Jeg husker spesielt godt en tale fra NRK sendingen på grunnlovsjubileet i år. Nemlig talen Ayesha Wolasmal holdt på 17. Mai-feiringen på Eidsvold. Hun ble møtt med stor applaus fra publikum. Dette var en tale som gjorde sterkt inntrykk på hele den norske befolkning.
Taleren Ayesha Wolasmal er frilans journalist og student ved Universitetet i Oslo. Foreldrene hennes kom som flyktninger til Norge for 27 år siden fra Afghanistan. Hun forteller i talen sin på Eidsvold om hvordan familien hennes flyktet fra alt de eide og hadde. Faren til Ayesha var redaktør og journalist, han hadde lenge opplevd forfølgelse og tortur. I dag bor Ayesha og hennes ti søsken trygt og godt i Norge. Hun virker utrolig stolt over å kunne få tale på selveste Grunnlovsdagen som en fri kvinne i et fritt land.
I dag er det snart er fem måneder siden grunnlovsjubileet, og likevel er dette en tale som fortsatt sitter friskt i minne hos meg. Ayesha Wolasmal kommuniserer med publikum på en god måte. 17. mai er en dag som betyr mye. Derfor var det en verdighet og en gnist over denne talen, som også var laget for å treffe publikums følelser. Ayesha bruker seg selv, og sin historie i talen. Dette er en tale som griper meg, og som fanger oppmerksomheten min ved at hun forteller om sine drømmer og verdier;
– Jeg drømmer om et Norge der min mor kan fortsette å bruke hijaben sin uten å bli sett på som en trussel. Jeg drømmer også om et Norge der vi kan snakke med hverandre og ikke om hverandre. Der medmenneskelighet, trumfer likegyldighet. Jeg er et produkt av det mangfoldige Norge, som noen kloke menn laget grunnlaget for i denne bygningen bak meg for 200 år siden. Og takket være det inkluderende Norge kan jeg, datteren av en politisk forfulgt flyktning stå her i kveld på samme scene som selveste kongen og dele mine innerste tanker med hele det norske folk. Det er det Norge jeg er stolt av å tilhøre, og det er det Norge vi skal fortsette å ha også de neste 200 årene.
Ayesha fremfører en viktig tale, en tale som kommuniserer, men som også fanger tilhørerens oppmerksomhet. Hun får klart frem hvor heldige vi er som bor i et land som Norge, som har den friheten og grunnloven vi har. Ayesha taler med et klart budskap, et budskap om hvor heldige vi er som bor i et fritt, godt og trygt land.
Talen er overbevisende, samtidig som publikum på Eidsvold egentlig ikke trenger å bli overbevist. Vi er alle enige med henne! Hun setter på vegne av oss alle ord på det vi tenker. Desto lenger ut i talen hun kommer, desto mer overbevist blir jeg av Ayesha og hennes budskap. Ayesha har funnet en god måte å balansere både etos, logos og patos på, som gjør at hun treffer tilhøreren utrolig godt. Språket hun bruker er klart og presist. Det er på mange måter nakent og ærlig. Ayesha mener virkelig det hun sier, og det gjør denne talen så spesiell. Hun gir av seg selv i talen, og har et tydelig og godt språk som gjør at det hun sier ikke blir glemt.
