Magnus Hoem Iversen er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, og beskriver sin interesse for språkbruk og historiefortelling som eksplosiv. – Det er en av få ting jeg ikke klarer å få nok av.
Iversen er én av til sammen åtte vitenskapelig ansatte ved instituttet som utgjør retorikkgruppen. Gruppen forsker blant annet på retorikk i sosiale medier og politisk kommunikasjon. Språkbruk har lenge vært en dyp interesse hos stipendiaten, som beskriver retorikk- og mediestudiene sine som bensin på et allerede flammende bål.
– Kommunikasjon er en av få ting jeg ikke klarer å få nok av. Når du finner noe slikt, noe du ikke klarer å bli lei av uansett hvor dypt og lenge du dukker ned i det, er det bare å bite seg fast med alt du har.
«Gourmet»-kommunikasjon
Metaforene lar ikke vente på seg. Han bruker språket på en fargerik måte, som en ekte retoriker. Iversen forteller at kommunikasjon med en klar, direkte og ærlig utforming er den han setter aller størst pris på.
– Hvis vi skal bli skikkelig gourmet, så er jeg også veldig glad i kommunikasjon som klarer å bruke sterke språklige bilder på riktig måte – gjerne på en overraskende og minneverdig måte. Gjort riktig, fører dette til at man både forstår og husker budskapet bedre, sier han.
Iversen tror ikke det finnes en spesiell oppskrift for å bli en god retor, men sier at det faktisk finnes konkrete bruksanvisninger der ute.
– Det finnes en rekke oppskrifter tilgjengelig, av varierende kvalitet. Den som finner den perfekte oppskriften blir nok veldig rik, men det kommer trolig ikke til å skje. Grunnen til dette er at all kommunikasjon er svært situasjonsavhengig. Det som er «god kommunikasjon» endrer seg fra situasjon til situasjon.
Samle og invitere, splitte og irritere
Han trekker frem tre relativt ferske kommunikasjonsbidrag som han har latt seg imponere av. Et av disse er signert den unge, verdenskjente skuespilleren Emma Watson, som i forbindelse med FN-kampanjen «HeForShe» talte om feminisme og likestilling. Talen har høstet en god porsjon hyllest.
– Talen har gått verden rundt i etterkant, og noe av «snakkisen» skyldes nok at hun allerede har et kjent fjes. Men det forhindrer ikke at manuset hun fremfører er glimrende. Hun har klare, gode argumenter og en retorikk som samler og inviterer, ikke splitter og irriterer. Jeg synes ihvertfall det var en elegant måte å invitere menn inn i kvinnekampen på, forteller Iversen.
– Språket er en hammer
Gode bidrag til tross, stipendiaten ser ikke på kommunikasjon som et utelukkende positivt verktøy.
– Kommunikasjon og språkbruk er et helt nøytralt verktøy. Språket er en hammer. Med den kan jeg både bygge opp et fint hus, eller jeg kan slå noen i hodet med den, skade andre mennesker. Det hele kommer an på, og her må man se an situasjon for situasjon.
Han trekker frem den offentlige sektoren som et eksempel på hvor kommunikasjonen har forbedringspotensiale.
– La oss ta NAV som et eksempel. Vår største organisasjon. Selve bildet på den norske modellen og velferdssamfunnet. NAV utgjør en tredjedel av statsbudsjettet – og produserer daglig helt uforståelig språk for sine brukere, som ikke sjeldent er mennesker i en vanskelig eller sårbar situasjon. Her er det en jobb å gjøre, sier han.
Tror ikke på nirvanatilstander
Et av retorikkgruppens hovedfokus er kommunikasjon på sosiale medier. Selv om et stort antall mennesker kommuniserer via disse kanalene på daglig basis, tror ikke Iversen at disse er et spesielt viktig demokratisk bidrag.
– De styrker demokratiet, bittebittelitt. Det blir litt mer diskusjon, og noen få flere nyhetssaker når folk som ikke ville fått tak i dem ellers. Det utvider offentligheten. Men for mange snakker om demokratisk revolusjon og nirvanatilstander når det kommer til sosiale medier. Aldri før har så mange diskutert, og så videre. De trenger å ta seg en bolle. Sannheten er, dessverre, betydelig kjedeligere, forklarer stipendiaten.
Avisen som 60-tallets mobilskjerm.
– Vi er alltid «online». Vi kan nås når som helst, hvor som helst. Noen er svært skeptiske til dette, og oppfordrer folk til å kikke opp fra mobilene sine og komme seg ut i naturen. Går kommunikasjon på bekostning av andre, viktige opplevelser i livet?
Det kommer an på. Hvis man er så oppslukt av hva som helst at det begynner å gå ut over viktige opplevelser i livet, vil jeg si at det er et problem – men dette kan jo gjelde mange ting. Det finnes et veldig interessant bilde fra en T-banevogn i New York på sekstitallet. På bildet ser du en rekke mennesker, og absolutt alle nistirrer inn i hver sin avis. Det eneste de kommuniserer er vel at de vil være i fred med avisen sin. Går man inn på en buss i Bergen i dag, vil man raskt se at mange stirrer ned i mobilskjermer. Er det mobilskjermen sin skyld? Neida. Slik har det på en måte alltid vært. Teknologien forsterker ofte menneskelig adferd, men som oftest forsterker den tendenser som var der fra før, sier Iversen.
