av Harald Groven
Hvorfor har ikke Norge et nasjonalt digitalt nødnett når alle er enige om at det er viktig? Har politikk og byråkrati kommet i veien for sikkerheten?
Nasjonalt digitalt nødnett er noe Norge ikke har, men noe som vi tydeligvis bør ha. Kort fortalt skal det være et kommunikasjonsverktøy som skal samle alle nødetatene til ett i omfattende krisesituasjoner. Det skal være mer robust enn dagens systemer, uavhengig de kommersielle mobilnettene og avlytningssikret.
Nylig ble det vist på NRK Dagsrevyen at Politiets Operasjonssentral fortsatt skriver beskjeder og fører logg med penn og papir og systemet ble beskrevet som et «system fra steinalderen». Systemet ble opprettet til OL på Lillehammer i 1994 – noe som i datasammenheng ikke er så langt unna steinalderen.
Siden kommunikasjonsskandalen under terrorangrepet 22. juli 2011 har nasjonalt nødnett blitt diskutert nesten ukentlig i norsk media. Bare i løpet av de siste månedene har vi vært vitne til flere krisesituasjoner der ting kunne blitt gjort raskere og utfallene kunne vært annerledes om alle etatene innenfor de berørte områdene hadde tatt i bruk et digitalt nødnett. Under brannen i Lærdal kunne ikke nødetatene kommunisere med hverandre fordi sentralen til Telenor hadde brent ned. Brannmannskapet, politi og helsepersonell ble satt på sidelinjen og måtte sammen med lokal befolkningen tålmodig vente på mobilnettet. Etatene hadde problemer med å koordinere med hverandre og de mistet også forbindelsen med andre deler av landet.
Da ambulansehelikopteret i Buskerud styrtet, prøvde bakkemannskaper fra politiet å kommunisere med pilotene, men helikopteret hadde hele seks forskjellige radioapparater å forholde seg til. De klarte ikke å opprette kontakt, selv om det ikke var tekniske feil på apparatene.
Diskusjonen stiger opp fra dypet når ulykker skjer og spesielt når det har tragiske utfall. Den fjerde statsmakt er rask og handlingsdyktig. NRK-helikopteret hadde svevet lenge over Utøya før det «Donald Duck lignende» politimannskapet nådde frem. På grunn av manglende kommunikasjon ble båtturen ganske mye lengre enn nødvendig.
Å planlegge planen
Alle er enige om at det å ha et landsdekkende nødnett, hvorfor har vi det ikke da? For oss dødelige som ikke har gjennom årrekker lest kronikker, debatt innlegg, blogger, sett på alle TV-debatter osv. er det litt vanskelig å forstå hvorfor ikke dette bare kan bli opprettet og tatt i bruk. Å få alle nødetatene samlet på ett og samme nettverk i hele landet er et enormt prosjekt som krever mye samarbeid og penger. Men det er ikke akseptabelt om prosjektet stopper opp hver gang et nabolag nekter å ha den store stygge masten i sin gate, eller en eller annen etat mangler budsjettmidler og velger å fortsette med sitt gamle system.
Den trege gjennomføringen av det digitale nødnettet har medført at systemet teknisk sett snart er for gammelt, og det har ikke engang blitt satt i full drift enda. Hva gjør politimester Bastian om Statnett blir utsatt for et terrorangrep og all strømforsyning blir brutt? Kanskje planlegges det så mye at selve handlingen blir oversett. For å få et prosjekt i mål trenger man en faktisk gjennomføring, ikke bare planprosesser og tiltaksplaner. Det er vel ikke slik at handlekraften og gjennomføringsevnen blir glemt mellom power point presentasjoner og møter om handlingsplaner?
Kilder:
Bildet er hentet fra: http://www.flickr.com/photos/kongharald/3821492016/sizes/o/
NRK: http://www.nrk.no/norge/tillitsvalgte-i-politiet-slar-alarm-1.11524777