Author: Charlotte Østensen

– 1/3 under 30 er ensomme

Innleggsforfatter Av Charlotte Østensen
Publiseringsdato 25. mars 2014
Ingen kommentarer til – 1/3 under 30 er ensomme

Ørjan Skaga Bildet er hentet fra nettsiden til Hordaland Røde Kors med deres tillatelse — Ørjan Skaga
Bildet er hentet fra nettsiden til Hordaland Røde Kors med deres tillatelse

Ørjan Skaga har master i «Ledelse, økonomi og internasjonale relasjoner» fra universitetet i Aberdeen. Nå jobber han med kommunikasjon og ungdom i Røde Kors. Dette har han gjort i snart ett år og hans arbeidsoppgaver består i både intern og ekstern kommunikasjon for Hordaland Røde Kors.

– «Mye av min hverdag går ut på å formidle videre den imponerende innsatsen frivillige i Røde Kors gjør, både internt i organisasjonen, men også eksternt til resten av befolkningen».

Hvorfor jobber du i Røde Kors?

– «Røde Kors er virkelig en unik organisasjon og jeg føler meg privilegert som får arbeide med å legge til rette for den frivillige aktiviteten her. Røde Kors er verdens største humanitære organisasjon, og har en unik lokal tilstedeværelse i store deler av verden»

«Samtidig gjør Røde Kors en viktig jobb i Norge. Denne kombinasjonen gjør Røde Kors til en veldig spennende arbeidsgiver», legger han til.

Røde Kors sender ut en avis som skal til alle husstandene i Hordaland, hva er formålet med avisen?

– «Målet er at avisen skal være til hygge og nytte. Til hygge ved at leserne skal finne gode historier og til nytte for at leserne skal lære noe av å lese avisen. Samtidig ønsker vi å sette fokus på viktige samfunnsproblemer som vi mener ikke får nok oppmerksomhet. Deler av neste avis vil derfor handle om ensomhet, der vi blant annet lager en reportasje om en ung person som er besøksvenn».

Hvorfor akkurat ensomhet?

– «Undersøkelser viser at en av tre under 30 år sier de er ensomme, ofte eller av og til. Samtidig er ensomhet et tabubelagt tema, noe som gjør at jeg mener det er viktig at vi snakker om det. Røde Korsavisen er ett av flere virkemidler vi bruker for å formidle dette og andre viktige temaer».

8. mai er en viktig dag for Røde Kors. Det er bursdagen til grunnleggeren Henry Dunant. Denne dagen skal brukes til å sette fokus på et spesifikt samfunnsproblem.

– «I år heter kampanjen #ivirkelighetenogså. Man ser i dag at vi kan ha 400 venner på Facebook, men i virkeligheten ikke ha noen å snakke med dersom man trenger det. Grunnleggeren av Besøkstjenesten Jens Meinich sa at «den beste medisin for et menneske er et annet menneske». Jeg mener dette fortsatt er et viktig poeng. Innimellom er det viktig å stoppe opp for å se våre medmennesker».

Ørjan forteller at det nå jobbes med en kampanje lørdag den 10. mai for å belyse problemet om ensomhet. Røde Kors ønsker å nå ut til mange fordi alle kan bli Besøksvenner.

– «Mitt håp er at vi klarer å minne flere på dette i årets kampanje», avslutter han.

Les mer om Røde Kors kampanjen og andre arrangementer her

Stikkord Intervju

Aktuelt: Allment

Bli ferdig!

Bildet er fra Flickr.com av Harald Groven — Bildet er fra Flickr.com
av Harald Groven

Hvorfor har ikke Norge et nasjonalt digitalt nødnett når alle er enige om at det er viktig? Har politikk og byråkrati kommet i veien for sikkerheten?

Nasjonalt digitalt nødnett er noe Norge ikke har, men noe som vi tydeligvis bør ha. Kort fortalt skal det være et kommunikasjonsverktøy som skal samle alle nødetatene til ett i omfattende krisesituasjoner. Det skal være mer robust enn dagens systemer, uavhengig de kommersielle mobilnettene og avlytningssikret.

Nylig ble det vist på NRK Dagsrevyen at Politiets Operasjonssentral fortsatt skriver beskjeder og fører logg med penn og papir og systemet ble beskrevet som et «system fra steinalderen». Systemet ble opprettet til OL på Lillehammer i 1994 – noe som i datasammenheng ikke er så langt unna steinalderen.

Siden kommunikasjonsskandalen under terrorangrepet 22. juli 2011 har nasjonalt nødnett blitt diskutert nesten ukentlig i norsk media. Bare i løpet av de siste månedene har vi vært vitne til flere krisesituasjoner der ting kunne blitt gjort raskere og utfallene kunne vært annerledes om alle etatene innenfor de berørte områdene hadde tatt i bruk et digitalt nødnett. Under brannen i Lærdal kunne ikke nødetatene kommunisere med hverandre fordi sentralen til Telenor hadde brent ned. Brannmannskapet, politi og helsepersonell ble satt på sidelinjen og måtte sammen med lokal befolkningen tålmodig vente på mobilnettet. Etatene hadde problemer med å koordinere med hverandre og de mistet også forbindelsen med andre deler av landet.

Da ambulansehelikopteret i Buskerud styrtet, prøvde bakkemannskaper fra politiet å kommunisere med pilotene, men helikopteret hadde hele seks forskjellige radioapparater å forholde seg til. De klarte ikke å opprette kontakt, selv om det ikke var tekniske feil på apparatene.

Diskusjonen stiger opp fra dypet når ulykker skjer og spesielt når det har tragiske utfall. Den fjerde statsmakt er rask og handlingsdyktig. NRK-helikopteret hadde svevet lenge over Utøya før det «Donald Duck lignende» politimannskapet nådde frem. På grunn av manglende kommunikasjon ble båtturen ganske mye lengre enn nødvendig.

Å planlegge planen

Alle er enige om at det å ha et landsdekkende nødnett, hvorfor har vi det ikke da? For oss dødelige som ikke har gjennom årrekker lest kronikker, debatt innlegg, blogger, sett på alle TV-debatter osv. er det litt vanskelig å forstå hvorfor ikke dette bare kan bli opprettet og tatt i bruk. Å få alle nødetatene samlet på ett og samme nettverk i hele landet er et enormt prosjekt som krever mye samarbeid og penger. Men det er ikke akseptabelt om prosjektet stopper opp hver gang et nabolag nekter å ha den store stygge masten i sin gate, eller en eller annen etat mangler budsjettmidler og velger å fortsette med sitt gamle system.

Den trege gjennomføringen av det digitale nødnettet har medført at systemet teknisk sett snart er for gammelt, og det har ikke engang blitt satt i full drift enda. Hva gjør politimester Bastian om Statnett blir utsatt for et terrorangrep og all strømforsyning blir brutt? Kanskje planlegges det så mye at selve handlingen blir oversett. For å få et prosjekt i mål trenger man en faktisk gjennomføring, ikke bare planprosesser og tiltaksplaner. Det er vel ikke slik at handlekraften og gjennomføringsevnen blir glemt mellom power point presentasjoner og møter om handlingsplaner?

Kilder:

Bildet er hentet fra: http://www.flickr.com/photos/kongharald/3821492016/sizes/o/

NRK: http://www.nrk.no/norge/tillitsvalgte-i-politiet-slar-alarm-1.11524777

Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norsk-Luftambulanse—Ikke-ukjent-med-kommunikasjonsproblemer-7434089.html#.Uvfvafl5OSo

Ymse informasjon

Viktig å forstå

Kunnskap om forskjellige kulturer blir bare mer og mer viktig i det norske samfunnet. Internasjonalt samarbeid øker, mens landegrensene blir mindre synlige. Det å forstå forskjellene og respektere dem er viktig for å kunne kommunisere og jobbe godt sammen.

For å ta en aktuelt tema fra internasjonalt sammarbeid kan vi bruke krisen i Syria som et eksempel. FN vil sende soldater fra hele verden som forlanger beskyttelse fra alle kanter mens de gir nødhjelp. Og hvordan verden skal gå sammen for å presse frem våpenhvile er heller ikke en lett oppgave. Russland skal få sagt sitt, mens USA går nesten ut av sitt gode skinn for å handle så raskt som mulig.

Joshua French er en aktuell utfordring for de norske myndighetene. Trolig kan mye av problemene vært ungått eller løst tidligere hvis ikke det hadde vært for Moland og French sin første advokat. Han som troppet opp i dress og forlanget det ene og det andre og glemte helt å tenke på kulturforskjellene. Høflighetsreplikker, gester, taleform osv. Igår ble den norske forsvarsadvokaten, Graasvol, å bli kastet ut hvis ikke han sluttet å avbryte aktor, mens han selv sto å nesten skrek til tiltalte.