by:Larm er et nokså forunderlig fenomen. Et godt tiltak for all del – det å promotere unge etablerte artister og å bygge broer mellom landene i den Nordiske halvdel. Men så er det denne bransjen da. Disse flokkdyrene som kun drar på konsertene til de mest hypede artistene. Og da er det heller ikke så rart at de fleste konsertene også får høye terningkast – alt fra firere til seksere.
Dette var min første visitt på by:Larm og forventningene skyhøye. Ettersom jeg har eksamen om tre uker og et hav av pensum som venter på å bli lest, var det med en ambivalent følelse at jeg satt meg på flyet til hovedstaden den 26. februar. Likevel er det vel sunt med et lite avbrekk fra tid til annen? Blant landets hipstere og musikkbransjens ”it-personligheter” stod jeg der. Ett hode lavere enn alle andre. Det er ikke lett å være lav på konsert skal jeg si deg.
Ukens tidligste forelesning i Praktisk Informasjonsarbeid fra 08.15-12.00 tok helt knekken på meg og resulterte i at jeg tok siste t-bane hjem fra by:Larms første festivaldag. Som en frisk og forholdsvis rask 22-åring var dette et lite nederlag, men jeg tenkte at det heller var bedre å lade opp batteriene til torsdagen som også hadde den beste line up-en etter min mening.
Blodfans og viddeblues
Torsdagen startet med et brak da det svenske indiepop-bandet Tussilago entret Sentrum Scene. Dette er musikk som virkelig tar seg bedre ut live fremfor på iPoden. Vokalisten er dessuten broren til Lykke Li. Ganske morsomt. Deretter gikk turen videre til utestedet Crossroads, der jeg fikk sett rockegruppen Death by Unga Bunga sin 30 minutter lange konsert. Ikke et band jeg hører så mye på til vanlig, men live imponerte de stort. Jentegjengen som hadde stilt seg rett foran bandet var dessuten verdt turen alene. Disse jentene, som sannsynligvis også er blant bandets største fanskare, danset som gærninger og dro opp genserne sine for å vise BHene sine til bandmedlemmene. Dette resulterte i at bandet dedikerte sangen ”The Kids Are Up To No Good” til dem. Et lite tips der, altså.
Deretter var det Atlanters tur til å entre scenen. Bandet som spiller viddeblues og som var en av fjorårets store by:Larm-vinnere med tanke på promotering og hyperating. En fantastisk konsert, enkelt sagt. Bortsett fra damene foran meg som kaklet under hele konserten, da. Hvorfor klarer ikke kvinner å holde kjeft under konserter?
hype:Larm
Hjerteslag, et av mine favorittband for tiden, spilte også på torsdagen på utestedet Gamla. Selv hadde jeg sett Hjerteslag live fire ganger allerede, men jeg klarte ikke å dy meg – punkpop-bandet får deg til å trekke på smilebåndet og vrikke på dansefoten. Men så var det bransjefolkene igjen, da. Det virker som om de fører opp lister over de mest hypede artistene og at de derfor må anmelde konserten selv. Man kan ikke gjøre en dårligere jobb enn sidemannen, liksom. Eller? Hjerteslag fikk både femere og seksere trillet etter seg, av alt fra Klassekampen til Dagbladet og P3. Det fortjente de også.
Det at ikke alle konsertene blir anmeldt på by:Larm gir et nokså sjevt bilde av festivalen. Det var ingen som anmeldte Tussilago-konserten, for eksempel. Hjerteslag var en av de som desidert fikk mest ut av by:Larm. De er allerede booket til årets Bergensfest, og oppnår sannsynligvis drømmen sin om å tjene penger på musikken hvert øyeblikk. Førstkommende fredag, den 7. mars på Landmark, har de releasekonsert på Landmark. Virker jeg som tidenes fan hvis jeg drar på min femte Hjerteslag-konsert? Andre navn som markerte seg i pressen var Aurora Aksnes og Emilie Nicolás, som for øvrig var blant jentene som fikk tildelt prisen ”Årets forbilde” på 50 000 kroner hver. Skål for feminismen!
Tom lommebok
Til tross for alle hipsterne, kvinner som ikke klarer å holde kjeft, 50-åringer som så vidt klarer å stå på bena og ikke minst bransjen som tror de er bedre enn alle andre, var det med et tungt hjerte jeg returnerte til Bergen. Heldigvis er det ikke lenge til festivalsommeren, der jeg helt sikkert vil få sjansen til å oppleve flere av årets by:Larm-tryner enda en gang. Før den tid klarer jeg forhåpentligvis å fylle opp lommeboken igjen. Etter x-antall øl-, taxiturer og en altfor dyr flybillett til årets by:Larm er den i skrivende stund rimelig tom.