– et lite tankeeksperiment
«Penguin» CC by oddbjørn
Når pingviner «frir» foregår det ofte på dette viset: hannen tar den fineste steinen han kan finne, deretter finner han en singel hunn, og gir henne steinen. Tar hun ikke mot, må hannen lete videre. Men hvis hun aksepterer og tar imot steinen, blir de kjærester, og kan sågar være det livet det ut. Det er noe rørende og vakkert over dette ritualet, men viktigere i denne sammenheng, og uavhengig om den smokingkledde herremann har hellet på sin side eller ikke: vi kan se på denne steinen som et symbol. Og det er rundt symboler som dette at all kommunikasjon er bygget opp.
En liten stein: inngangen til et liv fylt av kjærlighet. Jeg har selv prøvd denne metoden, men uten hell: Hei søte pike, skal det være en stein? Så blir jeg stående, i heldig fall med en stein mindre, oftere ikke det en gang. Piken ser rart på meg og spaserer ut av mitt liv. Nå har det ordnet seg likevel, på forunderlig vis, men det er ikke viktig i denne sammenheng. Det viktige er at vi kan utvide vår tese om hva kommunikasjon er: All kommunikasjon er bygget opp rundt symboler, og en felles referanseramme for å forstå disse symbolene er en nødvendig forutsetning for å kommunisere.
Sagt med andre ord kan vi si at både avsender og mottaker i en kommunikasjonsprosess må snakke «samme språk», og heri ligger kommunikasjonens vanskeligheter. Alt kan misforstås. Selv de enkleste symboler. En tommel opp kan være negativt. Gråt, glede eller sorg? Et smil, for å undertrykke raseri? Takk, eller ja på polsk. Jeg traff en billedkunstner i går som beklaget seg over dette, over at det ikke fantes et universelt språk, i hvert fall ikke visuelt eller verbalspråklig. Han skulle ønske han var musiker sa han, for musikken er det eneste som ikke kan misforstås. Det er den mest direkte måten å kommunisere på.
Så kunne vi her ha bygget ut vår lille tese ytterligere, men jeg vet ikke om jeg er enig eller ikke med denne billedkunstnerens påstand. Jeg er ikke musiker, jeg er kommunikasjonsarbeider, og enn så lenge velger jeg å forholde meg til verbalspråk nedtegnet som skrift. Misforstå meg rett.
