Author: hesk

Internkommunikasjon i TV2

 

CC BY Katrine Sæverud
Foto: Katrine Sæverud

Katrine Sæverud er kommunikasjonsrådgiver med ansvar for internkommunikasjon i TV2. Jeg satte meg ned og tok en prat med henne om hvordan hun havnet der.

Katrine utdannet som cand.mag., som i dag tilsvarer master, i musikk, engelsk og informasjonsvitenskap. I tillegg tok hun pedagogikk på slutten av 80-tallet. Til tross for at hun har jobbet som journalist i både Bergens Tidene, Bergenssavisen og Dagbladet før TV2, har hun ingen journalistutdanning.

  • Jeg gikk gradene og lærte mens jeg gikk. Tidene var annerledes, og minst halvparten av journalistene hadde helt andre utdanninger enn journalistikk, gjerne statsvitenskap, offentlig rett, jus, sosialøkonomi.

Videre forteller hun at mange var svært politisk aktive på den tiden, ettersom avisene var mye mer politisk farget da. Det var flere som var medlem av AKP (tilsvarende Rødt i dag), og som var for væpnet revolusjon og flinke å grave i maktstrukturene i samfunnet. Disse jobbet gjerne i Klassekampen. Senere ble mange av dem ironisk nok rekruttert til Dagens Næringsliv (Handels og Sjøfarts Tidende, som det het den gangen), kapitalismens høyborg. Senere igjen har mediene blitt avpolitisert.

Flere veier fører til Rom

Som sagt er hun for øyeblikket kommunikasjonsrådgiver med ansvar for internkommunikasjon. Men det har hun ikke alltid vært, og hun har vært innom mange forskjellige yrker. Tidligere har hun jobbet som lærer i musikk og engelsk på videregående, samt timelærer i saksofon på Lærerhøgskolen i Bergen. Deretter som musiker i Forsvarets Distriktsmusikkorps, Vestlandet, Bergen Saksofonkvartett. Så kom hun seg inn i avisbransjen som musikkanmelder i Bergens Tidende og Bergensavisen. Deretter ble hun kulturjournalist i Bergensavisen og Dagbladet, som førte henne videre til TV2. Der var hun først reporter i Nyhetene, utenriks og God morgen Norge. Sener har hun også vært redaksjonsleder i «En anelse rødt», et talkshow som tok opp mellommenneskelige spørsmål, og dokumentarist i Arena , en kulturdokumentarserie som gikk fra 2000 til 2004, og Dokument 2.

Fra journalist til kommunikasjonsmedarbeider

Da hun fikk barn og etterhvert ble skilt passet det ikke lenger med 100 reisedager i året, søkte hun seg over til kommunikasjonsavdelingen. Der har hun vært siden 2007. I dag er hun vaktsjef i internsiden til TV2, Trålposen.

  • Jeg sitter i en posisjon der jeg skal prøve å informere internt, i alle retninger. Alle skal føle eierskap til Trålposen, slik jeg ser det. Det skal være et sted der Ledelsen kan komme med sine ting, og grasrota med sitt, og det bør være høyt under taket

I Trålposen skaper de en felles informasjonsflate som gir dem alle et minimum av felles informasjon, bare for dem. Håpet er at det skal skape samhold og stolthet, i tillegg til å være en rask informasjonskanal. I tillegg til Trålposen hjelper hun også til med sosiale medier, seerhenvendelser, tablå og liknende når det trengs. Tidligere har hun hatt pressekontaktansvar for Nyhetene, Dokument 2, Det norske måltid m.fl

Hun jobber også i forhold til Egmont-konsernet, eierne vår, med saker til deres magasin, Egmont Stories, i tillegg til intranettet og websidene deres. Egmont eier blant annet Nordisk film, en rekke forlag, danske og norske m.m. De har blant annet Donald Duck-rettighetene i Skandinavia. Det er et stort konsern som er en stiftelse, ikke et aksjeselskap. Katrine bringer informasjon fra Egmont til de som jobber i TV 2, blant annet gjennom Trålposen.

Trålposens rolle i TV2

Trålposen er som ventilen i en trykkoker, forteller hun.

– I et mediehus som TV 2 går det ofte en kule varmt, det er hektisk, folk jobber med mange forskjellige ting, veldig fort og under press. Det er vanskelig å samle alle, gi felles informasjon. Mailer får vi mange hundre av for dagen fra seere, kontakter, produsenter, tipsere, medarbeidere etc. Fellesinformasjon der blir ofte oversett.

I Trålposen er målet å lage saker som appellerer til brukerne – mange av dem er journalister, så vi kan ikke kaste bort tiden deres med tull – og på den måten informere, underholde og skape en felles forståelse av arbeidsplassen vår. Det blir som en lokalavis, om enn kanskje ikke fullt så journalistisk fri til å dyrke konflikter. Ei heller skal den være provoserende. På den annen side, blir Trålposen for «snill», og kun et mikrofonstativ for ledelsen, mister den betydning, og det er ingen tjent med. Målet er å unngå propagandafellen, og skrive så interessant og uavhengig som mulig, slik at våre kresne lesere gleder seg til å slå på pc’en hver morgen.

 

Kategorier
Aktuelt: Allment

Et lite stykke Nobels testament

OPWC er årets vinner av Nobels Fredspris. CC BY-NC-ND: Tormod Ulsberg.

Forrige uke ble årets Nobels fredsprisvinner kunngjort. Beslutningen har fått mye skryt for å stå i stil med Nobels testamente, samtidig som den har fått mye kritikk for budskapet som signaliseres med valgene av vinnere de siste årene.

Vinneren er OPWC, en internasjonal organisasjon som overvåker forbudet mot kjemiske våpen. I det siste har de fått spesielt mye omtale i forbindelse med deres arbeid med nedbygging av kjemiske våpen i Syria. Tidligere har de kun jobbet i land i fred, men møter nå en utfordring ved at de nå skal inn i en krigssone.

Fredsprisen kan bidra til at OPCW får den prestisje de trenger for å gjennomføre arbeidet i Syria, mener Jan Egeland, generalsekretæren i Flyktninghjelpen

  •  Dette er en viktig pris. De færreste visste at OPCW eksisterte. Nå vil de kunne be om tillatelse, adgang, hjelp og sikkerhet med større tyngde til å gjennomføre arbeidet, sier Egeland til Aftenposten.

Den internasjonale konvensjonen om nedbygging av kjemiske våpen er en av vår tids mest vellykkede nedrustninger, og går på den måten i tråd med Nobels ønske om avskaffing og minskning av stående armeer.

Fredspriskritikk

Nobelprisen har ved flere anledninger fått kritikk for tildelingene. Blant annet prisene til Barack Obama og EU. Obama fordi han fikk prisen før han faktisk hadde utrettet noe. Det virker også ulogisk ettersom han fører krig i Midtøsten og på tidspunktet hadde planer om å sende flere soldater inn i Afghanistan. Ikke direkte fredsskapende arbeid.

EU-prisen ble kritisert fordi EU først og fremst ikke har et fredsmål, men et mellomstatlig og økonomisk formål, ifølge Nils Butenschøn, direktør ved Institutt for menneskerettigheter. Unionen har dessuten ikke brukt fullt ut den evnen de har for å løse konflikter.

På denne måten kan det virke som om vinnerne får prisen for potensialet de har til å skape fred, og ikke det de har oppnådd. Videre har det blitt svær omstridt at Nobelkomiteen rundt årtusenskiftet utvidet fredsbegrepet, til å inkludere miljøarbeid og arbeid mot fattigdom som fredsskapende arbeid. Mange mener komiteen ikke forholder seg til Nobels ord, og at de velger ut fra sine egne preferanser. Noen vi gå så langt som å si at det de bryter med testamentet, og dermed strider mot loven.

I tråd med Nobel – i strid mot folkemassene

Malala Yousafzai var en klar favoritt frem til Nobelkomitten annonserte OPCW som vinner
Malala Yousafzai var favoritten frem til Nobelkomitten annonserte OPCW som vinner. CC BY-NC-ND: United Nations Information Center

I år har komiteen klart å følge Nobels testament, men står likevel ikke fri for kritikk. OPCW har kun blitt aktuell de siste ukene, før det var det Malala Yousafzai som var en klar favoritt og forventet vinner. Jenta fra Pakistan har vunnet bred folkelig støtte for sin kamp for jenters rett til utdanning.

  •  Utenfor Vesten ses fredsprisen som en stadig mer politisk pris, som gis til kandidater som «passer inn» i måten Vesten ser en fredsprisvinner på, sier frilansjournalist Sayed Hamad Ali til Aftenposten. Videre sier han at prisen burde vært mer nøytral.

Fredsprisen har de siste årene vært kontroversiell og anklages for å tjene vestlig politikk og maktelitens interesser, som får flere freds-eksperter til å lure på hvilket budskap Nobelkomiteen sender ut. Nobel-historiker og jurist Fredrik S Heffermehl peker ut at prisen til OPCW passer godt inn med USAs strid med Syria, og lurer på om de vil bruke prisen for å undergrave dagens syriske styre.

Men om Malala vunnet, er det ikke sikkert Nobelkomiteen hadde sluppet unna kritikken da heller. Sett med vestlig-fiendtlige øyne kunne man kalt Malala for en av Vestens nikkedukker i Pakistan, da man på mange måter kan si hun kjemper mot islamistiske fundametalistenes verdier ved å ville gi kvinner rett til utdanning.

Det er altså ikke så lett for Nobelkomiteen. Og det vil alltid finnes kritikere som vil finne noe å sette fingeren, så de får gi seg et klapp på skulderen for innsatsen. I år klarte de i hvertfall å finne noen som både stemte med Nobels testamente og har utrettet noe viktig for å bidra til å skape fred. Malala hadde kanskje vært et godt alternativ, men det kommer da en pris til neste år også, gjør det ikke?

Kilder:

Kategorier
Ymse informasjon

Studenter og arbeid

 

Hvor verdsatte er studentene?
Hvor verdsatte er studentene? CC BY Art Institute of Portland

Ved siden av studiene mine jobber jeg i 36 % stilling på Åsane, i bland annet hjemtransport. Forrige uke hadde vi mange studenter innom, og i løpet av vakten min tirsdag 20. august fikk jeg besøk av av min tidligere studieveileder Kari Salkjelsvik og hennes niese, som nettopp hadde flyttet til Bergen for å studere. I løpet av den tiden jeg hjalp dem med å få sendt niesens varer hjem til studentboligen, kom vi inn på støtten studentene får av Lånekassen, og til min overraskelse brøt Kari ut over hvor sjokkert hun var over hvor lite vi får. Hennes niese skal betale 4300 for sitt bosted på Grønneviksøren  studentbolig og får om lag 7000 kr i støtte. Da Kari var student fikk hun 5000kr og betalte 500 kr for leie.

Dette er i kontrast til kommentarene jeg får hjemme fra min stefar. «Dere har det så godt» ettersom jeg spiser godt, kan ta en fest i ny og ne, og reiser på ferier. «Ja», kan jeg svare, men kun fordi jeg har jobbet ved siden av skolen siden jeg var 16 år, og stillingen min i prosent har betydelig økt siden jeg flyttet hjemmefra. Ulempen er at det går utover studiene, og mye at tiden jeg burde brukt på å studere går til å jobbe.

I Aftenpostens artikkel «Halvorsen: Heltidsstudenten er ikke død», mener Kristin Halvorsen derimot at studentene ikke har så mye dårligere råd, og at jobbing ikke går utover studiene. «Det er ingenting i denne levekårsundersøkelsen som tyder på at han eller hun ikke finnes. Det at studentene jobber ved siden av, ser ikke ut til å gå ut over studieprogresjonen. I stedet går det ut over det sosiale og hvor mye fritid man har» Så jeg skal måtte velge mellom å ha et liv og økonomisk trygghet? Står det ikke i Soria Moria-erklæringen at hver student skal ha mulighet til å studere på heltid Personlig vi jeg gjerne både god livsstandard og et sosialt liv, men det har gått utover både karakterene mine og studieprogresjon, noe som gjør at jeg kommer til å bruke 5 år på bachelorgraden min istedenfor 3. Er det ikke ønskelig for staten at studentene fullfører studiene på minst mulig tid, spesielt i de yrkene det er stor mangel på arbeidskraft? Da er det kanskje på tide at de begynner å investere litt i studentene.