Hvordan skal vi forholde oss til Internett og alt som blir skrevet der? Og kanskje enda viktigere, hvordan skal vi forholde oss til det vi selv skriver der?
I dag gir Internett mange muligheter for interaktivitet, og på flere nettsteder oppfordres brukerne til å komme med sine synspunkter og delta i den debatten som foregår der. Dette kan man se spesielt mye av på blogger og rundt omkring i ulike nettaviser. Først presenteres det en sak, så kommer muligheten for leserne til å legge inn kommentarer i kommentarfeltene. Det er her ting ofte går ut av kontroll.
Som ellers i det daglige livet vet vi alle at det finnes visse normer for hvordan vi skal oppføre oss, og hva vi kan si til hverandre. Selv om man gjerne skulle sett at dette også gjaldt for nettbruk, er ikke det alltid tilfelle. Det er noe eget med Internett som gjør at folk slipper hemningene sine og durer i vei, mer hensynsløst enn i andre sammenhenger. Noe av problemet rundt dette ligger i den muligheten man har til å være anonym i nettdebatter. Hvem som helst kan skrive innlegg og velge å fremstå som anonym. Det høyner selvfølgelig terskelen for hva man kan skrive og hvilken språkbruk man har. Så hvordan løser vi problemet? Et alternativ vil være å kreve at alle må identifisere seg med eget navn for å kunne delta. Anonymiteten forsvinner, men debattene blir sannsynligvis mer saklige.
På den andre siden kan man heller ikke si at retten til å være anonym burde fjernes. I noen tilfeller kan anonymitet fungere som et hjelpemiddel for folk som ellers ikke hadde turt å si meningen sin. Flere mener at retten til å være anonym i debatter er viktig for den demokratiske siden av saken. Ytringsfriheten er viktig å ta vare på i alle debattsammenhenger, og muligheten til å være anonym vil føre til mer demokratiske debatter. Flere journalister mener også at frie debatter i deres aviser, vil hjelpe dem til å gjøre journalistikken rikere.
Så i den grad det skal være mulig å være anonym, burde kanskje debatten reguleres på en annen måte. Redaktøren eller andre ansvarlige burde påta seg et visst ansvar for hva som foregår i debatter på deres sider. Dagbladets nettavis har tatt tak i problemet og innført e-postverifisering for sine debatter. Det vil si at alle som ikke er innlogget, men likevel ønsker å delta i debatten, må oppgi gyldig e-postadresse. På denne måten vil de fremdeles kunne være anonyme i debatten, men Dagbladet kan finne ut hvem de er om det skulle bli nødvendig. Og det ser ut til å ha fungert. Debattene som har vært oppe i tiden etter tiltaket ble innført, har vært mye ryddigere og mer kontrollerte enn tidligere.
En tendens i den debattkrigen som nå foregår, er at flere går over til å lese debatter i blogger i stedet for hos de store nettavisene. Den som har bloggen føler gjerne et større personlig ansvar for hva som blir lagt ut i de aktuelle debattene, i motsetning til mange journalister i nettaviser, som bare er ute etter flest mulig treff på sakene sine. Så her må redaktørene på banen for å rydde opp, ellers mister de etter hvert dyktige debattanter. Men det er enklere sagt enn gjort.
Ifølge Redaktør-plakaten har redaktører et ansvar for å legge til rette for frie debatter, uten for mye påvirkning fra deres side. I tillegg har de også ansvar for mediets innhold og hva de formidler. Balansegangen mellom disse to punktene er ikke lett å finne. Kanskje er Dagbladets idé om e-postverifisering en god løsning? Èn ting er hvert fall sikkert, uavhengig av hva nettavisene velger å gjøre, burde folk bli mer bevisste på hva de legger ut på Internett. Det blir som oftest liggende.