Katrine Sæverud er kommunikasjonsrådgiver med ansvar for internkommunikasjon i TV2. Jeg satte meg ned og tok en prat med henne om hvordan hun havnet der.
Katrine utdannet som cand.mag., som i dag tilsvarer master, i musikk, engelsk og informasjonsvitenskap. I tillegg tok hun pedagogikk på slutten av 80-tallet. Til tross for at hun har jobbet som journalist i både Bergens Tidene, Bergenssavisen og Dagbladet før TV2, har hun ingen journalistutdanning.
- Jeg gikk gradene og lærte mens jeg gikk. Tidene var annerledes, og minst halvparten av journalistene hadde helt andre utdanninger enn journalistikk, gjerne statsvitenskap, offentlig rett, jus, sosialøkonomi.
Videre forteller hun at mange var svært politisk aktive på den tiden, ettersom avisene var mye mer politisk farget da. Det var flere som var medlem av AKP (tilsvarende Rødt i dag), og som var for væpnet revolusjon og flinke å grave i maktstrukturene i samfunnet. Disse jobbet gjerne i Klassekampen. Senere ble mange av dem ironisk nok rekruttert til Dagens Næringsliv (Handels og Sjøfarts Tidende, som det het den gangen), kapitalismens høyborg. Senere igjen har mediene blitt avpolitisert.
Flere veier fører til Rom
Som sagt er hun for øyeblikket kommunikasjonsrådgiver med ansvar for internkommunikasjon. Men det har hun ikke alltid vært, og hun har vært innom mange forskjellige yrker. Tidligere har hun jobbet som lærer i musikk og engelsk på videregående, samt timelærer i saksofon på Lærerhøgskolen i Bergen. Deretter som musiker i Forsvarets Distriktsmusikkorps, Vestlandet, Bergen Saksofonkvartett. Så kom hun seg inn i avisbransjen som musikkanmelder i Bergens Tidende og Bergensavisen. Deretter ble hun kulturjournalist i Bergensavisen og Dagbladet, som førte henne videre til TV2. Der var hun først reporter i Nyhetene, utenriks og God morgen Norge. Sener har hun også vært redaksjonsleder i «En anelse rødt», et talkshow som tok opp mellommenneskelige spørsmål, og dokumentarist i Arena , en kulturdokumentarserie som gikk fra 2000 til 2004, og Dokument 2.
Fra journalist til kommunikasjonsmedarbeider
Da hun fikk barn og etterhvert ble skilt passet det ikke lenger med 100 reisedager i året, søkte hun seg over til kommunikasjonsavdelingen. Der har hun vært siden 2007. I dag er hun vaktsjef i internsiden til TV2, Trålposen.
- Jeg sitter i en posisjon der jeg skal prøve å informere internt, i alle retninger. Alle skal føle eierskap til Trålposen, slik jeg ser det. Det skal være et sted der Ledelsen kan komme med sine ting, og grasrota med sitt, og det bør være høyt under taket
I Trålposen skaper de en felles informasjonsflate som gir dem alle et minimum av felles informasjon, bare for dem. Håpet er at det skal skape samhold og stolthet, i tillegg til å være en rask informasjonskanal. I tillegg til Trålposen hjelper hun også til med sosiale medier, seerhenvendelser, tablå og liknende når det trengs. Tidligere har hun hatt pressekontaktansvar for Nyhetene, Dokument 2, Det norske måltid m.fl
Hun jobber også i forhold til Egmont-konsernet, eierne vår, med saker til deres magasin, Egmont Stories, i tillegg til intranettet og websidene deres. Egmont eier blant annet Nordisk film, en rekke forlag, danske og norske m.m. De har blant annet Donald Duck-rettighetene i Skandinavia. Det er et stort konsern som er en stiftelse, ikke et aksjeselskap. Katrine bringer informasjon fra Egmont til de som jobber i TV 2, blant annet gjennom Trålposen.
Trålposens rolle i TV2
Trålposen er som ventilen i en trykkoker, forteller hun.
– I et mediehus som TV 2 går det ofte en kule varmt, det er hektisk, folk jobber med mange forskjellige ting, veldig fort og under press. Det er vanskelig å samle alle, gi felles informasjon. Mailer får vi mange hundre av for dagen fra seere, kontakter, produsenter, tipsere, medarbeidere etc. Fellesinformasjon der blir ofte oversett.
I Trålposen er målet å lage saker som appellerer til brukerne – mange av dem er journalister, så vi kan ikke kaste bort tiden deres med tull – og på den måten informere, underholde og skape en felles forståelse av arbeidsplassen vår. Det blir som en lokalavis, om enn kanskje ikke fullt så journalistisk fri til å dyrke konflikter. Ei heller skal den være provoserende. På den annen side, blir Trålposen for «snill», og kun et mikrofonstativ for ledelsen, mister den betydning, og det er ingen tjent med. Målet er å unngå propagandafellen, og skrive så interessant og uavhengig som mulig, slik at våre kresne lesere gleder seg til å slå på pc’en hver morgen.