Performance- og billedkunstner Kurt Johannessen har siden åttitallet brukt bilder, objekter og seg selv i kommunikasjon med publikum. Av og til bruker han språk også.
For tiden arbeider han med en ny bok i «Om-serien», en serie der han med tekst forsøker å forklare fenomener det kan være vanskelig å forklare med nettopp tekst.
Hva starter du med når du begynner på et nytt kunstverk?
– Ofte dukker det opp en idé jeg liker, og så starter det derfra. Idéen har ofte en form i seg selv, og formen gir seg ganske raskt, ofte samtidig eller nesten samtidig med idéen.
I hvor stor grad tenker du på publikum når du lager et kunstverk?
– Det er ikke noe tenker på med det samme. Det kommer litt an på hva kunstverket er. Hvis det er en installasjon, tenker jeg på hvordan folk skal gå inn i det. Hvis det er performance, tenker jeg på hvordan jeg selv skal gå inn i det. I noen prosjekter er publikum mer inne i kunstverket enn jeg selv er, sier Johannessen, og trekker frem en av bøkene sine, «Ete» som eksempel. I «Ete» får vi se tegninger av ville dyr som Johannessen har tegnet, samt bildet av en person som spiser originalen av denne tegningen, dandert sammen med ost, krydder og annet pålegg på en kjeks.
Hender det at du prøver å formidle noe konkret gjennom kunsten?
– Ja, det hender. Av og til er det en stemning jeg prøver å formidle, men ofte er det noe konkret. I «Ete» skjer det helt konkret at noen kjøper tegningen, spiser den, og så er den borte. Tegningen slutter å eksistere, men betrakteren har kunstverket i seg, og det har en stor poetisk kvalitet, sier Johannessen.
Johannesen forteller om «Om-serien», med titler som «Om pust», «Om tankar» og «Om det utan meining», der han prøver å si noe om virkeligheten.
– I Om-serien prøver jeg å være litt mer konkret, men samtidig litt uklar i måten jeg forteller på. Det ligger en del mellom linjene i disse bøkene, tror jeg. Håper jeg.
I «Om det innarste» beskriver Johannessen et system for hvordan alt påvirkes av alt, blant annet hvordan noe kan påvirke noe annet direkte eller indirekte.
– Alle har dette systemet. Mennesker har det i at man kan videreformidle opplevelser eller idéer, og gjenstander har det i at de kan videreformidle energi, sier Johannessen.
Johannessen har i tillegg til bokutgivelsene og billedkunst arbeidet mye med performancekunst, der han selv er en del av kunstverket.
Er det viktig for deg at kunsten din er vakker?
– Ja, på en måte. Men den trenger ikke nødvendigvis være vakker i seg selv. Jeg er glad i det estetiske, og det er viktig at det har en tydelig form. Alt er en balanse mellom form og innhold. De to elementene er viktige. Jeg er nok mer av en estetiker enn det som er populært nå for tiden.
Hva mener du er det viktigste, din egen tanke bak et kunstverk, eller tanken det skaper hos publikum?
– Tanken det skaper. Jeg går inn i kunstverket på min måte, og publikum på sin måte.
Håper du at publikum har den samme opplevelsen av kunsten din som deg?
– Nei. Det er ikke så farlig hva de opplever. De drar opplevelsen i en eller annen retning. Opplevelsen deres kommer an på hva de har i seg fra før, hva de har erfart. Jeg vil inn i det selv, og se hva jeg selv finner ut, og jeg håper det jeg finner ut kan gi andre noe. Jeg tror det i seg selv er viktig.
På hvilken måte kan kunsten være et bedre medium å formidle et budskap gjennom enn språket?
– Alt kan ikke forklares med språk. Kunsten kan romme mye mer enn språket, selv om det som formidles blir mer uklart. Språket gjør budskapet fattigere. Å se en fullmåne er en enorm opplevelse, men hvis man skal skrive om en fullmåne, kommer man til kort i forhold til selve opplevelsen av den.
På hvilken måte kan språket være et bedre medium å formidle et budskap gjennom enn kunsten?
– Det er jo veldig praktisk med språk. Det er et fantastisk flott redskap. Men det kan kun fortelle om, egentlig. Det kan aldri være i, noe kunsten kan. Språket kan prøve å forklare virkeligheten, men vil aldri få det til fullt ut. Det vil aldri nå virkeligheten.
