Regnbuedagene 2015: Joakim Aadland

 

 

For andre år på rad er Joakim Aadland leder av Regnbuedagene. I år er det derimot ikke et verv, men som en del av hans faste jobb som kommunikasjon­ og informasjonsrådgiver for LLH.

---

 

Hva gjør du som leder av Regnbuedagene?
– Det består av veldig mye, hovedsakelig alt som i praksis har med festivalen å gjøre. Jeg er ansvarlig for hele komiteen som igjen har sine ansvarsområder, som sosiale arrangement, at økonomien er på stell, budsjett blir holdt og lignende. Dessuten tar jeg det meste av kommunikasjon utad, med unntak av politiske saker som blir videresendt til min sjef Daniel Mekki, leder av LLH. Om det er praktiske saker er det kun jeg som uttaler meg. Om noen i komiteen roter det til, må jeg fikse det.

Det har vært vanskeligheter, og Joakim har reflektert over hvilke feil som ble begått ved de forrige Regnbuedagene. Dette tar han med seg erfaringen videre i år.
– Jeg lærte mye av feilene som ble gjort i fjor, som feilvurdering av ansvarsavdeling, jeg fikk mye tilbakemelding på dårlig kommunikasjon innad. Jeg stolte ikke nok på de andre i komiteen til å slippe de løs, og endte opp med å selv bli veldig overrasket da jeg hadde en fulltidsjobb utenom vervet. I år er det derimot en del av jobben min, åtte til fire, som informasjon­ og kommunikasjonsrådgiver. Jeg lærte også fra det jeg gjorde riktig, og gjør det samme enda bedre i år, med større arrangementer. Så langt sliter vi med nettsiden som ikke er oppe, i forbindelse med sykdom hos grafisk designer, men vi satser på at den er oppe i løpet av kort tid.

Hvordan foregår intern kommunikasjon i styret/komiteen?
Vi bruker vår egen Facebook­gruppe, som fungerer veldig greit. Det er ikke all informasjon alle i komiteen skal ha, så noe blir også tatt over e­post. Gjennom gruppen får alle beskjed samtidig, men selv om det står at alle har lest det, kan det godt være at alle har sett det, men at det fortsatt er noen som ikke har lest det. Derfor er det viktig for meg å få bekreftelse fra de andre i komiteen, avhengig av hva det gjelder, at de har lest og forstått innholdet.

– I fjor slet vi med at mye av møtevirksomheten ble veldig spontan, på grunn av at mitt tidsskjema var så uforutsigbart og fullt. Spesielt det å være konkret om når det ble møte, hvor og hva som skulle bli tatt opp, er noe jeg har vært konsekvent på i år. Men stemningen er gjerne litt mer avslappet i Facebook­gruppen enn over e­post med sjefen.

Hva er din taktikk for å nå ut til publikum?
– Det spørs hva jeg skal nå ut med. Informasjons­ og kommunikasjonsarbeid er to forskjellige ting: informasjon er det som skal ut, kommunikasjon er strategien for hvordan. Nå har jeg en greit definert målgruppe som jeg skal nå ut til, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og da bruker jeg selvsagt kanalene som er relevant for denne gruppen, som Blikk og Gaysir.

Joakim er aktiv på sosiale medier i forbindelse med LLH/LGBT­formål, og Regnbuedagene er langt fra et unntak. Nøkkelen er å vite hva, når og hvor mye.
– Sosiale medier som Facebook er den viktigste kanalen for å nå ut, som idag nærmest har tatt over for nettsider. Når man deler arrangement på Facebook er det også veldig lett å holde oversikt, både for oss og publikum, da man får alle arrangementene sortert nedover i en liste under «events». Jeg har tidligere måttet skrive en offentlig unnskyldning på min Facebook­side fordi jeg har følt at jeg har ‘spammet’ med invitasjoner, og det er kjipt, men med tanke på tilbakemeldingen jeg har fått virker det som at de fleste vennene mine forstår det. Men jeg vet det er noen som har blokket meg fra å sende dem invitasjoner, og for å unngå at det skjer igjen har vi gått inn for å spre invitasjonene over et halv år, fra januar til juni.

– Vi har nylig også begynt å bruke for eksempel Snapchat. Vi prøver ikke legge ut for mye, det er en del av vår kommunikasjonsstrategi å ikke være masete og ikke legge ut ting som er overflødige. Så vi legger kun ut det som er relevant for våre følgere, som nyheter på programmet, påminnelse om påmeldinger, billettsalg og lignende. Det er også en veldig grei måte å ha direkte dialog med min målgruppe, som er en følge av at vi har en åpen Snapchat og mottar snaps fra våre følgere som respons på hva vi legger ut.

Men selv om Regnbuedagene er en feiring av mangfoldet, betyr ikke det at kun LHBT­medlemmer har lov å komme.
– Regnbuedagenes verdier er som regnbueflagget; sjel, inkludering, mangfold og feiring av mangfoldet. Det er en sosial møteplass, samtidig som vi tar opp debatten om samfunnsaktuelle tema, da både viktige og vanskelige ting. Vi er veldig åpen på at kommunikasjonen skal være åpen for alle, men spesielt rettet mot LHBT. Ut fra hvem som følger Facebook­siden til Regnbuedagene, av de jeg kjenner – uten at jeg har fullstendig kjennskap til alles kjønnsidentitet eller ledning, så har vi også en del hetrofile fans og deltakere.

– Vi er opptatte av å legge trykk på at vår festival er åpen for alle, og alle er velkommen. Det spiller ingen rolle hvilken seksuelle legning, rolle, etnisitet eller kjønn du har. I vår kommunikasjon utad, når vi bruker bilder og sånn, så bruker vi en annen tematikk enn vanlige reklamer, men det er grunnverdier vi skal ha. Det er lov å bruke bilder av med to av samme kjønn.