Eirik er 17 år, og går Toppidrettslinja på Drammen videregående skole med fordypning i fotball. Han er en blid og utadvendt gutt, som har en tettpakket timeplan til å være så ung. Ved siden av fotballen og skolen jobber Eirik som trener for barn og unge flere timer i uka. Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan en ung fotball- og svømmetrener kommuniserer med barn for å lære bort det han brenner for.
Hvem trener du, og hvor ofte er du trener?
– Jeg trener alt fra barn i alderen fem til elleve år for Drammen svømmeklubb. På fotballen trener jeg ett guttelag som går i sjetteklasse på barneskolen, de spiller for Skiold fotballklubb. Jeg trener de som regel tre ganger i uka hver.
Hvorfor er du trener i akkurat fotball og svømming?
– Svømming er jo en gammel interesse jeg har. Og fotballen er en veldig viktig sport for meg. Derfor liker jeg å kunne lære det bort til barn slik at de også kan få den samme gleden som jeg får av å spille fotball. Grunnen til jeg ble trener er fordi jeg går på Toppidrettslinja på videregående, og fordi idrett generelt er viktig for meg. Det å kunne jobbe med noe jeg liker gir en glede i hverdagen. Det er også viktig for samfunnet vårt at vi har aktiv og frisk ungdom.
Hvordan trener du barna?
– Det varier veldig fra idrett til idrett. Jeg er innimellom litt strengere på fotballtreningene, enn på svømmetreningene. Det er fordi fotball krever litt mer struktur, og jeg liker at idrett skal være strukturert. Da får barna også mer utbytte av treningen. Jeg snakker kanskje med en litt mer barnevennlig tone i stemmen slik at det blir lettere å forstå meg. Jeg tror ikke jeg hadde kommet så langt med mange vanskelige ord og uttrykk som trener. Tålmodighet er også en veldig viktig del av trenerjobben. Man må ikke glemme at det er barn man trener.
Bruker du mye kommunikasjon i jobben som trener?
– Kommunikasjon er jo en viktig del av jobben min. På fotballtreningene hender det jeg roper mye mer enn jeg gjør i svømmehallen. Jeg roper bare en gang, slik at barna hører etter når jeg begynner å snakke. Jeg får respekt av å være litt streng. Likevel er det viktig å huske på at det går en grense mellom det å være streng og slem. Å være slem får man ingen respekt av, derfor ønsker jeg ikke å rope mer enn en gang. På treningene i svømmehallen er det litt annerledes enn på fotballbanen. Det blir veldig mye støy over hele svømmehallen dersom jeg skal drive å rope. Barna er jo som regel også under vann. Derfor snakker jeg rolig til de jeg trener slik at de skal ta til seg det jeg sier. Jeg pleier å kommunisere til de som står langt unna ved å peke, fordi det er lettere og skaper mindre støy enn om jeg skal rope.
Jeg pleier også å vise hvordan enkelte øvelser skal gjøres på treningene. Noe av det vanskeligste man gjør er å fortelle litt ukonsentrerte barn hvordan de skal gjøre øvelser riktig. Derfor er det viktig for meg å vise ordentlig, så barna vet at de får det til. I svømmehallen pleier jeg å vise de jeg trener øvelser i vannet. Mange svømmetrenere pleier å stå på land, men da er det vanskelig å vise hvordan man for eksempel skal gjøre brystbeinspark riktig. Det er lettere å vise hvordan ting skal gjøres i sitt rette element. Å vise og å lære bort er en viktig del av kommunikasjonen når man jobber som trener for barn, konkluderer Eirik.
