Foto: Kjersti Glover
Hvilke kommunikasjonsbarrierer møter du når du som nordmann skal lære kinesiske barn engelsk? Kjersti Glover er for tiden i Kina hvor hun i til sammen 6 mnd. skal jobbe som engelsklærer på en av de lokale skolene. Dette gjør hun via TEFL, eller Teaching English as a Foreign Language, en organisasjon som spesialiserer seg på å lære opp og utplassere engelsklærere til land som ikke har engelsk som morsmål.Kjersti har fått jobb på Beiluyuan barne- og ungdomsskole i Beijing. Her underviser hun en så variert aldersgruppe som 2, 4, 6 og 9 klasse.
Hvilket språk bruker du med elevene?
– Når jeg underviser engelsk bruker jeg utelukkende engelsk, ingen mandarin. Vi blir faktisk frarådet å bruke mandarin når vi snakker med elevene. Det høres kanskje rart ut, siden jeg underviser barn som forstår lite engelsk fra før, men faktum er at skal man lære seg et språk så er det aller beste kun å høre og bruke det språket. Og det er fullt mulig å gjøre seg forstått på et fremmed språk, selv om de man underviser forstår lite fra før.
Kommunikasjonsmetodene varierer òg mye etter de ulike aldersgruppene hun underviser. Med 9. Klasse kan hun prate ganske normalt, så lenge hun unngår vanskelige ord, bruker korte setninger, og snakker i et rolig tempo.
– Jeg lærer noe nytt hver dag. Hver dag er et nytt eksperiment, og jeg må bare fortsette å finne nye læremetoder.
Hvilke kommunikasjonsmetoder har du for de yngre klassetrinnene?
– Først og fremst prøver jeg å bruke enkle setninger. Jeg spør meg selv: hvordan kan jeg kommunisere betydningen av dette ordet på absolutt enklest mulig måte? Jeg skreller så vekk alle unødvendige ord, til jeg står igjen med en enkel setning.
Videre bruker hun en del repetisjon. Hun gjentar de samme enkle setningene som «What’s this?» «This is a …» eller «Repeat after me», osv. Disse kombinerer hun med kroppsspråk slik at elevene raskt skjønner hva de betyr. – Og du vil da kunne bruke de repeterte setningene så mye du vil, og bygge videre på dem med mer kompliserte setninger etterhvert, forklarer hun.
Ellers kan man gjøre mye med intonasjon. – Hvis jeg vil lære elevene et nytt ord, legger jeg overdrevet trykk på nettopp det ordet. Elevene forstår med en gang hva det er du vil kommunisere, og de reagerer som regel ved å repetere det nye ordet.
– Videre kan overraskende mange ord forklares kun ved hjelp av kroppsspråk, eller miming. Siden 2. klasse som regel skal lære seg enkle ord, er miming noe jeg benytter meg av nesten hele tiden.”
– Den enkleste måten å forklare et ord på er å vise et bilde, fortsetter hun. – Dette er et flott hjelpemiddel, fordi elevene assosierer lyden av ordet med noe visuelt. Da er det enkelt ved en senere anledning å repetere ordet ved kun å vise bildet og få elevene til å si ordet på egenhånd.
Tilslutt presiserer hun hvor viktig det er å la elevene komme frem til svarene på egenhånd. – Da vet jeg at de har forstått og lært noe.
Hvordan håndterer du de situasjonene der ingen forstår hva du prøver å kommunisere?
– Jeg pleier som regel å ha flere forklaringsmåter på lur. For eksempel hvis jeg først forklarer noe med ord, og ingen forstår, kan jeg ta frem et bilde istedenfor, eller imitere. Med de yngste elevene er det som oftest ikke et stort problem, men med eldre elever og mer kompliserte ord og uttrykk kan det bli vanskelig. Hvordan forklarer man for eksempel abstrakte begreper som «environment», «ability» eller «faith»? Det er mye planlegging og mye prøving og feiling.”
Du kan lese mer om TEFL og bli med selv her:
http://www.tefl.org.uk/about-us/