24 år gamle Varasha Jacob fra Bergen er vokst opp i en flerspråklig familie. Hun ser på det å kunne kommunisere på flere språk som en stor fordel.
Varasha ble født på Sri Lanka, men kom til Norge da hun var to måneder gammel. Allerede som fireåring behersket hun tre språk: Norsk, engelsk og tamilsk.
– Engelsk og tamilsk var språkene som ble snakket hjemme. Foreldrene mine ville jeg skulle lære engelsk først fordi de mente det var mest nødvendig å kunne, siden gode engelskkunnskaper er nyttig både generelt og akademisk sett. Derfor fikk jeg se mye engelsk barne-TV, i tillegg til at de leste engelske godnatthistorier til meg, forteller Varasha.
Ettersom foreldrene var opptatt av at hun skulle lære engelsk, begynte hun også i en internasjonal barnehage hvor det ble snakket engelsk. Til tross for at de ikke snakket norsk hjemme, var norsk det språket hun hørte mest utenfor hjemmet. Hun lærte seg også norsk ved å kommunisere med de andre barna i barnehagen, ved siden av å lese norske bøker og se norsk barne-TV.
Flerspråklig = mindre intelligent?
Frem til 1960-tallet mente mange forskere at barn som tilegner seg to eller flere språk var mindre intelligente enn dem som bare lærer ett. Nyere forskning peker derimot på det motsatte, og flere studier har vist at flerspråklige barn gjør det bedre på skolen. Det stemmer godt overens med Varashas tilfelle. Fordi hun hadde så gode språkferdigheter, fikk hun begynne et år tidligere på skolen.
– Jeg kunne lese og skrive som tre-fireåring fordi det er da man begynner på skolen på Sri Lanka. Ettersom foreldrene mine er vant til en tidlig skolegang, synes de det var veldig sent å begynne på skolen i en alder av syv. Da jeg var fem år tok jeg derfor en slags eksamen og fikk begynne i førsteklasse tre måneder etter jeg var fylt seks, forteller hun.
Endrer tankespråket
Når Varasha er hjemme, snakker hun som regel engelsk med faren, norsk med broren og tamilsk med moren. Det er heller ikke uvanlig at de blander de tre språkene når de kommuniserer med hverandre.
– Vennene mine ble ofte litt forvirret da de var på besøk hos oss og hørte hvordan vi blandet språkene når vi snakket sammen. For eksempel kunne min mor si: «Violin class ninga skal ikke gå?» – «Skal ikke dere på fiolintimen?».
Videre forteller Varasha at hun har en tendens til å tilpasse tankespråket til den hun kommuniserer med. Når hun snakker tamilsk med kjæresten, tenker hun på tamilsk. Snakker hun norsk med vennene sine derimot, er tankene på norsk.
Stolt av morsmålet
Varasha går nå første året på medisin ved Universitetet i Bergen, og på studiet er hun en av få som skriver alle akademiske tekster på engelsk. Hun forteller at hun i dag er svært takknemlig for at foreldrene fokuserte på å lære henne engelsk fra en tidlig alder.
Ved siden av studiene jobber hun som pleiemedhjelper på Haukeland sykehus, og ved flere anledninger har språkkunnskapene kommet til nytte også i jobbsammenheng.
– Jeg har flere ganger opplevd at det er en fordel å beherske et språk som ikke så veldig mange andre snakker. Tamilske pasienter jeg har møtt føler seg tryggere når de kan formidle sine spørsmål og bekymringer på sitt eget språk. Da kan de kommunisere slik de ønsker, uten å måtte ta til takke med tilnærmede ord, sier hun.
Varasha avslutter med å fortelle at hun er stolt over å kunne morsmålet tamilsk.
– Det tamilske folk har blitt fratatt sitt eget hjemland og er i asyl over hele verden. Språket er det eneste som binder oss sammen som et folk, og det gir oss identitet. Jeg sier ikke at jeg er sri lankisk, jeg sier at jeg er tamil. Tamilere er et av de eldste folkeslag i verden, og tamilsk er også et av de eldste språkene. Jeg er stolt over å kunne morsmålet mitt, uansett hvor integrert jeg er i den vestlige verden. Når jeg er i utlandet og møter en annen tamiler, er det en slags tilknytning der: Vi snakker sammen og hjelper hverandre som om vi kjenner hverandre – alt på grunn av språket. Om jeg en gang får barn, vil jeg gjøre mitt beste for at også de skal kunne lære seg å snakke og skrive alle de 247 bokstavene i det tamilske alfabetet.
Kilder:
Apollon: http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/2_flerspraklighet.html [06.04.14].