Å kommunisere med born

Foto: Ingrid Løvik Saure
Foto: Ingrid Løvik Saure

I arbeidet som førskulelærar har Kathrine Sæbønes vorte vand med å kommunisere på mange ulike måtar og nivå gjennom ein heilt vanleg arbeidsdag. Den beste kommunikasjonen skjer når ein møter barnet på hans eller hennar nivå, meiner ho.

Kva tykkjer du er det viktigaste når det gjeld kommunikasjon med born?

– Det aller viktigaste i komunikasjonen med born er nok å møte dei på deira nivå. Dette kan innebere å setje seg ned slik at ein kjem i same høgd, men også å bruke enkle ord og setningar slik at dei tydeleg forstår bodskapen. Eg er også veldig obs på korleis eg brukar stemma mi og kroppsspråket, for desse er vel så viktige som det eg seier.

Kvifor er kroppsspråk og stemmebruk så viktig?

– Det handlar mykje om at eg skal vere så tydeleg som mogleg og difor kommunisere det same bodskapet gjennom ulike kanalar. For små born er det ofte lettare å lese kroppsspråk enn å forstå heile innhaldet i det eg seier, så då er det desto viktigare at det er samsvar mellom ord, kroppsspråk og stemme.

Når det gjeld stemmebruken handlar også dette mykje om tydelegheit; borna skal lett høyre forskjell på stemma mi om noko er farleg, eller om dei gjer noko veldig bra. Slik skal ein heller ikkje trenge å rope for å verte høyrt – det skal vere nok å bruke rett stemme.

Verkar dette alltid, eller har du somme gongar måtte ty til andre metoder for å få fram bodskapen din?

– Hehe, somme gonger har eg verkeleg brukt «sintestemma», det er nok ikkje til å unngå. Men det er klart, ein skal heile tida vere eit førebilete og det er viktig å ikkje vere dobbeltmoralsk. Så ein kan for eksempel ikkje stå å kjefte med utestemme når ein er inne, uansett situasjon.

Kva er den største kommunikative utfordringa du møter i jobben din?

– Det mange kanskje ikkje veit er at vi i barnehagen må kommunisere med utruleg mange andre enn borna, og dette er ofte utfordrande. Det er alt i frå foreldre og PPT til barnevernet og kommunen, for å nemne nokre. Her skal ein vere ganske påpasseleg i forhold til tausheitsplikta, og passe på å følgje dei formelle krava for kommunikasjon. I forhold til foreldre er det svært viktig å tenkje over ordbruken, då somme har lett for å tolke det du seier i ulike retningar.

Kathrine har altså klare tankar om kva som er viktig når det gjeld kommunikasjon i arbeidet med born. Stemmebruk, kroppsspråk og ordval er viktige omgrep ho har drege fram, og det er ikkje tvil om at ho brukar desse bevisst for å sikre ein god og føremålsretta kommunikasjon.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Nyhende til sals

AviserMediegiganten VG og lokalavisa i Ørsta, Møre-Nytt, er mellom dei som har lansert betaling for tilgang til nyhende og saker på nettet. Kva gjer betalingsaspektet eigentleg med kommunikasjonen mellom avis og lesar?

Etter at nettavisene gjorde sitt inntog seint på 1990-talet har dei vorte ein integrert del av den digitale kvardagen til svært mange. Enkel og rask tilgang til nyhende har gjort nettavisene til eit godt alternativ til dei tidlegare så dominerande papiravisene, og i motsetning til desse har nettavisene vore gratis. Fleire ser no ut til å lansere betalingsløysingar også på nettet, men aktørane vel ulike måtar å gjere dette på.

Delvis betaling

VG har valt å lansere sitt nettavisabonnement VG+ som noko ekstra til dei som er villige til å betale litt meir for nyhende på nettet. Her får ein tilgang til større artiklar, intervju og ulike forbrukartestar, men hovudsakene og dei store hendingane får ein framleis i gratisversjonen på vg.no. VG+ framstår dermed som ein ekstra dimensjon for dei som ynskjer det, med det resultat at VG i større grad når ut til lesaren same kva preferansar denne har; papir- eller nettavis, lette saker eller i djupna, gratis eller ikkje. Slik brukar VG det nye nettavisabonnementet som eit ledd i styrkinga av kommunikasjonen med lesaren; dei når ut til nye lesargrupper og viser at VG har noko for alle.

Fullstendig betaling

Lokalavisa Møre-Nytt har valt ei heilt annan retning enn VG. På morenytt.no finn ein ei fullstendig avis med alle nyhende og aktuelle artiklar, men ein har berre tilgang til fem saker i månaden før ein må bestille abonnement for vidare bruk. Lesaren må i mykje større grad enn hjå VG velje mellom papir- eller nettavisabonnement då begge desse er betalingsbelasta. I motsetning til VG+ vert dermed ikkje nettavisabonnementet til Møre-Nytt eit supplement for dei interesserte, men nærast ei tvang om ein vil ha oppdaterte nyhende frå Ørsta kvar dag. På denne måten verkar dei økonomiske faktorane å setjast før kommunikasjonen og forholdet til lesaren, og abonnent Therese Aakre er mellom dei som reagerer på dette:

– Eg tykkjer det er håplaust å måtte betale for å lese lokalavisa mi på nettet når eg allereie abonnerer på papirutgåva. Møre-Nytt er på mange måtar den einaste seriøse kanalen for nyhende heime og det verkar urettferdig å måtte betale dobbelt. Eg set verkeleg pris på å få papirutgåva i posten så avvikling av denne er ikkje aktuelt. Då får ein heller finne andre måtar for å halde seg oppdatert også på nettet.

Sniker seg unna

Kravet om betaling for tilgang til Møre-Nytt på nettet har gjort at fleire lesarar har oppdaga utradisjonelle måtar å unngå dette på. Fjerning av informasjonskapslar (cookies) og privat nettsurfing er mellom metodane som vert nytta for å sleppe å betale, men samtidig halde seg oppdatert på nyhende frå Ørsta.

Kategorier
Ymse informasjon

Den ukjende historia om Ivar Aasen

Ivar Aasen
CC BY National Library of Norway

 

5. august 2013 feira språk- og nynorskentusiastar over heile Noreg 200-årsdagen til han som fann eit skriftspråk; Ivar Aasen. I den anledning ga Ottar Grepstad, direktør i Nynorsk kultursentrum, ut ein biografi om denne mannen under tittelen «Historia om Ivar Aasen». Her tek Grepstad føre seg heile livet til Aasen; bondesonen frå fattige kår som la bak seg 25.000 km i jakta på eit skriftspråk.

Boka er full av faktaopplysingar om språkarbeidet til Aasen, men Grepstad veit også å krydre historia med innslag av mindre kjende sider av språkfinnaren – mellom anna får ein innblikk i kjærleikslivet hans. Ifølgje Grepstad taler fleire ting for at Aasen, ungkaren og einstøingen Ivar Aasen, faktisk på eit tidspunkt var trulova.  Den utvalte heitte Berte Paulsdotter Vike og om kjeldene har rett så er ho moglegeins delaktig i at Aasen fekk eit grunnlag for å utvikle sitt eige skriftspråk. Historia fortel at Aasen vart sendt som huslærar til Kaptein Ludvig J Daae for å kutte kontakta med Berte. Hjå Daae fekk Aasen tilgang til tidsskrift og eit rikhaldig bibliotek, og dette bar tydelegvis frukter. Året etter skreiv han artikkelen «Om vort Skriftssprog», der han for aller første gong formulerer tanken om å finne eit nytt skriftspråk.