I fjor sommer ble jeg introdusert for en splitter ny applikasjon, eller ”app”, kalt Vine. Den skulle være det nye Instagram, bare med videoer. Den skulle være videoelskeres Twitter med en helt ny måte å lage og vise videoer på. Slik gikk det dessverre ikke.
Dette er historien om et av de sosiale mediene som ikke har klart seg i dagens sosiale mediemarked, og som ser ut til å befinne seg på veien mot den sikre død om ikke det skjer noe banebrytende nytt.
Det virket lovende i begynnelsen. Mobilapplikasjonen Vine ble introdusert for første gang 24. Januar 2013 med denne beskrivelsen av seg selv:
– Today, we’re introducing Vine: a mobile service that lets you capture and share short looping videos. Like Tweets, the brevity of videos on Vine (6 seconds or less) inspires creativity. Now that you can easily capture motion and sound, we look forward to seeing what you create (fra Vines twitter-blogg).
Lett å lage, lett å like?
Man har altså 6 sekunder til rådighet for å lage en film med ett eller mange klipp som settes sammen. Deretter kan man publisere videoen i appen slik at hvem som helst kan se den, og ”like” den eller ”revine” den. (… se, «like» eller «revine» den). Altså setter Vine sammen funksjoner fra begge de populære sosiale mediene Twitter og Instagram i ett og samme medium.
I fryd over et nytt sosialt medium å leke meg i, lastet jeg ned Vine så snart jeg fikk høre om appen. Jeg fant raskt flere jeg kjente som brukte Vine aktivt, og begynte å følge dem. Snart dukket videoer opp av mange ulike slag, både morsomme og rare. Jeg lagde et par videoer selv også.
For å få «likes» eller «revines», må man ha følgere. Det hadde jeg ganske få av. Mange av dem jeg selv fulgte, fulgte meg ikke tilbake, og jeg hadde problemer med å finne mer enn 19 av mine egne venner. Heller ikke vennene mine fikk mye kommentarer, ”revines” eller ”likes”. Kanskje det egentlig ikke var så mange som brukte denne appen likevel?
Vine i glemmeboken
Jeg fortsatte å legge ut en rekke videoer resten av sommerferien. Det gjorde også en del andre, men siden nesten ingen kommenterte eller ”likte” det jeg la ut, ble mine besøk på appen sjeldnere og sjeldnere. Etter hvert glemte jeg at jeg i det hele tatt hadde appen på mobilen min, og sluttet å sjekke om noen hadde lagt ut noe mer.
For noen få dager siden var jeg i gang med å slette apper jeg ikke bruker fra mobilen, og kom over Vine igjen. Jeg trykket for en gangs skyld på appen for å sjekke om det hadde skjedd noe nytt der.
Det var da jeg innså hvor nær døden denne appen sannsynligvis er. Siden september hadde det nemlig ikke blitt publisert mer enn 6 videoer fra de jeg følger. Og de 6 videoene var publisert av kun to personer, begge for øvrig stand-up-komikere. Det var ingen kommentarer å se, og kun noen veldig få ”likes”.
Den onde sirkelen
Vine er inne i en ond sirkel. Når det ikke skjer noe og ingen legger ut noe, gidder vel heller ingen å besøke Vine. Og når man legger ut en video, men ikke får noen respons, forsvinner også fort gleden ved å publisere noe man har laget. Til slutt bruker ingen Vine lenger.
Denne historien sier noe om hvor viktig brukerne er for at et sosialt medium skal lykkes, og at det må være en nytteverdi i det, som gjør at folk føler at de får noe ut av å bruke mediet. Nå kan man til og med publisere videoer på Instagram. Da kan man spørre seg: Hva skal man egentlig med Vine? Det holder ikke at videoene går i loop når alle er på Instagram, der skjer det nemlig ting.
Kilder:
https://blog.twitter.com/2013/vine-a-new-way-to-share-video
Aalen, Ida (2013) En kort bok om sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.