Dublin, Republikken Irlands hovedstad som huser litt over en million mennesker og ganske mange suvenirer. Uskrevne regler sier at man ikke kan dra dit uten å drikke Guiness og gjerne en pub til pub runde. Hva gjør man da når man befinner seg i byen, med alkoholforbud, ingen kunnskap om byen (utover overveldende mengde informasjon om byens, og landets, avdøde litterære helter) og elendig retningssans? Man går seg vill, selvsagt.
Selv om Dublin har et oversiktlig sentrum der det meste er i gangavstand er det ikke vanskelig å miste seg selv. I turistområde nummer én, Temple Bar og omliggende områder, er det er sammensurium av smågater som fort kan sende deg i feil retning. Da er det godt mulig at du, forvirret turist, stopper tilfeldig forbipasserende, også gjerne forvirret turist, og spør om veien til voksmuseet som ligger like rundt hjørnet. Nord for elven har de en nål som står midt i en gate og strekker seg mot himmelen, og som gjerne anbefales som et greit møtested, dette skal du ikke tro på. Det er kanskje lett å finne nåla, men som møtested er den ganske elendig. Den er plassert mellom to veibanen og er egentlig bare midt i et gangfelt, men finner du den greier du også å lokalisere et turistkontor, eller en suvenirbutikk (som bør ha et kart, om du føler behov for et sånt).
Det er mange store grå bygg i Dublin, og man kan gå langt blant dem før man skjønner at det bygget der, det gikk man forbi for ti minutter siden. Det er kanskje en fordel å lese hva som står på gateskiltene, men da forsvinner jo spenningen. Kanskje ender man opp på Dublins naturhistoriske museum og kan ikke på overraskende mange dårlig preserverte dyr, være skuffa over at man ikke får lov til å se alt de har (på grunn av pengemangel, så en euro eller to i donasjonsboksen gjør vel ingenting) og få skikkelig vondt i hodet på grunn av alle ungene som ikke har hørt om innestemme.
Deretter befinner du deg kanskje et helt annet sted og ser tomme bygg, veier som ser ut som om de burde være asfaltert og masse gjerder som forteller deg at her får du ikke gå. Ved siden av det igjen finner du fine nye bygg med overveldende mengder glassoverflater. Du ser kanskje ikke en eneste arbeider i området enda klokka er halv elleve en helt vanlig tirsdag. Da er du i økonomisk kriseland, en byopprustning satt på pause i påvente av bedre tider.
Når du etter hvert har gått flere kilometer enn du pleier på en vanlig dag, og det før lunsj, er det bare å gå finne et sted som serverer mat, eller om det er fint vær gå seg litt vill i en matbutikk, og så sette seg til rette og glo på folk, og kanskje legge inn et besøk i turistinformasjonen før du tar kvelden så du slipper å se de samme greiene om igjen neste dag.