Denne uken kom vår kjære huseier for å snakke med oss. På forhånd ble det gitt klar beskjed om at alle fem jentene i kollektivet måtte være tilstede under møte. Vi ble alle nervøse for hva som kom til å skje. Dagen etter ringte det på . Vi kunne høre hans 120 kg tunge kropp komme opp trappen. Alle tomflaskene fra festen kvelden før ble kastet på vaskerommet på rekordtid. Etter han hadde sett seg litt rundt og fortalt om affeksjonsverdien til alle møblene i leiligheten, var det tid for møte.
Han ville skrive en kontrakt og øke husleien med 300 kr per person. Han hadde en innviklet tale om boligkonsumprisindeks som var på 8% og andre ting vi skjønte lite av. Vi gikk igjennom kontrakten og tenkte vi ikke hadde noe valg. Huseieren fortsatte med å forklare at visst vi ikke godtok dette, kom han til å kontakte den onde boligmegleren som kom til å sette opp husleien ytterligere. Vi forklarte at siden to av jentene i kollektivet befant seg på jobb, måtte han komme tilbake dagen etter for å hente kontrakten.
En av samborene kom hjem senere på kvelden og fikk høre hva som hadde skjedd. Dette fant økonomistudenten seg ikke i. Hun forklarte at vi hadde en treårs muntlig kontrakt og etter å ha googlet litt fant hun også ut hva den faktiske boligkonsumindeksen var. Ikke 8%, men 0,8%!
Dagen etter kom huseieren tilbake for å hente kontrakten. Økonomistudenten fortalte om den muntlige treårskontrakten og boligkonsumindeksen, og at han kunne bare glemme at vi skulle betale 300 kr mer i husleie. Deretter reknet hun ut hvor mye han kunne kreve. Han sa vi var noen utakknemlige studenter.
Vi satt alle og smilte når vi skrev under kontrakten. Huseieren gjorde det stikk motsatte.
Alt han fikk var en husleieøkning på 30 kr.