Min gode venninne Berit Botnen vil våren 2012 ha avsluttet sin utdanning innen sykepleie. Berit har, så lenge jeg har kjent henne, jobbet som vikar innen helsevesenet. Gjennom sin utdannelse har hun vært utplassert ved de fleste ulike helseinstitusjoner, fra sykehus, hjemmepleie, psykriatri og hun har til og med fått være med på en fødsel. I helsevesenet er du alltid stilt ovenfor ulike dilemma, ofte etiske. Dette intervjuet vil fokusere på hvordan en sykepleier kommuniserer budskap til pasient og medarbeidere og hvordan de i løpet av utdannelsen lærer denne kommunikasjonen.
Først litt informasjon om intervjuobjektet. Berit sier at for henne var det aldri noe annet alternativ, hun har alltid visst at hun kom til å jobbe i helsevesenet. Det var hun aldri i tvil om. Hun fremhever det å være glad i mennesker og det å være flink til å samarbeide som noe av det viktigeste i sykepleierfaget. Kvaliteter hun mener å inneha. Som Berit sin venninne vet jeg at hun brenner for yrket og helsesektoren.
Som en utenforstående ser jeg det som et av de mest naturlige spørsmålene å stille: hvordan sykepleiere meddeler dårlige nyheter?
Det avhenger av situasjonen sier Berit. Det er to ulike ting å meddele dårlige nyheter på et sykehus versus et sykehjem. Som oftest er det legen som meddeler nyhetene, mens sykepleieren ofte er den personen som står igjen og forklare på nytt det legen sa sier hun. Det er viktig at informasjonen kommer flere ganger slik at vi er sikre på at pasienten har forstått hva han er meddelt. Som sykepleiere tilbyr vi oss selvsagt å snakke med pårørende, men dette er noe pasienten må bestemme da dette blir underlagt taushetsplikten, sier Berit. Dette slikt som pårørende ofte ikke tenker på.
Videre spør jeg Berit hva hun og hennes medstudenter og kollegaer synes er utfordrende med å kommunisere i sykepleieryrket?
Det viktigeste for Berit er å tilpasse innholdet, å komme med fagsjargong har lite for seg når du snakker med en pårørende. Videre er det selvfølgelig en utfordring å vite hva du kan og ikke kan si. Det er viktig å avklare på forhånd med pasienten hva du kan si og ikke, uansett så har du som sykepleier taushetsplikt, så det å kommunisere noe som helst kan være utfordrende.
Når jeg spør om hvordan de kommuniserer på en vanlig arbeidsdag viser det seg at svaret blir betydelig mye lenger enn det jeg tenkte.
Dette viser at kommunikasjon er mye viktigere enn en selv kan tenke seg til, når en ikke har noen erfaring innen helsesektoren. Berit forteller om hvordan en vanlig arbeidsdag kan være: Visst du begynner med tidligvakt mottar du rapport av nattevakt, denne rapporten bringer du så videre til de som kommer på formiddag og ettermiddagsvakter. Etter at du har fått rapport deles de som er på jobb i grupper, avhengig av arbeidsstedets størrelse. For eksempel to grupper, med 2-4 på hver gruppe, der det er en sykepleier på hver gruppe, som leder gruppen. Gruppene setter seg ned hver for seg og går igjennom sin pasientgruppe og ser på hva den enkelte pasient skal den dagen.
Etter at en har delt ut medisin og spist frokost har gruppene frokostmøte der de for eksempel informerer om ting de har observert så langt. Videre på dagen har en gjerne møter med leger, overleger, psykologer og andre som er innvolverte med de ulike pasientene, der en går igjennom planer og tanker rundt pasienten, før en går på legevisitt. Under disse møtene kan sykepleieren for eksempel arguementere hvorfor en pasient skal skrives ut eller ikke. Under legevisitten blir ofte sykepleieren stående igjen med pasienten for å forklare nærmere det legen og de andre fagpersonale har sagt. Når dette er gjort informerer sykepleier de andre på sin gruppe om hva som skal skje nå. En kan altså se at kommunikasjon og å formidle er viktig gjennom hele arbeidsdagen, dette henger nok nært sammen med at når en jobber med mennesker er det lite rom for feil.
Mitt avsluttende spørsmål er hvordan sykepleiestudenter lærer å håndtere kommunikasjonsutfordringene på arbeidsplassen, både med pasienter, pårørende og kollegaer?
Det som viser seg er at de ikke har et eget kommunikasjonsfag. Etikk og sosiologi er de fagene som mest nærmer seg det å kommunisere med folk, sier Berit. I etikk lærer de normer og regler for hvordan de skal behandle medmennesker. I tillegg har de mange caseoppgaver der de for eksempel må sette opp et lite skuespill og på den måten jobber med kommunikasjon. Berit peker på at 50% av studiet er praksis og det er der du virkelig lærer å kommunisere, en bok kan kanskje definere begreper, men det er i arbeidslivet du virkelig lærer. I løpet av utdannelsen skal du være innenfor de fleste arbeidssteder du finner sykepleier, slik at studentene alltid kommer over nye situasjoner.
Mitt intervju med Berit er nå over, jeg sitter igjen med mange tanker. Det har aldri gått opp for meg hvor mye informasjon en sykepleier må vite til en hver tid og hvor viktig det er å formidle dette videre. Det må være utfordrende å vite hva en skal gjøre med all denne informasjonen til en hver tid. Men Berit virker å være klar for å tre inn i sykepleierrollen når hun er ferdig utdannet om noen måneder. Hun har allerede blitt tilbudt sommerjobb og regner med å få fast jobb når hun har fått sin autorisasjon.