Hvorfor finnes det ikke flere kommunikasjonsjobber i landets nest største by?
Som nyutdannet medieviter sendte jeg nylig håpefullt av gårde min aller første jobbsøknad, siktet mot en utlyst kommunikasjonsstilling i bergensområdet. Svarmeldingen jeg mottok noen dager etter at søknadsfristen var utløpt var en smule demotiverende, men etter å ha hørt om erfaringene til tidligere medstudenter, likevel ikke direkte uventet: «Vi takker for din søknad. Du er en av 120 søkere til stillingen». Vel vitende om at nåløyet er trangt i denne bransjen og at det er mange om beinet, er det ikke slik at jeg med min begrensede arbeidserfaring forventer å komme til duk og dekket bord. Jeg regner med at jeg blir nødt til å kjempe litt før drømmejobben blir min. Det hadde likevel hjulpet om det var litt flere kommunikasjonsjobber å søke på i byen mellom de syv fjell.

Når jeg går mine jevnlige runder gjennom stillingsannonsene på alskens søkesider, finner jeg som regel at det er langt mellom stillingene som kan være aktuelle. Et søk på ledige stillinger innen media, informasjon og PR i Hordaland på finn.no gir i skrivende stund 8 treff. Endrer jeg søket til Oslo derimot, er situasjonen en annen. Her er det ledige antallet stillinger 75. Tilsynelatende kryr det av spennende kommunikasjonsjobber i hovedstaden, og som aspirerende kommunikasjonsansatt sitter man lett igjen med inntrykket av at det er i Oslo «det skjer». Er det dermed sagt at man er nødt til å flytte til hovedstaden for å få seg jobb i denne bransjen? Og hvorfor er det slik at det er så mange flere kommunikasjonsjobber i Oslo enn i Bergen?
Bakstreverske bergensere
Det finnes selvsagt logiske forklaringer på hvorfor antallet kommunikasjonsjobber er høyere i Oslo. Departementer og andre statlige institusjoner, i tillegg til en rekke store bedrifter og organisasjoner med tilhørende store kommunikasjonsavdelinger, har tilholdssted i hovedstaden, og dermed er det naturlig at det lyses ut flere stillinger nettopp her. Men i egenskap av å være landets nest største by med et rikt og voksende næringsliv, kan man likevel undre seg over om det ikke er slik at det burde være flere stillinger innenfor kommunikasjonsbransjen også i Bergen.
Dette spørsmålet ble diskutert da Kommunikasjonsforeningens lokallag i Hordaland og Sogn og Fjordane torsdag 20. februar avholdt et møte på The HUB Bergen, hvor kveldens hovedtema var hvordan man kan skape flere spennende kommunikasjonsjobber i bergensregionen. Mens Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus har 2261 medlemmer, har Hordaland og Sogn og Fjordane, landets nest største lokallag, bare 375 medlemmer, og det ble stilt spørsmål ved årsaker til den store forskjellen. En påstand som ble fremmet er at næringslivet i Bergen er preget av gammeldagse tanker og et bakstreversk syn på kommunikasjon, og at bergensbedrifter derfor ikke tør å satse på kommunikasjon som strategisk virkemiddel. Tilstede på møtet var Paul-Christian Rieber, som snakket om om hvorfor det familieeide konsernet GC Rieber, i likhet med en rekke andre privateide bergensbedrifter, ikke har egne kommunikasjonsansatte. Gjennom flere generasjoner har ledelsen i mange bergensbedrifter vært vant til å «klare seg selv» og selv opptre som bedriftens ansikt utad. Det kan dermed virke som om mange har en nedarvet skepsis til å la «striglede» kommunikasjonsansatte, som ikke kjenner bedriften like godt som dem selv, stå for snakkingen.
Verdien av kommunikasjon
Den siste delen av møtet ble satt av til en idémyldring rundt tiltak som kan bidra til å skape flere kommunikasjonsjobber i Vestlandets hovedstad. Her kom man frem til at byens kommunikatører, som ellers arbeider med å synliggjøre bedriften eller organisasjonen de jobber for, også har en jobb å gjøre når det gjelder å synliggjøre verdien av den kompetansen de sitter inne med. Kommunikasjonsansatte må bli flinkere til å tydeliggjøre verdien av strategisk kommunikasjon overfor bedriftene i regionen, og vise dem hvorfor kommunikasjon er et nødvendig virkemiddel for å nå bedriftens mål. Et viktig tiltak er å være tilstede på arenaer hvor næringslivstoppene ferdes for å markedsføre sin egen kompetanse. Vi studenter kan også bidra, for eksempel ved å fremheve verdien av våre faglige kunnskaper i møte med bedrifter på jobbmesser og andre steder.
Dermed er det lov å håpe på at det på sikt vil opprettes flere kommunikasjonsjobber i Bergen. Enn så lenge krysser jeg fingrene for at jeg er så heldig å bli innkalt til intervju, og om så ikke skjer håpe på at det snart vil dukke opp flere spennende stillinger å søke på, slik at jeg slipper å gjøre osloborger av meg.
Kilder:
Kommunikasjon.no: http://www.kommunikasjon.no/Foreningen/lokallag/hordaland-sogn-og-fjordane/aktiviteter/hvordan-kan-vi-skape-flere-spennende-kommunikasjonsjobber-i-bergen [11.03.14].