teorier, og knytte de opp mot vår empiri. Jeg valgte et par teorier, men merker innimellom at jeg gjerne skulle hatt med litt fra andre teorier også. Jeg føler de teoriene jeg valgte belyser empirien min, men når en legger et perspektiv på det utelukker en samtidig andre. Dette valget var vanskelig, men jeg blir nok fornøyd med sluttresultatet.

Avsluttende lurer jeg på om hun er fornøyd med valg av oppgave, og om hun ser det som relevant for videre arbeid.

– Både òg. Jeg sitter midt oppi det, men blir nok fornøyd med resultatet når jeg får det litt på avstand.

Hun avslutter med å fortelle om at dette med integrering og innvandring er noe hun brenner for. Hun hadde også bacheloroppgave med samme tema, og satser på en jobbkarriere innenfor dette fagfeltet.

Jeg takker for praten, og ønsker henne masse lykke til videre!

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Praksiserfaring på UiB

Praksiserfaring på UiB? Ja, du hørte riktig! Faget heter ”Praktisk informasjonsarbeid”, og inneholder 5 uker utplassering i en bedrift, i tillegg til undervisning og praktiske skriveoppgaver. Før praksisperioden blir elevene drillet i ulike former for kommunikasjon- og informasjonsarbeid. Faget fremstår som relevant for videre arbeid innen sektoren, og forelesere med faglig ekspertise underviser og engasjerer.

Ida Sekanina (Foto: Facebook)

Ida Sekanina tok ”PRAKTINF” som valgfag i 5.semester i sin bachelorgrad i Medievitenskap. Hun anbefalte meg å ta dette faget, med varme ord om praksiserfaring. Derfor har jeg med nysgjerrighet spurt mer utdypende om selve praksisperioden.

– Hvor var du i praksisperioden?

Med Idas interesse for film og kultur omtaler hun praksisplassen som midt i blinken.

– Jeg hadde min praksisperiode i Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), en praksisplass jeg følte var relevant for både min utdannelse og interesseområder. Ordinært skal man ha 75 timer praksis fordelt på fem uker. Men siden BIFF ikke kommuniserer noe særlig utad etter at festivalen er over, gikk min periode over tre hektiske uker.

– Hvordan løste dere dette?

–  Jeg jobbet stort sett mellom fire og fem dager i uken, som regel i syv timer. Utover denne ordinære arbeidstiden, deltok jeg også i mye festligheter på kveldstid sammen med andre ansatte og gjester. Det ble litt pensum å ta igjen etter de tre ukene, men det var verdt det.

– Hva ble dine arbeidsoppgaver i perioden?

Det var første gang BIFF var med i UiBs praksisopplegg forrige semester. Videre forteller hun at dette skapte litt startvansker.

– Jeg tror både arbeidsgiver og meg var litt usikre på hvordan vi skulle løse det i starten. Men dette tok seg raskt opp, og jeg fikk straks nok å henge fingrene i. Jeg kontaktet både Bergen kommune og Fylkeskommunen for å skaffe oppdaterte adresselister, og sendte ut invitasjoner til disse. Deretter jobbet jeg litt med nettsidene. Min hovedoppgave ble imidlertid akkrediteringen. Jeg la inn gjester, presse og ansatte i festivalens system og trykket kortene. Da BIFF endelig gikk av stabelen, stod jeg i akkrediteringsboden på Hotel Norge. Der tok jeg i mot gjester og overleverte kortene deres. Her arbeidet jeg mye med de frivillige, og hadde fast post i boden for å lære dem systemet etter hvert som de ble stasjonert sammen med meg.

– Følte du at du fant din plass i arrangementet og med de ansatte?

– Alt i alt syns jeg praksisperioden min fungerte strålende. Jeg opplevde at jeg ble godt tatt imot og samarbeidet med de ansatte gikk smertefritt. Jeg er takknemlig for at de ga meg såpass mye ansvar som de faktisk gjorde gjennom praksisperioden.

– Hva føler du at du sitter igjen med av utbytte og erfaring?

– I ettertid sitter jeg igjen med et utvidet kontaktnett, god arbeidserfaring og nye venner. Jeg kom jo egentlig litt sent inn i festivalarbeidet. Jeg begynte to uker før BIFF gikk av stabelen. Da var programmet fastsatt og katalogen på vei i trykken. Så jeg har ikke fått erfart hvordan de som faktisk er fast ansatt i BIFF arbeider utenom ukene rett før festivalen starter. Jeg har derimot fått et godt inntrykk av hvordan man jobber under festivalen, hvilke utfordringer som kan dukke opp og hvordan man kan løse dem på best mulig måte.

– Har du hatt mer kontakt med BIFF i ettertid?

Ida forteller at hun har hatt lite kontakt med BIFF etter endt praksis, men at de har avtalt og prates igjen i mai. Da er hun ferdig med sin bachelorgrad og vil vurdere mer samarbeid. Hun er veldig takknemlig for tiltroen hun følte hun fikk.

– Jeg følte absolutt at jeg ble satt i arbeid, og at de la ansvar på meg ovenfor arbeidsoppgavene jeg ble satt til å utføre, avslutter hun.

Jeg takker Ida for ytterligere informasjon. Etter dette ser jeg frem til mine praksisuker, og har tro på stort utbytte, og god og generell erfaring.