Det er en regntung dag i Bergen da jeg treffer Linn Kornerud på en kafé for å spise lunsj og slå av en prat om hennes siste eventyr i utlandet. Rett før jul kom nemlig Linn hjem etter å ha tilbrakt ett helt år på den andre siden av kloden, nærmere bestemt i Seoul, Sør-Korea. Her har hun jobbet i utenriksdepartementets tjeneste som trainee på den norske ambassaden i Seoul.
Karriereblogger
Under hele oppholdet har Linn skrevet blogg og holdt oss her hjemme oppdatert om stort og smått fra hennes hverdag i Seoul. Det første jeg lurer på er derfor hvordan hun kom på idéen om å skrive blogg og hva som var motivasjonen bak.
Linn forteller at bloggen ble til som følge av at hun vant en konkurranse i regi av Karrieresenteret ved UiB. De søkte ferdigutdannede studenter som kunne tenke seg å blogge om livet etter endt utdanning. Hun ble en av tre vinnere som fikk et kamera, samt jobben som bloggskribent. For hvert innlegg hun publiserer får hun en liten sum penger, noe som kom godt med da hun var i Seoul, kan hun fortelle. – Dessuten var det kjekt å skrive noe som ikke var jobb relatert.
Reisefeber
Linn leverte masteroppgave i litteraturvitenskap høsten 2011. Det var under den siste perioden av studiet at hun for alvor begynte å utvikle reisefeber.
– Det var i siste fase av skrivingen til masteroppgaven at jeg begynte å drømme meg vekk. Jeg ønsket å oppleve noe helt nytt etter innleveringen, og jeg begynte å søke etter jobber i utlandet allerede mens jeg skrev. Da jeg så at stillingen i Seoul var utlyst, skjønte jeg med en gang at dette var noe jeg ville søke på.
Hvordan var det å jobbe som praktikant?
– Jobben som praktikant var utrolig spennende. Jeg fikk anledning til å prøve mye forskjellig, som jeg ellers aldri ville turt. Det var en ganske liten ambassade jeg kom til. Det betydde at jeg fikk være med på alle møter og ble godt kjent med alle sider av arbeidet deres. Jeg ble utfordret mye. Dersom noen ble syke kunne jeg for eksempel få i oppdrag å gjøre jobben deres. Blant annet fikk jeg prøvd meg på å skrive en politisk rapport, som var et helt nytt område for meg. Men det gikk stort sett veldig bra, ler Linn.
Gode erfaringer
– Det jeg kanskje er mest fornøyd med er utstillingen vi hadde om Norge på t-banen i Seoul.
Linn var en av de som hadde hovedansvaret for denne utstillingen, som etter hvert fikk mye oppmerksomhet. Da Linn fikk høre at NRK skulle sende Hurtigruten minutt for minutt, tenkte hun at dette var perfekt for deres utstilling. Dermed ble det direktesending fra Norges kystlinje i undergrunnen midt i Seoul. Reklamestuntet ble en umiddelbar suksess og Linn kunne rapportere til norske medier at folk begynte å følge med på skjermene allerede før sendingen startet.
En annen ting Linn husker spesielt godt var da hun ble spurt om å bli igjen i Seoul et halvt år til etter at praktikant tiden var over. – Jeg ble veldig glad over å høre at de hadde behov for meg, og at jobben jeg hadde gjort var viktig, forteller hun.
Gode råd
Kan du anbefale andre å søke seg til lignende stillinger i utlandet?
– Ja, det er helt klart, svarer hun kontant. – Men man må vite hva man går til, legger hun til. Det er ingen luksus tilværelse og det er hardt arbeid. Man får stipend å leve for, men det strekker bare akkurat til. Egentlig kan man si at det er gratis arbeidskraft vi tilbyr som praktikanter, til tross for at særlig mindre ambassader er helt avhengig av arbeidet vi gjør. Ellers må man også huske på at lønnen man får, ikke er nok til at man har rett på dagpenger når man kommer hjem til Norge. Likevel er det absolutt verdt det. Det er en uvurderlig arbeidserfaring, spesielt for en HF student kommer det godt med.
Veien videre
Kunne du tenke deg å søke deg til utlandet igjen, eller blir du værende i landet fra nå av?
– Jeg er veldig fristet til å jobbe mer i utlandet dersom anledningen byr seg. Det er veldig godt å være tilbake i Bergen, men jeg kjenner at jeg blir rastløs etter hvert. Drømmejobben akkurat nå er en jobb ved det nye litteraturhuset i Bergen. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med noe som er relatert til utdanningen min, helst innen kunst og kultur. Det er noe jeg virkelig brenner for, avslutter Linn.
