Author: Anine Johnsen

Tenkjer du alltid over korleis du står eller måten du gestikulerer på når du held eit føredrag eller samtalar med frua? Kanskje du held eit stivt blikk eller kryssar armane medan du pratar eller sveittar i handflata medan du serverer ein kvit lygn? Samanheng mellom ord og handling påverkar andre si oppfatning av deg meir enn du trur.

Tekst: Sara Skåre

Kroppsspråket avslørar deg!
Kroppsspråk kan definerast som måtar å kommunisere eit bodskap på, ved bruk av kroppslege uttrykk og utan bruk av tale- eller skriftspråk. Det vil derfor innebere alle typar av uttrykk eller teikn som kroppen din sender, bevisst eller ubevisst, og som gjer mottakaren ein ide den bakomliggjande meininga til sendaren.

Forsking visar at over 55 prosent av all kommunikasjon med andre føregår gjennom kroppen din og dei signala den sender. Ved at det ofte føregår ubevisst og ikkje som del av en bevisst kommunikasjonsstrategi, avslører ein ofte kjensler og tankar som ein kanskje ville halde skjult.

Typisk kroppsspråk som skjer ubevisst, er blant anna ved glede, då vil ofte eit smil breie seg over ansiktet ditt; ved kjensle av sinne vil du dra kjeven saman, rynke augnebryna eller knyte handa. Likens vil ein engsteleg eller sjenert person vil kanskje krysse armar eller bein, eller begge deler samtidig. (Men pass på; akkurat dette kan også vere teikn på at ein lyg!)

Kroppsspråket har ofte vorte brukt til å avsløre om du vert førd bak lyset eller ei. Ein ser til dømes etter sveitte panner eller flakkande blikk, men i røyndomen kan ein verkeleg god løgnar vera flink til å halde maska og kontrollere dei indre kjenslene. I korte augneblikk kan maska derimot falle, og dei ekte kjenslene – mikrouttrykka kjem fram. Forskarar hevdar at ein kan trene seg opp til å observere slike mikrouttrykk og dermed avsløre løgnarar, medan andre forskarar hevdar det er vanskelegare enn anteke.

Du kan manipulere deg sjølv
Den siste tida har fokuset auka på korleis ein kan ta kontroll over sine kroppslege uttrykk og manipulere kroppsspråket til sin fordel. Dersom ein slit med dårleg sjølvkjensle og er nervøs før eit jobbintervju eller eit føredrag, kan ein få hjernen din til å tru at du er sjølvsikkerheita sjølv.

Dette gjer du ved at du står eit par minutt med breie bein og armane godt planta i sida, samtidig som du ser rett framover. Slik vil testosteronnivået i kroppen auke med 20 prosent, samtidig som kortisolnivået (som fører til nervøsitet) bli redusert. Resultat: suksessfult manipulert hjerne. Dette kan også gå andre vegen; dersom ein ruller seg saman som ein ball eller gøymer seg i hendene, kan sjølvsikkerheita forsvinne like raskt som den kom.

Me brukar kroppsspråket heile tida, men det er stor forskjell på kor bevisste folk er på denne bruken. Max Atkinson studerte på 80-talet ei rekke forskjellige opptak av offentlege talar frå politiske leiarar som Hitler, Mussolini, John F Kennedy og Martin Luther King. Han hevda at dei alle delte fleire tekniske evner som må til for å kunne inspirere, mobilisere og danne meiningar.

Dei fleste tenker nødvendigvis ikkje over korleis kroppsspråket påverkar eigne og andre sine oppfatningar, medan andre har eit stort fokus på korleis dei kan bruke kroppsspråket til å nå sine mål. Ved å tolke andre sitt kroppsspråk, kan ein finne ut kva den andre personen eigentleg tenkjer; i Dagbladet i dag kan ein lese om korleis Pentagon studerer kroppsspråket til president Putin i Russland, dette med mål om å spå hans neste trekk. Også TV-serien Lie to me handla om korleis etterforskarar brukte kroppsspråk til å finne sanningar.

Han rista på hovudet og var semd i det eg sa

Nokre kroppslege uttrykk kan hevdast å vera medfødde og universelle, anten det er å smile når ein er glad, trekke munnvikane ned når ein er trist eller å ha stivopne auger ved kjensle av skrekk.

Å strekkje armane ut og oppover, er eit teikn på seier og uovervinnelegheit, medan det å trekkje på skuldrane og halde opp handflatene signaliserer underkasting og uvissheit verda over. Ser ein på den utstrakte bruken av smilefjes ved tekniske duppedingsar, finn ein fleire universelle trekk som betyr mykje det same for dei fleste menneske.

Nokre delar av kroppsspråket kan også tenkjast å vera kulturspesifikt og tileigna gjennom miljøet ein lev i. Til dømes dersom ein ristar på hovudet, vil dette i store delar av Verda bety at ein ikkje er semd i det den andre personen seier.

I India derimot, er hovudristing ei form for aksept og symboliserer at ein er einig eller at ein lyttar til det den andre personen seier. Dette kan skape forvirring for ein vestleg gjesteførelesar ved eit indisk universitet; då alle sit og ristar på hovudet medan førelesaren held presentasjonen sin.

Kryss for all del ikkje beina på neste førelesing
Ikkje nok med at kroppsspråket kan avsløre våre inste kjensler, eller at det kan fungere som eit verkemiddel for å manipulere eigne tankar, forsking viser også at kroppsspråket kan påverke hukommelsen.

Så neste gong du er på førelesing eller foredrag av ein eller anna sort; kryss verken armar eller bein – så hugsar du betre det som vert sagt!

I fjor sommer ble jeg introdusert for en splitter ny applikasjon, eller ”app”, kalt Vine. Den skulle være det nye Instagram, bare med videoer. Den skulle være videoelskeres Twitter med en helt ny måte å lage og vise videoer på.  Slik gikk det dessverre ikke.

Dette er historien om et av de sosiale mediene som ikke har klart seg i dagens sosiale mediemarked, og som ser ut til å befinne seg på veien mot den sikre død om ikke det skjer noe banebrytende nytt.

Det virket lovende i begynnelsen. Mobilapplikasjonen Vine ble introdusert for første gang 24. Januar 2013 med denne beskrivelsen av seg selv:

– Today, we’re introducing Vine: a mobile service that lets you capture and share short looping videos. Like Tweets, the brevity of videos on Vine (6 seconds or less) inspires creativity. Now that you can easily capture motion and sound, we look forward to seeing what you create (fra Vines twitter-blogg).

Lett å lage, lett å like?
Man har altså 6 sekunder til rådighet for å lage en film med ett eller mange klipp som settes sammen. Deretter kan man publisere videoen i appen slik at hvem som helst kan se den, og ”like” den eller ”revine” den. (… se, «like» eller «revine» den).  Altså setter Vine sammen funksjoner fra begge de populære sosiale mediene Twitter og Instagram i ett og samme medium.

I fryd over et nytt sosialt medium å leke meg i, lastet jeg ned Vine så snart jeg fikk høre om appen. Jeg fant raskt flere jeg kjente som brukte Vine aktivt, og begynte å følge dem. Snart dukket videoer opp av mange ulike slag, både morsomme og rare. Jeg lagde et par videoer selv også.

For å få «likes» eller «revines», må man ha følgere. Det hadde jeg ganske få av. Mange av dem jeg selv fulgte, fulgte meg ikke tilbake, og jeg hadde problemer med å finne mer enn 19 av mine egne venner. Heller ikke vennene mine fikk mye kommentarer, ”revines” eller ”likes”. Kanskje det egentlig ikke var så mange som brukte denne appen likevel?

Vine i glemmeboken
Jeg fortsatte å legge ut en rekke videoer resten av sommerferien. Det gjorde også en del andre, men siden nesten ingen kommenterte eller ”likte” det jeg la ut, ble mine besøk på appen sjeldnere og sjeldnere. Etter hvert glemte jeg at jeg i det hele tatt hadde appen på mobilen min, og sluttet å sjekke om noen hadde lagt ut noe mer.

For noen få dager siden var jeg i gang med å slette apper jeg ikke bruker fra mobilen, og kom over Vine igjen. Jeg trykket for en gangs skyld på appen for å sjekke om det hadde skjedd noe nytt der.

Det var da jeg innså hvor nær døden denne appen sannsynligvis er. Siden september hadde det nemlig ikke blitt publisert mer enn 6 videoer fra de jeg følger. Og de 6 videoene var publisert av kun to personer, begge for øvrig stand-up-komikere. Det var ingen kommentarer å se, og kun noen veldig få ”likes”.

Den onde sirkelen
Vine er inne i en ond sirkel. Når det ikke skjer noe og ingen legger ut noe, gidder vel heller ingen å besøke Vine. Og når man legger ut en video, men ikke får noen respons, forsvinner også fort gleden ved å publisere noe man har laget. Til slutt bruker ingen Vine lenger.

Denne historien sier noe om hvor viktig brukerne er for at et sosialt medium skal lykkes, og at det må være en nytteverdi i det, som gjør at folk føler at de får noe ut av å bruke mediet. Nå kan man til og med publisere videoer på Instagram. Da kan man spørre seg: Hva skal man egentlig med Vine? Det holder ikke at videoene går i loop når alle er på Instagram, der skjer det nemlig ting.

Kilder:

https://blog.twitter.com/2013/vine-a-new-way-to-share-video

Aalen, Ida (2013) En kort bok om sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.