Hver dag på vei til Universitet går jeg gjennom Hollendergaten. Her ligger Kikens Bymisjons Kafé, der en ifølge deres nettsider kan «…stikke innom og få et lite måltid mat eller en kopp kaffe» – et tilbud byens narkomane benytter seg av (Kirkens Bymisjon). De fleste morgener ser jeg nye ansikter jeg ikke har sett der tidligere, ofte unge mennesker som har havnet i miljøet rundt Korskirken. Meg enser de ikke, de er opptatt i samtaler med hverandre, med apotekposene sine eller i høylytte diskusjoner. På regnværsdager er stemningen roligere og de trykker seg sammen på en liten trapp under taket mens de varmer seg på pappkrusene med kaffe.Dette synet som møter meg de fleste dager (bortsett fra i dag, da forelesningen begynte så tidlig at ikke engang Kirkens Bymisjon hadde åpnet) er nedslående. Nå når Nygårdsparken er stengt frykter mange at det vil bli flere steder der åpen rusbruk kan forekomme. At politiet gir bøter mot besittelse av rusmidler kan gjerne gjøre at rusingen skjules mer, men med såpass mange rusmisbrukere i en så kompakt by som Bergen, skal det mye til for at ikke åpne russcener, som er et uttrykk som i ifølge BT assosieres med Bergen, forekommer (BT, 27.08.14).
Allerede nå, etter to dager med parken stengt, er tegnene synlige. Flere av byens svakeste vandrer rundt nede i sentrum – på Torget, fisketorget, Vågsalemenningen – midt blant turister og resten av byens befolkning. Det er ikke rart det – hvor ellers skal de gjøre av seg? Menneskene som ikke har fått plass på de ulike tiltakene som er satt opp i forbindelse med stenging av parken, og her er det organisert mye bra, eller de som faktisk ikke er interessert i noe annet enn sin daglige rus? Mitt poeng er at å gi bøter på 10.000 kr til noen som ikke har råd til betale den uansett, kanskje ikke er veien å gå. Samfunnet burde heller bruke ressurser på gi de rusavhengige et verdig liv med tak over hode, enn å jage dem rundt i byen.