Intervju med Bjørn Kristian Danbolt

Bjørn Kristan Danbolt - Foto- Adrian Søgnen
Leder av studentparlamentet Bjørn Kristian Danbolt. Foto: Adrian Søgnen.

Bjørn Kristian Danbolt er nåværende leder for studentparlamentet ved Universitet i Bergen. Han har også ansvar for valgstyret som har som sin oppgave å få gjennomført valget av neste studentparlament. Med en valg oppslutning på 19% i fjor ser han at fortsatt er rom for forbedring.

Hva er studentparlamentets oppgave?

-Studentparlamentet er på mange måter et interesseorgan og vi snakker og kan si hva vi vill men vi har ikke noe formell makt sånn sett eller noe beslutnings myndighet på universitet, men vi har en tydelig stemme inn mot universitetspolitikken.

-Vi har veldig mange møter med universitetsledelsen og rektoratet og det er også vår jobb å representere UiBs studenter nasjonalt i Norsk studentorganisasjon. Det er en organisasjon for alle studentparlamentene i Norge og siden vi er et stort universitet så har vi mye å si der, så det er spennende.

Og hva gjør valgstyret?

-Valgstyret er på mange måter en separat instans fra studentparlamentet, men de har ansvar for å holde valgene til studentparlamentet og universitets styre som er i mai.

-Vi har blant annet stands over alt på universitet i valg uka, også kommer det plakater og annonser og sånne typer ting for å gi litt mer informasjon om studentparlamentet og oppfordrer folk til å stille til valg. Vi skal også ha åpent møte 21. mars så om man er interessert er det bare å komme.

Hva skal dere gjøre nytt i år?

-Først av alt har vi tenkt å ha en kampanje nå for å få folk til å stille til valg i hele mars med et åpent møte samtidig som alle listene har sine åpne møter individuelt og så ha en del arrangementer i valg uka og være synlig frem mot valget.

– Og vi har nå jobbet hele året for å være ennå mer synlig i Studvest blant annet og at vi klarer å jobbe med konkrete saker, i Studvest den uken var det en sak om studiepermisjon som er en sak vi har tatt tak i.

Hvordan brukere dere tradisjonelle og digitale medier?

-Det er viktig at en har en god del trykt materiale som følges opp i sosiale medier, fordi det er der folk er.  Vi skal også opprette en event for 21. mars, men jeg tror at om folk ser den på plakaten også på nett så får man mest mulig informasjon.

-Det er viktig å bruke sosiale medier aktiv for det er en fin måte å nå ut til folk på og vi jobber også med å synes i andre medier som for eksempel BT.

Hva skal skje på møtet?

Der vil vi oppfordre folk til å stille til valg, jeg skal ha en kort presentasjon om hva studentparlamentet er og hva vi har jobbet denne perioden, hva vi har fått gjennomslag for og hva som blir viktige saker neste år.

– Så kommer alle de seks kandidat listene og hver av dem skal presentere sin liste, de har jo ulike politiske agendaer så forhåpentligvis vil folk tenk finne en liste de kan relatere til.

Kommer det mye nye lister?

-Det er litt faste lister egentlig, vi har fire lister som har vært nå ganske lenge, det er fire politiske lister og det kom to nye lister i fjor og de tilførte ganske mye til studentparlamentet og det blir spennende å se om det kommer noen ny lister i år.

-Det finner vi ut av i slutten av mars. Det er litt det som er min jobb å prøve å finne ut og legge til rette for at de har best mulig vilkår for å drive kampanje, valgkamp og alt.

Hva tenker du om fjorårets oppslutning på 19 %?

-Vi økte fra 13 % så det var et positivt tegn, men det sier litt at vi fortsatt har en utfordring , altså det å juble for 20 % er ikke noe jeg vil gjøre, men vi får mer enn 20 også så ser vi på det som et stort fremskritt.

-Men samtidig er det vanskelig å kommunisere hva vi driver med hver eneste dag i året, det er jo det som er nøkkelen og jeg håper vi klare å få til at flest mulig bruker stemmeretten i år.

Og hvordan stemmer man?

-Det er ganske enkelt, man går inn på uib .no\studentvalg i valguka så står det  ”trykker her om du vil stemme” også vises en liste over kandidatene også trykker du bare på en liste, også har du stemt. Det er bare 2-3 klikk, så det er ganske greit.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Lingvistisk relativitet, farger og brannsikkerhet

CC BY:  Thomas's Pics (Flickr)
CC BY: Thomas’s Pics (Flickr)

Hvordan kan ord forme vår oppfatning av virkeligheten? Kan dette bevises med hjelp av farger? Og kan vårt forhold til språket påvirke om vi tror noe kan brenne eller ikke?

Lingvistisk relativitet, er også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den baserer seg på ideen om at språk er konstruert etter brukerens behov for å kategorisere virkeligheten og siden ulike språk har ulike behov, har hvert språk har sin egen virkelighet knyttet til seg. Edward Sapir og Benjamin L. Whorf har aldri framsatt en formell hypotese men har begge formulert setninger som viser sammenhengen mellom språk og hvordan man forholder seg til omverdenen. Et sitat fra Sapir som det ofte vises til sier: We see and hear and otherwise experience very largely as we do because the language habits of our community predispose certain choices of interpretation.

En enkel måte å forklare dette på er med farger. I norsk regner man vanligvis med 11 grunnfarger. Disse er rød, oransje, gul, grønn, blå, lilla, rosa, brun, sort grå og hvit. Denne inndelingen deler vi blant annet med engelsk, mens i andre språk finner man en rekke ulike inndelinger som går fra to grunnfarger til 12, og i noen tilfeller kanskje mer. De som bruker færre fargeord enn oss har en tendens til å kombinere flere farger under ett navn, et kjent eksempel fra øst-asiatiske språk er at de regner grønt og blått som samme farge, mens noen er mer ekstreme og har det som for oss er helt ulike farger sammen, som grønt, rødt og brunt under ett navn, og andre nyanser av grønt sammen med blått under et annet navn.

Farge forsøk

Det at man bruker ulike ”merkelapper” gjør altså at man oppfatter verden ulikt og derfor også hvordan man interagerer med den. Og dette er det mulig å teste med å bruke farger.

Forsøk gjort med russere og engelsktalende har vist at russere er kjappere til å skille mellom ulike nyanser av blått siden de skiller mellom lyseblått og mørkeblått på samme måte som vi velger å skille rødt og rosa. Lignende forsøk på Himbafolket i Namibia som bruker fem fargekategorier har oppnådd like resultater. Himbaene er kjappere på å skille grønt fra grønt om de kommer fra to ulike fargenavn, men bruker lengre tid på å skille mellom grønt og blått fra samme kategori.

Det betyr ikke at man ikke kan se de samme fargene, men ordene man bruker påvirker altså hvordan du oppfatter dem. Spørsmålet blir hva annet som blir påvirket av ordene i språket vårt?

Himba testen: hvor fort kan du finne fargene som skiller seg ut?

Prakttest3 prakttest2

Fra farger til fare

Noe som er langt mer alvorlig enn farger er brannsikkerhet. Da Whorf i sin tid jobbet i forsikringsbransjen med brannskaderstatning, oppdaget han en tendens til at mange av brannene hadde oppstått i tilfeller der språket påvirket folk til å bli mer uforsiktige med brannsikkerheten, deriblant rundt tomme bensintønner (som er like brannfarlige som fulle) og ”limestone” som kan bli antent under høye temperaturer. Bare det å bruke ord som ”tom” og ”stone” gjorde at man ble forledet til å tro at det var snakk om ting uten brannrisiko.

Påvirkningskraften til lingvistisk relativitet er altså bredt og favner trolig alle aspekter med våre liv. Ved å kjenne til lingvistisk relativitet kan man få større innsikt i andre kulturer og folkeslags tenkemåter, men man kan også lære å kjenne seg selv og kanskje gå aktivt inn for å gjøre noe med brannsikkerheten i framtiden.

Kilder

http://www.pnas.org/content/104/19/7780.full
BBC Horizion: Do you see what I see?
Whorf, Benjamin (1941) “The relation of habitual thought and behavior to language”
Sapir, Edward: «The Status of Linguistics as a Science»

 

Kategorier
Ymse informasjon

Glem p-piller for menn

 

CC BY Gnarls Monkey
CC BY Gnarls Monkey

Det kommer stadig oppslag i media om at nå kommer snart den mannlige p-pilla, men lite har skjedd. Det er også vanlig å høre påstander om at menn ikke er pålitelig nok til å huske å ta en pille hver eneste dag. Men piller er ikke den eneste mulig løsningen.