I de flotte lokalene til Logen Teater i Bergen, skjer det ting i kulissene, bokstavelig talt. Et titalls mennesker farter ut og inn med stoler, bannere, kabler og slagverk. Stemningen er god mens det i høy tempo rigges til lydprøver og konserter. I dag går nemlig BrassWind-festivalen av stabelen.
BrassWind er en festival tilegnet ny musikk for blåsere og slagverkere. Festivalen så dagens lys høsten 2004, og har nå blitt en årlig begivenhet.
Etter noen år i Teatergarasjen og på Verftet, har BrassWind funnet sitt hjem i Logen Teater, hvor festivalen siden har funnet sted. Dette blir den tolvte gangen festivalen arrangeres, og både nye artister og verk står på programmet.
Ny og norsk musikk til folket!
Med både profesjonelle ensembler og gode amatører, får publikum årlig oppleve nye og spennende musikk. Og når de sier ny musikk, så lover festivalen at den er rykende fersk. Hvert år får nemlig flere verk sin urfremføring – sin aller første fremføring. I tillegg har festivalen fokus på norske komponister og musikk for blåsere og slagverk, og det er unikt.
Kunstnerisk ansvarlig for BrassWind er Torstein Aagaard-Nilsen. Han er selv komponist og en aktiv fremmer av samtidsmusikken. Jeg møter ham i trappene utenfor baren for en liten samtale. Aagaard-Nilsen mener den nye musikken er viktig fordi mennesket alltid trenger å stille nye spørsmål.
– Uten nye spørsmål stagnerer man. Ikke bare innen musikk og kunst, men også akademia. Menneskeheten er der den er i dag på grunn av at noen personer alltid har stilt nye spørsmål. Det etablerte må utfordres. Vi må utfordres. Man kan også si at toleransebegrepet er interessant, sett i et slikt lys. Frykten og skepsisen for det nye er et kjent fenomen, men ved å utvide vår egen opplevelseshorisont blir det nye ufarliggjort. Dette kan jo overføres til mange plan.
Ta gjerne med glasset inn
Mens de svartkledde scenearbeiderne farter rundt oss, begynner det sakte men sikkert å komme noen musikere. De ser litt mer søkende ut enn riggerne, som med faste skritt og målrettede blikk krysser rommet. En musiker kommer bort og spør om vi vet hvor garderoben er, men for disse musikerne er det ingen garderobe. De må pakke opp og gjøre seg klare på galleriet. Ingen sure miner for det. Stemningen er avslappet og ligner ikke den vi kjenner fra en typisk klassisk konsert.
BrassWind besitter kun én konsertsal, men publikummerne trenger ikke kjede seg i pausene mellom konsertene. Baren i Logen er åpen hele helgen og har rimelige priser. Så der kan man bli sittende å skravle og drikke, og blir du ikke ferdig er det ingen ting i veien for at du kan ta med glasset inn på neste konsert. En blir faktisk oppfordret til det.
– Kor tøft e ikke det da?!
Aagaard-Nilsen er klar over at samtidsmusikk kan være litt vel eksotisk for enkelte, men er allikevel fast bestemt på at alle bør komme på festivalen.
– For det første er det et veldig høyt nivå på konsertene på BrassWind, og det bør jo alle få med seg. Og så er det sunt å utsette seg for noe nytt en
ten man er tilhenger av sjangeren eller ikke. For å like samtidsmusikk må de fleste lytte flere ganger. Det er litt som å lære seg noe nytt – man må prøve flere ganger, og så plutselig løsner det. Dessuten er det jo veldig spennende å oppleve et verk blir urfremført. Det er totalt uforutsigbart. Det kan jo vise seg å være et møkkadårlig verk, men BrassWind skal være fødselshjelpere når et nytt verk fødes, så er det opp til publikum og utøverne om det skal få livets rett.
Det er tydelig at årets BrassWind blir spennende. Tradisjonen tro åpner Forsvarets Musikkorps Vestlandet festivalen, mens Manger Musikklag avslutter den første festivaldagen. Ellers får vi høre blant andre Eirik Gjerdevik med USO, Dragen, Glenn van Looy og Webjørn Sæther Trio. Flere av ensemblene har med seg helt nyskrevne verk, og som Aagaard-Nilsen sier på sin mektige nordnorsk: “Tænk å være til stede når noe blir spilt for aller første gang! Kor tøft e ikke det da?!”
