Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Noen tanker rundt kommunikasjon

Selvklebende lapper oppå hverandre i et overlappende kaos
Kommunikasjon via klistrelapper. CC BY-NC-SA: Myrrh Ahn

I følge bokmålsordboka er kommunikasjon: “1. forbindelse, samferdsel.” og “2. overføring av informasjon, budskapsformidling”.

Store Norske Leksikon beskriver kommunikasjon som “utveksling av menings- eller betydningsinnhold mellom individer og grupper ved hjelp av et felles system av symboler. Kommunikasjon kan være verbal eller ikke-verbal, og omfatter også kroppsuttrykk, såkalt kroppsspråk. Vi snakker også om kommunikasjon mellom dyr og mellom mennesker og dyr. Dessuten kan kommunikasjon finne sted mellom tekniske systemer, f.eks. mellom måleinstrumenter og datamaskin i et prosesstyringssystem”.

Mennesker kommuniserer hele tiden, vi kommuniserer når vi går forbi hverandre på gata, vi kommuniserer når vi handler i butikken eller leser statusoppdateringer på Facebook. Vi er mottakere og sendere om hverandre. Når vi kommuniserer sender vi informasjon. Dette er informasjon, boken du har på nattbordet er informasjon, reklamen i avisen er informasjon. Vi er omgitt av informasjon noen har forsøkt å kommunisere til oss, eller andre mottakere. Som avsendere er vi avhengig av å kommunisere klart og tydelig, sende fra oss informasjon som vil bli forstått og husket. Som mottagere kan vi velge mellom å være åpen for det som kommer vår vei eller ikke, men vi kan ikke unngå informasjon og kommunikasjon vi ikke ønsker. Du må hilse tilbake når en gammel bekjent tar kontakt mens dere venter på bussen, du greier ikke ignorere reklameplakaten som henger på veggen du går forbi hver dag på vei hjem.

Alt er kommunikasjon, men ikke alt er vellykket kommunikasjon. Det går ikke veldig bra med den nyansatte som får beskjed om at «Den greia der, i metall, den er i flere deler du må bare skru litt på dingsen og så deler den seg,» og så blir overlatt til seg selv for å finne ut av det, og får kjeft når det ikke gikk så bra. Instruksjonsheftet som viser feil instruksjon er poengløst. Noen ganger forsøker noen å si noe, men kommer aldri til poenget, kanskje mister de det på veien og finner det aldri igjen. Litt som denne teksten. Alt er kommunikasjon og du slipper ikke unna. Du kan flytte et sted uten naboer, kvitte deg med telefon og datamaskin, la bøkene ligge igjen et annet sted og ikke gi den nye adressen din til noen, men det ville fort bli kjedelig, og du ville etterhvert bli gal.

Å navigere gjennom verden kan være vanskelig, kommunikasjon er manipulasjon. Vi lærer å tilpasse innhold til mottager, å formidle informasjon så den blir forstått og husket. Det finnes utallige bøker om hvordan manipulere mottaker gjennom ord, bilder og kroppsspråk, og bøker om å oppdage når folk lyver. Vi lærer at å lyve er galt samtidig som vi lærer å gjøre det, for vi vil ikke skape unødvendige konflikter, eller få kjeft. Vi lærer å ikke stole på reklame. Vi blir fortalt at man ikke kan stole på Wikipedia, men at det er mye bra informasjon der inne likevel. Det er en kaotisk verden og som mennesker må vi finne en balanse hvor vi er kritiske til det vi ser og hører, men ikke så kritiske at vi fremstår som konspirasjonsteoretikere.

 

Kategorier
Ymse informasjon

Kunsten å gå seg vill (i Dublin)

CC-BY Kristine Vårdal

 

Dublin, Republikken Irlands hovedstad som huser litt over en million mennesker og ganske mange suvenirer. Uskrevne regler sier at man ikke kan dra dit uten å drikke Guiness  og gjerne en pub til pub runde. Hva gjør man da når man befinner seg i byen, med alkoholforbud, ingen kunnskap om byen (utover overveldende mengde informasjon om byens, og landets, avdøde litterære helter) og elendig retningssans?  Man går seg vill, selvsagt.

Selv om Dublin har et oversiktlig sentrum der det meste er i gangavstand er det ikke vanskelig å miste seg selv. I turistområde nummer én, Temple Bar og omliggende områder, er det er sammensurium av smågater som fort kan sende deg i feil retning. Da er det godt mulig at du, forvirret turist, stopper tilfeldig forbipasserende, også gjerne forvirret turist, og spør om veien til voksmuseet som ligger like rundt hjørnet. Nord for elven har de en nål som står midt i en gate og strekker seg mot himmelen, og som gjerne anbefales som et greit møtested, dette skal du ikke tro på. Det er kanskje lett å finne nåla, men som møtested er den ganske elendig. Den er plassert mellom to veibanen og er egentlig bare midt i et gangfelt, men finner du den greier du også å lokalisere et turistkontor, eller en suvenirbutikk (som bør ha et kart, om du føler behov for et sånt).

CC-BY Kristine Vårdal

 

 

Det er mange store grå bygg i Dublin, og man kan gå langt blant dem før man skjønner at det bygget der, det gikk man forbi for ti minutter siden. Det er kanskje en fordel å lese hva som står på gateskiltene, men da forsvinner jo spenningen. Kanskje ender man opp på Dublins naturhistoriske museum og kan ikke på overraskende mange dårlig preserverte dyr, være skuffa over at man ikke får lov til å se alt de har (på grunn av pengemangel, så en euro eller to i donasjonsboksen gjør vel ingenting) og få skikkelig vondt i hodet på grunn av alle ungene som ikke har hørt om innestemme.

Deretter befinner du deg kanskje et helt annet sted og ser tomme bygg, veier som ser ut som om de burde være asfaltert og masse gjerder som forteller deg at her får du ikke gå. Ved siden av det igjen finner du fine nye bygg med overveldende mengder glassoverflater. Du ser kanskje ikke en eneste arbeider i området enda klokka er halv elleve en helt vanlig tirsdag. Da er du i økonomisk kriseland, en byopprustning satt på pause i påvente av bedre tider.

Når du etter hvert har gått flere kilometer enn du pleier på en vanlig dag, og det før lunsj, er det bare å gå finne et sted som serverer mat, eller om det er fint vær gå seg litt vill i en matbutikk, og så sette seg til rette og glo på folk, og kanskje legge inn et besøk i turistinformasjonen før du tar kvelden så du slipper å se de samme greiene om igjen neste dag.