Neste kapittel: ARBEIDSLIVET

Ingrid Gloppestad (Foto. Margrete Øygard)

 

Alle vet den kommer, og de fleste frykter, den dagen de er ferdige å studere. Da venter en ny og annerledes hverdag ute i arbeidslivet, og det kan virke både skummelt og spennende for mange. Ingrid Gloppestad befinner seg i denne situasjonen etter endt førskoleutdanning til våren. Jeg ville finne ut litt om hva hun tenker rundt det, og hvordan hun går frem for å søke jobb.   

Til våren har Ingrid gått tre år på høyskolen for å bli førskolelærer med vekt på natur og friluft. Hun forteller om studiet med stor entusiasme og legger vekt på interessen for barn som hovedgrunnen til at hun valgte nettopp dette studiet.

–       Jeg har alltid vært veldig glad i barn! I tillegg ville jeg ha en utdanning der jeg kan jobbe hvor som helst, både i bygd og i by, siden jeg vet jeg kommer til å flytte tilbake der jeg kommer fra om ikke lenge. Førskolelærer så ut til å være en god vei for meg og gå, og det viste seg å stemme.

 

Den siste tiden har godt med til planlegging og skriving av bacheloroppgave der temaet er endringsarbeid i barnehagen.

–       Vi jobber nå i grupper på fem, og vi har valgt å fokusere på en barnehage som er mye inne og har dårlig uteplass. Oppgaven går ut på å utvikle personalet sine ferdigheter på ting som stormkjøkken, bål, tauknytting og lignende. Målet er å kunne inspirere og kvalitetssikre turdagene i barnehagen.

Hva sitter du igjen med etter oppgavearbeidet så langt?

–       Akkurat nå sitter jeg mest igjen med følelsen av at det er veldig utfordrende å samarbeide med så mange forskjellige typer mennesker. Det er ikke alltid enkelt å jobbe i team, man må kunne gi klare beskjeder og si ifra hvis noe ikke fungerer. Kommunikasjon mellom voksne er ikke alltid enkelt og greit! Men fra arbeidet i barnehagen sitter jeg igjen med gode opplevelser med barna. De er ikke alltid like positive til å bli dratt med ut på tur, men de klarer likevel å snu det til noe positivt i løpet av dagen. Man kan gjøre mye forskjellige sammen med barn, og det er viktig å passe på at det ikke blir de samme aktivitetene igjen og igjen.

Ingrid er altså ferdig med studiene sine til våren, og da er det på høy tid å begynne og tenke på å skaffe seg en jobb. Jeg er veldig nysgjerrig på denne prosessen, og spør hva hun tenker om saken.

–       Hjeeeeeelp. Det er som en ball av mange følelser; skummelt, spennende, jeg gleder meg, jeg gruer meg, er både sikker og usikker på om jeg kommer til å gjøre en god jobb.

Hun tenker seg om en liten stund før hun legger til at uansett om det blir nervøst i starten, så går det seg alltid til. Ikke minst er det et stort pluss å begynne å tjene penger.

Hva tenker du på når du skal søke jobb?

–       Jeg må tenke på hvor det er bruk for meg, og hvilken barnehage som har en stilling som passer for meg. Jeg vil ikke ha for mye ansvar i starten, men samtidig vil jeg ha en jobb der jeg for bruk for utdanningen min.

Hvordan går du fram når du skal ta en endelig avgjørelse?

–       Hvis jeg får flere alternativ å velge mellom, går det etter disse ”kravene”:

  1. Hvilken stilling som passer meg best
  2. Avstand til der jeg bor
  3. Rykte til barnehagen

Hun legger ikke så mye vekt på penger det første året. Det er fordi hun mener det ikke er så stor forskjell likevel. Hun avslutter med å si at hun er veldig fornøyd med utdanningen så langt, og selv om det er skummelt å søke jobb, så er det bare å sette i gang!

Lykke til med jobbsøkingen!

 

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Hvem er DU i nettdebatter?

Mr. Anonym (Ingvill Austrheim)

Hvordan skal vi forholde oss til Internett og alt som blir skrevet der? Og kanskje enda viktigere, hvordan skal vi forholde oss til det vi selv skriver der?

I dag gir Internett mange muligheter for interaktivitet, og på flere nettsteder oppfordres brukerne til å komme med sine synspunkter og delta i den debatten som foregår der. Dette kan man se spesielt mye av på blogger og rundt omkring i ulike nettaviser. Først presenteres det en sak, så kommer muligheten for leserne til å legge inn kommentarer i kommentarfeltene. Det er her ting ofte går ut av kontroll.

Som ellers i det daglige livet vet vi alle at det finnes visse normer for hvordan vi skal oppføre oss, og hva vi kan si til hverandre. Selv om man gjerne skulle sett at dette også gjaldt for nettbruk, er ikke det alltid tilfelle. Det er noe eget med Internett som gjør at folk slipper hemningene sine og durer i vei, mer hensynsløst enn i andre sammenhenger. Noe av problemet rundt dette ligger i den muligheten man har til å være anonym i nettdebatter. Hvem som helst kan skrive innlegg og velge å fremstå som anonym. Det høyner selvfølgelig terskelen for hva man kan skrive og hvilken språkbruk man har. Så hvordan løser vi problemet? Et alternativ vil være å kreve at alle må identifisere seg med eget navn for å kunne delta. Anonymiteten forsvinner, men debattene blir sannsynligvis mer saklige.

På den andre siden kan man heller ikke si at retten til å være anonym burde fjernes. I noen tilfeller kan anonymitet fungere som et hjelpemiddel for folk som ellers ikke hadde turt å si meningen sin. Flere mener at retten til å være anonym i debatter er viktig for den demokratiske siden av saken. Ytringsfriheten er viktig å ta vare på i alle debattsammenhenger, og muligheten til å være anonym vil føre til mer demokratiske debatter. Flere journalister mener også at frie debatter i deres aviser, vil hjelpe dem til å gjøre journalistikken rikere.

Så i den grad det skal være mulig å være anonym, burde kanskje debatten reguleres på en annen måte. Redaktøren eller andre ansvarlige burde påta seg et visst ansvar for hva som foregår i debatter på deres sider. Dagbladets nettavis har tatt tak i problemet og innført e-postverifisering for sine debatter. Det vil si at alle som ikke er innlogget, men likevel ønsker å delta i debatten, må oppgi gyldig e-postadresse. På denne måten vil de fremdeles kunne være anonyme i debatten, men Dagbladet kan finne ut hvem de er om det skulle bli nødvendig. Og det ser ut til å ha fungert. Debattene som har vært oppe i tiden etter tiltaket ble innført, har vært mye ryddigere og mer kontrollerte enn tidligere.

En tendens i den debattkrigen som nå foregår, er at flere går over til å lese debatter i blogger i stedet for hos de store nettavisene. Den som har bloggen føler gjerne et større personlig ansvar for hva som blir lagt ut i de aktuelle debattene, i motsetning til mange journalister i nettaviser, som bare er ute etter flest mulig treff på sakene sine. Så her må redaktørene på banen for å rydde opp, ellers mister de etter hvert dyktige debattanter. Men det er enklere sagt enn gjort.

Ifølge Redaktør-plakaten har redaktører et ansvar for å legge til rette for frie debatter, uten for mye påvirkning fra deres side. I tillegg har de også ansvar for mediets innhold og hva de formidler. Balansegangen mellom disse to punktene er ikke lett å finne. Kanskje er Dagbladets idé om e-postverifisering en god løsning? Èn ting er hvert fall sikkert, uavhengig av hva nettavisene velger å gjøre, burde folk bli mer bevisste på hva de legger ut på Internett. Det blir som oftest liggende.

Kategorier
Ymse informasjon

Og vi vender tilbake..

 Så er vi i gang igjen. Den eviglange og evigdeilige juleferien er over, og vi vender tilbake til skolebenken igjen som så mange ganger før.  Alltid like motiverte og inspirerte til å ta fatt på nye ting. Det er hvert fall det som er meningen. Den eventyrlige julematen ligger nå bare igjen som et minne og litt ekstra sideflesk. Hverdagen kommer, som alltid litt for fort med eget matbudsjett og egen middagslaging. Hva skal vi ha til middag i dag da, mon tro? Ingen har peiling.

Nye skolebøker må kjøpes inn og nytt pensum skal leses. Gjerne alt sammen om man får tid. Og får man ikke det, så får det bare stå til på eksamen. Det er jo lenge til uansett. Ikke før i mai.

 Det beste med å komme tilbake på skolen igjen er å få tilbake en normal døgnrytme. Men det er også det verste. Ingen flere sene kvelder, med god samvittighet hvert fall, og ingen flere late morgener midt i uka. Det er hardt og det er brutalt. Likevel får man ikke alltid støtte de få gangene man føler for å klage en smule.  Det eneste man får høre da er at vi studenter har det så altfor godt. Ja nyt det så lenge det varer, snart kommer du ut i arbeidslivet. Synes da virkelig at vi arbeider vi studenter også.  Nok til å fortjene en øl når kvelden kommer.

 Deilig å være tilbake!