Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

FFO logo
FFO

Jeg intervjuet Knut Henrik Vedal (66), Leder av FFO- Skedsmo, Nestleder i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Norsk Immunsvikt Forenings representant til FFO-Nasjonalt, om hva de driver med i FFO, hvordan de kommuniserer med brukerne og hva de gjør for dem.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er en paraplyorganisasjon for funksjonshemmedes organisasjoner.  De organiserer 71 foreninger og har ca. 300.000 medlemmer.

I de 71 medlemsorganisasjonene er mange ulike funksjonshemninger representert, alt fra små diagnosegrupper til større organisasjoner som favner ulike diagnoser og sykdommer.

I FFO-samarbeidet er det organisasjoner med vekt på både fysiske og psykiske funksjonshemninger, og svært mange organiserer kronisk syke. FFO består av tre nivåer: FFO-Nasjonalt, FFO-fylke og noen FFO-kommuner.

På spørsmål om hva FFO gjør, for utenforstående, svarte han:

           FFO er en interesseorganisasjon som arbeider for saker som gjelder funksjonshemmede overfor Storting, Regjering og statlige organer på Nasjonalt nivå, Helseforetakene på regionalt nivå, Fylkeskommunen, NAV og andre institusjoner på fylkesnivå, Kommunen NAV og kommunale organer på kommunalt nivå. Herunder også Universell utforming i forbindelse med byggesaker i privat regi.

 Videre gikk vi inn på spørsmål om kommunikasjon. Hvorfor er det viktig å ha god kommunikasjon med andre organisasjoner? 

           For at en paraplyorganisasjon skal kunne fremme sakene for sine medlemsorganisasjoner må det være et tett samarbeid mellom disse og FFO. Siden vi arbeider mot politiske myndigheter på alle tre plan, må også samarbeid med andre organisasjoner være bra. Dette for å få størst mulig gjennomslag for de vi arbeider for.

 Hva er det som gjør det viktig for dere å ha god kommunikasjon med brukere?

           For at FFO skal kunne fremme de sakene som de enkelte medlemmene i våre medlemsorganisasjoner er opptatt av må FFO få innspill både fra enkeltmedlemmer og medlemsorganisasjoner, eventuelt andre aktører innenfor dette feltet. For at enkeltmedlemmer og organisasjoner skal få følelsen av å ha innflytelse på saker de ønsker fremmet gjennom sine egne organisasjoner er det viktig at vi har en åpen dialog med dem og at organisasjonene er åpne for deres forslag. Det er også viktig at de lytter til enkeltmedlemmenes problemstillinger og at det blir tatt opp videre i systemet. At enkeltmedlemmene får følelsen av å bli hørt.

 Jeg lurte på hva FFO gjør for å fremme brukernes saker. På dette svarte han:

           På statlig sektor fremmer vi krav til statsbudsjettet hvor vi legger fram forslag til tiltak for våre grupper. Det er møte med statsrådene, Stortingskomiteene, de politiske partiene, direktorater og eventuelle andre aktører. Medlemmer fra FFO sine organisasjoner deltar som brukermedvirkere på alle de steder det er mulig på alle forvaltningsnivåer i stat, fylke og kommune. På regionalt område overfor Helseforetakene deltar vi som brukerrepresentanter i brukerråd, styrer og diverse prosjekter for på den måten å få tilbudet til funksjonshemmede best tilrettelagt for dem det gjelder. Vårt motto er: Den som har skoen på kjenner hvor det trykker.

 Avslutningsvis spurte jeg om hvilke tiltak som hadde blitt gjort for å gjøre det enklere for brukerne og hva de har oppnådd med disse.

           FFO har hele tiden arbeidet for at mennesker med funksjonshemming skal få en bedre hverdag. Dette gjelder både økonomisk, deltakelse i samfunnet, aksept på at det går an å være annerledes, tilgjengelighet på alle plan og hjelpemidler slik at de kan mestre hverdagen. Vi har fått økt pensjonen og bedret pensjon for unge funksjonshemmede. Dette er en gruppe som det har vært satt et større søkelys på i de siste årene. Universell utforming er også et område som vi har fått bedringer på. Nye forskrifter for tilgjengelighet i bygg og uteområder er bedret. Det har også blitt satt søkelys på å få funksjonshemmede ut i arbeid. Dette er for å få de ut i samfunnet. Det gir bedre livskvalitet og økt selvbilde hvis man kan klare noe arbeid. FFO har vært med på å fremforhandle tiltak for dette.

 Vil du vite mer om FFO? Gå inn på www.ffo.no for mer informasjon.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Crowdfunding som sponsing

4208195717_c30af18a28_m
Blindspot Pictures CC BY-NC-SA

Crowdfunding bruker internettet til å kommunisere med tusen – hvis ikke millioner – potensielle sponsorer. Søker man etter sponsorer kan man sette opp en profil om deres prosjekt på en webside som driver med crowdfunding. Slik kan de da bruke de sosiale mediene – ved siden av familie, venner og jobb – til å samle inn penger.

Tre typer crowdfunding

Det er tre typer av crowdfunding. Den første er Donation crowdfunding eller donasjon. Dette er mennesker som vil sponse fordi de tror på formålet, de forventer ikke å få noe tilbake. Den andre er Debt crowdfunding eller gjeld. Her forventer sponsorene å få tilbake pengene sine med renter, også kalt et lån. Den tredje og siste er Equity crowdfunding eller egenkapital. Penger blir tatt i bytte for en egenkapital i prosjektet. Det er en effektiv måte å samle inn penger på hvis man ikke har nok investorer. En film som er sponset på denne måten er den finsk-tysk-australske, mørke, science-fiction komedien Iron Sky.

Iron Sky

Iron Sky er lagt til en usannsynlig fremtid: Etter andre verdenskrig flyktet nazistene til den mørke siden av månen. Filmen er lagt til 2018 da nazistene kommer tilbake med en romflåte, The Meteorblitzkrieg. Siden forutsetningen for filmen ikke var strålende fikk de ikke nok penger ved vanlig pengeinnsamling, så regissør Timo Vuorensola og produsent Tero Kaukomaa måtte ty til fansen.

Publikum som aksjonærer

Med Iron Sky gikk de forbi vanlig crowdfunding og til det man vil kalle ”crowdinvestments” – de inviterte publikum til å bli aksjonærer. Til denne filmen kunne publikum også komme med elementer de ville ha med i filmen eller komme med forslag som kunne gjøre filmen bedre. Med rundt 200 investorer – i tillegg til 10.000 fans som deltok i crowdfunding – samlet de inn over 15.000 pund. Ikke en hvilken som helst film kan få til dette, de må ha en like stor fanskare som det Iron Sky har.

En ny fremtid

Iron Sky er viktig del av en ny bølge av indiefilmer hvor filmskaperne er i direkte kontakt med publikum før filmen er utgitt. Her utnytter de samfunnet til å lage film og til en grad sponsing. Skaperne av Star Wreck og Iron Sky grunnla den kritikerroste filmskaperplattformen Wreckamovie i 2007, noe de store studioene nå sakte men sikkert har begynt og utforske. I følge www.ironsky.net skal oppfølgeren sponses på samme måte.

 

Kilder

Kelly, S. (17.04.2012) How Crowd-funded Film “Iron Sky” Went From Scheme to Screen [internett]. London, Condé Nast Digital Limited. Tilgjengelig fra: <http://www.wired.co.uk/magazine/archive/2012/05/play/iron-clad-investment> [nedlastet 24.09.2013]

UK Crowdfunding Association (2013) What Is Crowdfunding? [internett]. Storbritannia. Tilgjengelig fra: <http://www.ukcfa.org.uk/what-is-crowdfunding > [nedlastet 24.09.2013]

Kategorier
Ymse informasjon

Skjetten, mitt hjem!

Skjetten er en liten by i Skedsmo, Akershus, som består av ca. 10.000 innbyggere. Den ligger bare 5 minutter fra Lillestrøm og Strømmen og 20 minutter nord for Oslo. Skjetten består av Skjettenbyen, Gamle Skjetten, Solvangen og Guldhaug/Tømte.

Skjettenbyen

Skjettenbyen består av rekkehus og blokker. Her ligger også Gjellerås Skole (som er den ene barneskolen), Melby Skole, Skjetten Ungdomssenter, Skjetten Sportsklubb, en bensinstasjon og et lite kjøpesenter. På dette senteret er det et lite legekontor, fysioterapi med mer. Gatenavnene på Skjettenbyen, som er det som kalles «sentrum» av de lokale, er kalt opp etter tidligere vennskapskommuner av Skedsmo i nærliggende land; slik som for eksempel Glostrupveien (Glostrup i Danmark), Alingsåsveien (Alingsås i Sverige), Riihimäkiveien (Riihimäki i Finland).

Gamle Skjetten

Gamle Skjetten består i stor grad av blokker og hus. Her ligger også Skjetten Skole (den andre barneskolen), Stav Skole, ungdomsskolen og Skjetten Svømmehall. Her ligger også Stav Gjestegård Kasjotten hotell, ofte bare kalt Kasjotten, som har en lang bakgrunnshistorie.

Guldhaug/Tømte

Guldhaug/Tømte ligger på det høyeste punktet på Skjetten. Den er oppkalt etter to gårder som lå der tidligere. Området består bare av store, flotte hus, og blir ofte kalt «rikmannsstrøket» av lokalbefolkningen. Her oppe ligger også den eneste skytebanen på Skjetten.