Forrige uke ble årets Nobels fredsprisvinner kunngjort. Beslutningen har fått mye skryt for å stå i stil med Nobels testamente, samtidig som den har fått mye kritikk for budskapet som signaliseres med valgene av vinnere de siste årene.
Vinneren er OPWC, en internasjonal organisasjon som overvåker forbudet mot kjemiske våpen. I det siste har de fått spesielt mye omtale i forbindelse med deres arbeid med nedbygging av kjemiske våpen i Syria. Tidligere har de kun jobbet i land i fred, men møter nå en utfordring ved at de nå skal inn i en krigssone.
Fredsprisen kan bidra til at OPCW får den prestisje de trenger for å gjennomføre arbeidet i Syria, mener Jan Egeland, generalsekretæren i Flyktninghjelpen
- Dette er en viktig pris. De færreste visste at OPCW eksisterte. Nå vil de kunne be om tillatelse, adgang, hjelp og sikkerhet med større tyngde til å gjennomføre arbeidet, sier Egeland til Aftenposten.
Den internasjonale konvensjonen om nedbygging av kjemiske våpen er en av vår tids mest vellykkede nedrustninger, og går på den måten i tråd med Nobels ønske om avskaffing og minskning av stående armeer.
Fredspriskritikk
Nobelprisen har ved flere anledninger fått kritikk for tildelingene. Blant annet prisene til Barack Obama og EU. Obama fordi han fikk prisen før han faktisk hadde utrettet noe. Det virker også ulogisk ettersom han fører krig i Midtøsten og på tidspunktet hadde planer om å sende flere soldater inn i Afghanistan. Ikke direkte fredsskapende arbeid.
EU-prisen ble kritisert fordi EU først og fremst ikke har et fredsmål, men et mellomstatlig og økonomisk formål, ifølge Nils Butenschøn, direktør ved Institutt for menneskerettigheter. Unionen har dessuten ikke brukt fullt ut den evnen de har for å løse konflikter.
På denne måten kan det virke som om vinnerne får prisen for potensialet de har til å skape fred, og ikke det de har oppnådd. Videre har det blitt svær omstridt at Nobelkomiteen rundt årtusenskiftet utvidet fredsbegrepet, til å inkludere miljøarbeid og arbeid mot fattigdom som fredsskapende arbeid. Mange mener komiteen ikke forholder seg til Nobels ord, og at de velger ut fra sine egne preferanser. Noen vi gå så langt som å si at det de bryter med testamentet, og dermed strider mot loven.
I tråd med Nobel – i strid mot folkemassene
I år har komiteen klart å følge Nobels testament, men står likevel ikke fri for kritikk. OPCW har kun blitt aktuell de siste ukene, før det var det Malala Yousafzai som var en klar favoritt og forventet vinner. Jenta fra Pakistan har vunnet bred folkelig støtte for sin kamp for jenters rett til utdanning.
- Utenfor Vesten ses fredsprisen som en stadig mer politisk pris, som gis til kandidater som «passer inn» i måten Vesten ser en fredsprisvinner på, sier frilansjournalist Sayed Hamad Ali til Aftenposten. Videre sier han at prisen burde vært mer nøytral.
Fredsprisen har de siste årene vært kontroversiell og anklages for å tjene vestlig politikk og maktelitens interesser, som får flere freds-eksperter til å lure på hvilket budskap Nobelkomiteen sender ut. Nobel-historiker og jurist Fredrik S Heffermehl peker ut at prisen til OPCW passer godt inn med USAs strid med Syria, og lurer på om de vil bruke prisen for å undergrave dagens syriske styre.
Men om Malala vunnet, er det ikke sikkert Nobelkomiteen hadde sluppet unna kritikken da heller. Sett med vestlig-fiendtlige øyne kunne man kalt Malala for en av Vestens nikkedukker i Pakistan, da man på mange måter kan si hun kjemper mot islamistiske fundametalistenes verdier ved å ville gi kvinner rett til utdanning.
Det er altså ikke så lett for Nobelkomiteen. Og det vil alltid finnes kritikere som vil finne noe å sette fingeren, så de får gi seg et klapp på skulderen for innsatsen. I år klarte de i hvertfall å finne noen som både stemte med Nobels testamente og har utrettet noe viktig for å bidra til å skape fred. Malala hadde kanskje vært et godt alternativ, men det kommer da en pris til neste år også, gjør det ikke?
Kilder: