«Skulle ønske pappa kunne få se hva datteren har fått til», «Livet i vår nye førstefamilie», «Derfor elsker jeg Erna». Overskriftene er å finne på forsidene til de store norske avisene i perioden rundt stortingsvalget 2013.
Erna er altså sin fars datter, Erna har familie og Erna er elsket av sin ektemann. Kvinner, ja til og med de som er statsministre, blir stadig knyttet til (sine) menn i pressen. Siv Jensen og Erna Solberg er først og fremst kvinner, dernest politikere – skal vi tro Dagbladet og VG sine tabloide forsider. De er også små jenter («pappa» infantiliserer en voksen kvinne), og de er ikke minst trivielle (mennene i deres liv definerer dem). Over dammen, i England, er de mindre subtile. Her kalles de kvinnelige politikerne for eksempel for «Blair’s babes». I Norge ville en lignende tittel kanskje ha lydd: «Jens sine digge damer». Så ille står det heldigvis ikke til i vårt langstrakte land. Men helt bra er det heller ikke.
Noen flere eksempler: Fotografiene som trykkes av mannlige politikere viser gjerne tenkende, vurderende, handlende ansikter og miner – som om viktige avgjørelser er i ferd med å tas. Kvinnene er på sine side oftere smilende og passive i sine bilder. De fotograferes også i helfigur, og kroppsliggjøres dermed. Bildene som trykkes av Stoltenberg, Hagen, Støre eller Hareide kan karakteriseres som såkalte «snakkende hoder», kvinnebildene mer som «tause kropper». Tradisjonelle, klassiske, typiske, urgamle, utgåtte, burde-vært-død-og-begravet-representasjoner preger med andre ord fortsatt etermediene.
Men, så finnes det også lyspunkter. Erna og Siv får nemlig like mye, om ikke mer, plass på avisforsidene før valget. Smilene deres inviterer dessuten til identifikasjon med leseren, og i forlengelsen velgeren. De tillegges dessuten karakteristikker som er både «typisk» feminine og «typisk» maskuline. På den måten fremstår de som helhetlige typer og politikere. Likevel: smilende, passive kvinner i kjole representerer ikke akkurat beinhard konkurranse mot en aktiv, dresskledd mann i politikken? Kanskje..
Erna Solberg er nå statsminister. Til tross for at VG og Dagbladet har strebet hardt med å kvinneliggjøre, trivialisere og infantilisere «JERN-ERNA» ved hjelp av hjemme-hos-reportasjer og røde hjerter som omringer henne og ektemannen Sindre Finnes. Mest av alt har jeg lyst til å skrike ut: GUUUUURL POOOWER! Men så stemmer jeg dessverre ikke blått.