Gjemt inne i en dal i de sveitsiske alper ligger Adelboden. Adelboden er en sjarmerende liten landsby med kun 3500 innbyggere, men her er likevel et av Sveits’ største skianlegg. Jeg besøker stedet for tredje gang, og dette er grunnene til at jeg kommer tilbake; skikjøring, sjokolade, et fantastisk fjellandskap og speiding.
Skianlegget har hele 210 km preparerte løyper og 72 heiser! Du kan kjøre på ski fra topp til topp, og finner alltid noen nye løyper du ikke har prøvd. På hver av toppene har du en ubeskrivelig 360o utsikt. Her arrangeres også hvert år verdenscuprenn i slalåm, som er en stor attraksjon.
De som ikke vil stå på ski eller snowboard, kan utforske noen av de andre vinteraktivitetene, som langrenn, turgåing, skøyter, aking, curling og mange fler.
Sentrum av Adelboden
Selv om det strømmer til med vinterturister, har man likevel følelsen av å være i en autentisk sveitsisk fjellandsby. De fleste husene er bygd i tradisjonell stil, og i mange av dem er fjøset innebygd.
Grunnen til at jeg oppdaga Adelboden, er at Our Chalet, et av fire verdenssentre for jentespeidere, ligger i her. Her kommer det speidere fra hele verden for å stå på ski, og for å bli kjent med andre speidere.
Dersom du ønsker en rolig tur med mye skikjøring i fantastiske omgivelser, og ikke bryr deg like mye om shopping eller uteliv, er Adelboden et perfekt reisemål for vinterferien. Beste reiserute fra Bergen er nok å fly til Basel. Derfra tar du tog til Frutigen og buss langs den svingete veien inn til Adelboden.
I Raftostiftelsen er det ingen opp eller ned på verden. Foto: Agnete Hessevik
«For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer.»
Søren Kirkegaard
Solveig Moldrheim er undervisningsleder i Raftostiftelsen. Hennes jobb er å formidle hva menneskerettigheter er til norske ungdommer, studenter og lærere.
Jeg møter henne i den koselige «stuen» på Raftohuset, der Aung San Suu Kyi, som mottok Raftoprisen i 1990, titter ned på oss fra veggen. I kjelleren er allerede en skoleklasse på plass for dagens «annerledes skoledag».
– For at norsk ungdom skal forstå hva menneskerettigheter er, må man begynne der de er. Man må bruke de referanserammene som du vet at de har.
Solveigs ambisjon er at elevene skal oppdage sin egen verdighet i andre. Hun viser til Kirkegaards kjente utsagn, som sier at for å kunne hjelpe andre, må man forstå dem. Solveig påpeker at for å kunne forstå hvordan andre mennesker har det, må man gjenkjenne ting i seg selv. Undervisningen må knyttes til elevenes egne referanserammer.
Norske ungdommer har for eksempel mye kunnskap om situasjonen i Norge under andre verdenskrig. I dagens undervisning lærer elevene om bombingen av Laksevåg i 1944. Ved å lære om hvordan en slik tragedie rysta Bergen, kan de lettere sette seg inn i menneskers liv under krigen i Kongo.
Det er Solveigs oppgave å sette sammen «undervisningspakkene», der hun bestemmer hvordan undervisningen skal legges opp.
– Det er utrolig gøy å drive undervisning. Man får være foran, bak og over undervisningen. Gjennom deltakelse i nasjonale nettverk for undervisning i holdningsskapende arbeid, får jeg også muligheten til å være med å utvikle feltet.
«En annerledes skoledag»
Raftostiftelsen jobber til daglig med å formidle menneskerettigheter og å støtte opp om de i verden som vier livet sitt til å sikre menneskers rettigheter. Organisasjonen er mest kjent for Raftoprisen, som deles ut hvert år til mennesker som har utmerket seg i sitt arbeid for demokrati og menneskeretter.
I «Rettighetstanken» på Raftohuset i Bergen kommer skoleklasser fra ungdomsskolen og videregående skole for å lære om menneskerettigheter. Her lærer de om temaer som etnisk og religiøs diskriminering, ytringsfrihet, krig og konsentrasjonsleirer, gjennom dialog, filmer og oppgaver. Men viktigst er at de blir oppmuntra til å tenke selv. En skulle tro at det ikke er så lett å undervise elever, men Solveig har gode erfaringer:
– Elevene følger godt med i undervisningen. Dersom de får gode spørsmål, kan de reflektere på et høyt nivå.
Endrer holdninger hos ungdom
Solveig er utdanna historiker, og har også studert utviklingsstudier og sammenlignende politikk. Hun har tidligere jobba med undervisning på folkehøyskole, som lærervikar, i barnevernet og i Redd Barna, før hun fikk stillinga i Raftostiftelsen. Engasjementet som driver henne i jobben ble tent for mange år siden.
I tillegg til engasjement, er det nysgjerrighet som driver Solveig. Hun hevder at hun ikke er utlært, og vil utforske mer. Spesielt brenner hun for holdningsskapende arbeid. Undervisningen har også som mål å påvirke holdninger.
– Det er så utrolig spennende med hvordan holdninger dannes og hvordan de endres. Enda viktigere enn å formidle kunnskaper, er det å komme inn i magen på folk, å nå den emosjonelle intelligensen. Holdninger endres ved å bruke både logos og patos [red. anm. fornuft og følelser].
Det er sjelden disse tre fenomenene skjer til samme tid i Bergen: sol, søndag og snø på Vidden. Sist søndag var et slikt sammentreff, og da er det bare en ting å gjøre: Hente fram skia og hive seg på Ulriksbanen (for de som ikke gidder å gå opp)! Jeg hadde planlagt å lese og rydde og gjøre andre fornuftige ting denne søndagen. Så er det slik at jeg har stuevindu som vender mot Ulriken og Vidden, og jeg innså snart at jeg ikke kom til å klare å sitte stille inne på en sånn dag.
Det var mange som hadde tenkt det samme, og det var mange skispor som var tråkket opp fra Ulriken og innover. Stort sett var det myk snø å labbe bortover på, men man måtte også passe på avblåst is og noen steiner som stakk opp. De aller fleste med brukbare skiferdigheter kommer seg lett over på en slik dag, om enn med noen blåmerker.
Nå er det bare å håpe på at snøen får ligge en stund i byfjellene, slik at de som ikke vare ute på denne søndagen får flere muligheter. Turen over hele vidden tar ca 4 timer, avhengig av vær og føre.
Tips! Dersom du ikke har utsikt fra stuevinduet, kan du sjekke snøforhold på Ulriken på BTs webkamera. Husk også å sjekke værmelding!
God tur!
Bilde: Illustrasjonsbilde fra Fløyen. Krediteres *JRFoto*
